Hvor er arbeids­giveransvaret?

Det er i dag ingen rutiner for hvordan en politisjef skal forholde seg til en ansatt som blir anmeldt og satt under etterforskning.

Det å være politisjef og arbeidsgiver blir for enkelte en komplisert øvelse når en av de ansatte blir anmeldt. I frykt for å bli beskyldt for å dekke over ulovligheter fra ansatte, griper mange politiarbeidsgivere lettere tak i politirollen mer enn arbeidsgiverrollen.

- I politiet er det Akan opplegg for de som har rusproblemer. Vi har kollegastøtte når vi har vært utsatt for belastende opplevelser og det er rutiner for å følge opp ansatte som er sykemeldt. Men det er ingen rutiner i politiet for å ivareta en kollega og en ansatt som blir anmeldt og mistenkt for en straffbar handling utført i arbeidstiden. Det var politiet, ikke bare meg som var under etterforsking. Da blir det urimelig at kun jeg selv skal stå personlig ansvarlig for å ha utført en tjenestehandling, sier en politimann, som ønsker å være anonym. Han mener politiet burde innarbeide rutiner for å ivareta den som har representert politiet ute på vanskelige oppdrag og som blir etterforsket. Ikke for å forsvare, men for å håndtere arbeidsgiveransvaret som innebærer omsorg, støtte, mulighet for omplassering under etterforskningen og ikke minst dekke utgifter til advokat.

- Følelsen av å bli stående alene i en utsatt posisjon er ikke god. Det hadde vært godt om jeg hadde følt medmenneskelig støtte og interesse fra arbeidsgiver når man har gjort en jobb. Og samtidig fått opplyst at man får dekket advokatbistand under avhør hos Spesialenheten. Politiarbeidsgiveren skal ikke være politi i slike saker, bare arbeidsgiver. Politirollen er det Spesialenheten ivaretar, sier politibetjenten

Behovsprøvd advokatbistand?

- Vi har allerede diskutert med organisasjonene lokalt om og i tilfelle i hvilke saker det kan være aktuelt for politidistriktet å gå inn og dekke utgifter til advokatbistand. Foreløpig har vi diskutert behovsprøvd bistand i saker der det er åpenbart at tjenestemannen har gjort en tjenestehandling. Men vi har ennå en vei å gå før vi konkluderer, sier politimester Tormod Bakke i Hedmark politidistrikt. I samme politidistrikt som politimannen jobber.

Bakke vil ikke gå inn på en ordning hvor det gis carte blank til å dekke advokatutgifter i alle saker.

- For det første er det en del anmeldelser som er bare tøv. Og det vil heller ikke være aktuelt med økonomisk støtte i saker der en tjenestemann er mistenkt for lovbrudd knyttet til handlinger som ikke er i nærheten av den jobben man skal gjøre, sier Bakke. I 2009 behandlet Spesialenheten 11 saker som gjaldt ansatte i Hedmark. Ingen av sakene endte med positiv påtaleavgjørelse eller at det ble uttrykt behov for administrativ oppfølgning.

- Det tyder på at det jobbes bra av våre tjenestemenn, sier Bakke.

Når det gjelder arbeidsgiveransvaret i forhold til tjenestemens om blir satt under etterforskning mener Bakke at enhver sak må vurderes spesielt.

- Der man skjønner at etterforskningen er en belastning ut over det ordinære, burde Kollegastøtteordningen, eller nærmeste arbeidsgiver, sørge for å ivareta personlig oppfølging. Samtidig må man som polititjenestemann regne med å tåle noe belastning som følge av anmeldelser av forskjellige årsaker. Vi må rett og slett leve med at det er en yrkesrisiko som politimann å bli anmeldt, sier Bakke. Som samtidig fremhever at opprettelsen av Spesialenheten for politisaker har vært et stort fremskritt.

­- Etter mitt syn har de fått en brukbar tillit ute i samfunnet. Den årlige støyen med at mange av anmeldelsene mot polititjenestemenn blir henlagt har stilnet, konstaterer Bakke.

Pod har åpnet for å ta advokatregning

Hos Politidirektoratet får Politiforum opplyst at det i rundskriv G-83/97 er beskrevne rutiner for ivaretakelse av politiansatte ved etterforskning både gjennom refunderte utgifter og gjennom kollegastøtteordningen.

Politimesteren, eller eventuelt sjefen for vedkommende særorgan, kan etter en konkret vurdering refundere utgifter til bistand med inntil kr. 10 000,- Forutsetningen for dette er at det blir satt i verk etterforskning mot en embets- eller tjenestemann med bakgrunn i pliktmessige tjenestehandlinger, som har resultert i alvorlig personskade eller dødsfall. Dette gjelder også der vedkommende opptrer som vitne i saken, når etterforskningen retter seg mot ham/henne.

Forutsetningene for slik støtte er at vilkårene for oppnevning av forsvarer etter straffeprosessloven ikke foreligger. Det må heller ikke foreligge interessemotsetninger mellom vedkommende embets- eller tjenestemann og det offentlige/arbeidsgiver.

For øvrig har embets- og tjenestemenn i politiet rett til oppnevning av forsvarer på vanlig måte i henhold til straffeprosessloven.

Ofte er det nettopp i situasjoner hvor det vil være nødvendig å holde de involverte tjenestemenn atskilt, at behovet for hjelp og støtte til å mestre og bearbeide krise- og stressituasjoner er størst. Riksadvokaten har i rundskriv 3/2006 sagt at dersom etterforskningen ikke vil lide skade, bør en tjenestemanns ønske om kollegastøtte imøtekommes. Kollegastøtten kan tillates å være tilstede under avhør, men har ingen aktiv rolle under avhøret.

Til toppen