− Hytta i Ringsakerfjellet er rekreasjon

Fra og med 15. juni i år fikk hver kommune en politikontakt, som del av nærpolitireformen. For mens flere lensmannskontor legges ned en rekke steder, er formålet med politikontakten å jobbe tettere med kommunen for å skape trygge lokalsamfunn. Olaf Heggedal har over 30 års erfaring i politiet, og er i tillegg til å være lensmann nå også politikontakt i Eidskog kommune i Hedmark.

− Hva skal du i ferien?

− Min ferie er å være på hytta i Ringsakerfjellet. Der er det flott turterreng hele året, så her slapper jeg av, går turer og pusler med et eller annet. Det blir også en tur på Tempotreff for veteranmotorsykler i Tylldalen. Vi er en gjeng som med gamle, men fine mopeder som kjører utenfor allfarvei til Tylldalen, med en snartur opp til Røros. Det er en fem dagers tur som vi stortrives med!

− Hva er det beste med sommeren?

− Det er lange lyse kvelder, alt som vokser og gror, fugle- og dyreliv - i det hele tatt alt som hører sommeren til.

− Hvis du skal slappe av skikkelig, hva gjør du da?

− Det å være på hytta er rekreasjon. Nå om sommeren blir det gjerne en ettermiddagslur i hammocken. Men en årlig sydentur senhøstes er også kjærkommen. Ellers blir det TV-titting, særlig sport og nyheter. Noen bøker i året blir det også, særlig eks-kollega Jørn Lier Horst. Han synes jeg er bra.

− Sommermåltid: Hva lager du?

− Jeg er nok litt bortskjemt i matvegen med en kone som er veldig god til å lage mat. Men jeg svelter ikke i hjel foran brødboksen om jeg er alene. Jeg er stort sett altetende, men er veldig glad i jordbær med fløte så det blir stort sett en tallerken hver kveld. Ellers ser jeg fram til høsten med fårikål, lutefisk og rakfisk, selvfølgelig med det som hører til.

− Hva tar du med deg til en øde øy?

− På en øde øy vil jeg foruten kona, ha med DAB+ radio og en kikkert så jeg kan se etter redningsbåter som kan ta meg hjem.

− Politiet er under store endringer, hva synes du er vanskeligst?

− Det er sikkert mange som er uenig med meg, men jeg synes det er trist at vi generalister fra lensmannskontorene er et utdøende rase. Lensmannskontorene var en institusjon hvor folk kom de merkeligste spørsmål og problemer. Og gjaldt det forhold som hørte inn under andre etater, så kjente vi personer der, og hadde telefonnumrene til dem. Det var viktig at publikum gikk ut med et svar de var fornøyd med. I dag er offentlige etater blitt større og sentralisert, og sikkert med bedre kompetanse. Men femsifrede telefonnumre og deretter flere tastevalg irriterer nok mange. Et eksempel er en dame som kom til meg for noen år siden. Jeg kjente henne fra mange år tilbake da hun bodde i kommunen. Men så flyttet hun utenlands noen år, for så å flytte tilbake til kommunen. Hun var nå enslig og hadde ikke førerkort. I henhold til folkeregisteret måtte hun møte personlig på Hamar. En strekning på 12 mil, og med én bussavgang per dag. Jeg ringte folkeregisteret for henne, og lurte på om det klarte seg at hun møtte på lensmannskontoret og at jeg visste hun hadde bodd her tidligere. Selvfølgelig fikk jeg avslag, hun måtte pent møte personlig. Jeg er redd det etter hvert kan bli flere slike "skott" mellom offentlige etater, og også internt i Politiet.

− Og hva har du tro på?

− Det er tre ting. Jeg begynte som aspirant på Møllergata 19 i april 1978, jobbet i Oslo fram til 1986, et halvannet år i UP og nå 31 ved lensmannskontoret i Eidskog. Uansett hvor jeg har jobbet, så har det vært et veldig godt arbeidsmiljø og samhold, så det tror jeg alltid vil eksistere og er alfa omega for å kunne utføre en god jobb. Et godt arbeidsmiljø tror jeg bidrar til å gjøre hverandre gode. Så har jeg tro på de unge. Det er så godt å se de unge og nyutdannede, de som er så heldige og får jobb da, som viser stort engasjement, de er positive og, ikke minst nysgjerrige i jobben. Og så man en ha tro på at politikerne "våkner" og tilfører ressurser i politiet og at alle nyutdannede får jobb - det er bruk for alle. Jeg vet om flere motiverte som ikke får jobb i politietaten, men som jobber i for eksempel taxfree'n på Gardermoen, i fengsler og lignende.

− Hvilken hendelsen i jobben din kommer du aldri til å glemme?

− Det har vært mange hendelser opp gjennom årene, og de tyngste har nok vært der barn eller eldre har vært involvert. Det å meddele en intetanende mor at hennes barn på 4-5 år var omkommet under tragiske omstendigheter var tungt. En annen uheldig omstendighet var når jeg og organisten i bygda var i idrettslagets valgkomite. Det var en særdeles uheldig kombinasjon. Vi reiste rundt for å verve folk til idrettslaget, men mange hadde helt andre tanker i hodet da de ble møtt av lensmannen og en fra kirka.

− Til slutt en sommerhilsen; Hva vil du si til kollegene dine?

− Jeg ønsker alle kolleger, både politi- og sivilt ansatte fortsatt en god sommer! Ta vare på hverandre og gi ditt bidrag for et godt arbeidsmiljø. Det er viktig i disse tider hvor etaten preges av omstilling i form av nedleggelser, flytting av personell, arbeidssted, oppgaver, og som for en del medfører lengre arbeidsvei.