Hvordan er det egentlig å være leder i politiet i dag?

I diskusjonen omkring dårlig ledelse syntes det som at et viktig element ikke er tatt med i betrakting. Ledelse er så mangt, hvilke deler av ledelsen i politiet svikter?

Publisert Sist oppdatert

Stortinget vedtok for kort tid siden den største omleggingen av politiet gjennom tidende. Nå er ballen sparket over til politidirektør Odd Reidar Humlegård, som skal gjennomføre omstillingen og sørge for at det kommer et bedre politi ut i andre enden. På veien er lederne i politiet de fremste endringsagentene på laget. Politidirektøren er helt avhengig av dem for at han skal lykkes med det arbeidet som er igangsatt.

I mitt tillitsmannsverv som leder av Politiets Fellesforbunds politiledere er jeg så heldig at jeg får reise rundt til de ulike politidistriktene og møte dyktige, dedikerte og engasjerte ledermedlemmer. Temaer som opptar lederne for tiden er, naturligvis, omstilling og hvordan en som leder både kan, og skal bidra inn i endringsprosessene. Dette i seg selv er en krevende øvelse for ledere.

I tillegg er lederne opptatt av det stadige fokuset på holdning, kultur og ledelse i politiet og den økonomiske situasjonen ute i distriktene. Begge, både hver for seg, og i særdeleshet sammen, fremmer ikke utøvelse av god ledelse.

Fokuset på dårlig ledelse har vært en føljetong etter at 22.7-kommisjonen la frem sin rapport.

I diskusjonen omkring dårlig ledelse syntes det som at et viktig element ikke er tatt med i betrakting. Ledelse er så mangt, hvilke deler av ledelsen i politiet svikter?

Det er mange faktorer som kobles mot god ledelse politiet scorer høyt på. Medarbeiderne rapporterer i undersøkelser at de trives på jobben. Faktum er at sykefraværet er svært lavt. Da må jo lederne gjøre noe rett? Stramme budsjetter holdes, det regnes som god ledelse i Politidirektoratet. Tillitsmålinger viser at publikum generelt har svært god tillit til politiet over store deler av landet. Det tyder også på god ledelse. Samtidig er det mange politimestere som leverer gode resultater på det man blir målt på.

Ledelse i politiet er som i andre virksomheter komplekst og utøves på ulike nivåer. Jeg savner debatten som sier noe mer konkret om på hvilke nivå i politiet er det dårlig ledelse. Er det på det taktiske, operasjonelle eller det strategiske nivået?

De økonomiske rammene til alle politidistriktene er lavere enn de noen gang har vært. Penger er holdt tilbake i Politidirektoratet for å kunne gjennomføre det store omstillingsarbeidet. I tillegg til rene kroner og ører er det et førtitall ansatte ute i etaten som er beordret inn til Politidirektoratet for å gjøre en jobb der. Distriktene som avgir disse personene, får ikke økonomisk kompensasjon for å ansatte en vikar i beordringsperioden. Dermed blir det enda mer jobb på dem som er igjen, og som allerede har fullt opp av saker på pulten.

Politidistriktene har fått tildelt penger til å ansette flere politifolk. Politidirektoratet sier at det viktigste å prioritere i første fase av reformen er å fortsette bemanningsveksten for å kunne levere bedre tjeneste til publikum. Flere distrikter mener likevel at de ikke har råd til å ansette disse. Jeg kjenner til distrikter som har tatt kontakt med Politidirektoratet for å takke nei til stillingene. Hvorfor gjør de dette? Fordi de vet at dersom det ikke er ansatt folk i de nye stillingene i løpet av året, vil distriktet få kutt i budsjett neste driftsår.

Hva med de distriktene som lojalt følger opp og ansetter, selv når økonomien strengt tatt ikke tillater det? Det blir mindre penger til drift. Hvordan kommer dette til syne? Dette kommer til syne ved det mange distrikt opplever nå, det er ikke råd til å kjøpe utrykningskjøretøyer. Disse bilene skal tåle høy fart, samtidig som de blir tunge på grunn av alt det politioperative utstyret som skal med.

Dermed stilles det spesielle krav.

Jeg er kjent med at i mange distrikter er bilparken så dårlig at nabodistriktene blir spurt om hjelp. Hva når verneombudene virkelig våkner opp og legger ned bruksforbud på biler som de med all rett kan gjøre? En må ta innover seg at noe av det mest risikofylte politiet gjør er nettopp utrykningskjøring. Det skulle da bare mangle om dette ikke skjedde ved bruk av godkjente kjøretøy.

Da er vi tilbake til hva god ledelse egentlig er: Hvilken politimester vil stå frem i media og si at liv gikk dessverre tapt for vi hadde ikke biler egnet for høye hastigheter? Hvilken politimester vil stå frem i media når resultatene ikke er tilfredsstillende fordi ressursene uteblir? Er det god ledelse ikke å utruste mannskapene med biler slik at de kan ivareta samfunnsoppdraget? Er det god ledelse av etaten når stillinger deles ut, men distriktene i realiteten likevel ikke har nok penger til å ansette?

Pengene til omorganiseringen må tas fra et sted. I denne sammenheng er det politidistriktene som blir skadelidende ved at de ikke klarer å løse samfunnsoppdraget.

Gevinstene skal komme mot 2020. Hvor store gevinster forventes å kunne tas ut om 4-5 år når det i denne perioden ikke er ressurser til å vedlikeholde og skifte ut biler eller ansette nok folk? En leder av en etterforskningsenhet sa forleden med stort engasjement: jeg trenger ikke flere av disse tiltakene – jeg trenger mannskap til å gjøre jobben!

For å fullføre listen med utfordringer for ledere må det også nevnes midler til å drive frem en omorganisering. Slik situasjonen er i dag er vi ikke kjent med at det er satt av penger til blant annet utjevning av lønnsforskjeller som vil oppstå i de nye store distriktene for ivaretakelse av de samme arbeidsoppgavene.

Det som nå er i ferd med å skje er at i stedet for å smøre maskineriet (les ytre etat) med midler, strøs det stadig litt grus som tapper motivasjon og engasjementet fra dyktige ledere på ulike nivåer i deres bidrag til å løse samfunnsoppdraget. Hvem er den endelige taperen? Det er publikum, som ikke får polititjenester på det nivået de burde kunne kreve.

Lill Heidi Tinholt, Leder Politiets Fellesforbund politilederne
Powered by Labrador CMS