Hvem taper tillit - politiet eller justisministeren?

Justisminister Knut Storberget har blitt svært så opptatt av politiets troverdighet, og kritiserer Politiets Fellesforbund (PF) for arbeidet fagforeningen gjør.

PF har lenge jobbet for å sikre at politiet har god tillit ute hos befolkningen. Det gjøres først og fremst ved å sørge for at politiet består av ansatte med en integritet og holdninger som inngir til tillit. Da må politiet rekruttere de beste som passer til dette krevende yrket.

I 1984 ble det tatt opp 123 elever, det var rundt 2400 søkere. I år skal det tas opp 552 elever, det var rundt 2000 søkere. I 1984 var det knapt noen som strøk på eksamen. I fjor var det 94 studenter som strøk samtidig som Politihøgskolen så seg nødt til å ta opp 69 studenter under minstekravet.

Samtidig ser vi at Spesialenheten for politisaker involveres i saker som på ingen måte er forenlig med det å jobbe i politiet. Vi ser folk i politiuniform bli dømt for å laste ned barneporno, for å stjele og for å bruke narkotika - bare for å nevne noe.

Politioverbetjent Dagfinn Torstveit er inne på noe helt vesentlig i et intervju i denne utgaven. Han frykter for hva slags folk som etter hvert finner veien inn i de blå politiskjortene. Hva slags folk vil vi skal hjelpe befolkningen i noen av de mest sårbare og krevende situasjoner i livet? Torstveit har tatt flere politioppdrag under andre himmelstrøk, og har erfaring med politi som har hatt en moralsk standard og etikkutøvelse som er fjernt fra det vi ønsker i norsk politi.

Arbeidet som PF er i gang med har langt mer langsiktige tanker enn det justisministeren vil se. Kravet om et eget risikotillegg og frie forhandlinger knyttet til ytterligere helseskadelige unntak fra arbeidsmiljøloven handler om mye mer enn en kortsiktig økning i hva politiansatte skal få utbetalt på lønnsslippen.

Det handler om hva slags folk samfunnet ønsker skal kle seg i de blå uniformsskjortene. Det handler om hva slags folk som skal møte voldtektsofre, hvem som skal komme hjem til deg når innbruddstyvene har invadert ditt hjem, hvem samfunnet kan betro statshemmeligheter og hvem samfunnet kan sette inn i de mest kritiske situasjoner med fare for eget liv.

Hvis ikke politilønna avspeiler dette, er jeg redd Torstveits frykt blir til virkelighet. Da er tilliten til politiet tapt. Det vil være samfunnet som taper på at man får et politi ingen ønsker, ikke de dyktige politiansatte. De beste finner seg bedre betalte yrker.

Krimoffer som salderingspost

Kriminalitetsofre er en svak pressgruppe. Hver enkelt har mer enn nok med egne problemer for å komme videre i livet etter å ha blitt utsatt for livsinnvaderende kriminalitet. De som i morgen er rammet av konsekvensene av dagens kriminalpolitikk vet ikke at de i dag burde stått på barrikadene. Derfor blir kriminalpolitikken en salderingspost. Det finnes ikke pressgrupper som har ressurser til å stå sammen. For de vet ikke hva som rammer.

Til toppen