Hvem er jokerne på søkerlisten?

Hvem er jokerne på søkerlisten?

Det er ingen grunn til å tro at Frank Underwood vandrer i korridorene på Politidirektoratet, men det er likevel spenning knyttet til hvem som skjuler seg bak «unntatt offentlighet».

De endelige søkerlistene til politimesterstillingene er offentliggjort. Ti av de 60 skal være med på å lede politiet inn i en ny æra.

Det har tidligere blitt ytret bekymring for at toppstillingene i politiet tiltrekker seg så få søkere, til det som burde vært en særdeles attraktiv jobb.

Da søknadsfristen ble utvidet til 30. september sa HR-direktør Karin Aslaksen at POD hadde fått inn «søknader fra mange svært gode og spennende kandidater». Men når de så på den totale søkerbunken, skulle de ønske at de hadde et enda bredere og mer sammensatt rekrutteringsgrunnlag på plass.

I politidistrikt Sør-Vest er det én søker, riktignok med god skussmål, men det er tynt. I andre distrikter er det like mange søkere som det er farger i en kortstokk. Og det er heller ingen hemmelighet at det er søkere på listen som bør være uaktuelle for jobben. Korthuset som nå skal bygges står ikke som støpt.

Etter den utvidede fristen løp ut var det kommet til 15 nye søknader, mens to var trukket. I de nye søkerlistene til politimesterstillingene er fire av 60 søknader unntatt offentlighet. Da de foreløpige listene ble lagt ut tidligere var det fem, men én ukjent kvinne i Trøndelag har trukket søknaden sin. I tillegg har politimester i Gudbrandsdalen, Arne Hammersmark, trukket sin søknad til jobben i Innlandet.

Da står det igjen fire ukjente menn i politidistriktene Sør-Øst, Innlandet, Øst og Møre og Romsdal.

Er disse jokerne som tar siste stikk i politimesterkabalen?

De hemmelige kandidatene

Hovedregelen om offentlighet i søkerlister er hjemlet i Offentleglova § 25, annet ledd, og sier at offentlige søkerlister skal være åpne. Unntak kan likevel gjøres om personen selv ber om anonymitet. Dette må igjen vurderes mot den offentlige interessen knyttet til stillingen og hva som er grunnen til ønsket om å bli unntatt offentlighet.

– Politimester er en av de stillingene det knytter seg stor interesse til, og terskelen for å bli unntatt offentlighet bør settes høyt i dette tilfellet, sier juridisk rådgiver Kristine Foss i Norsk Presseforbund.

Forarbeidene til loven nevner departementsråd, direktør eller leder for statlige direktorater eller uavhengige organer, fylkesmann eller rådmann i kommunene som eksempler på stillinger som det knytter seg stor allmenn interesse til.

– Det er vår klare oppfattelse at søkere blir unntatt for lett på offentlige søkerlister, sier Foss.

Politiforum prøvde å få svar fra Politidirektoratet om hva som var grunnen til at det var enkelte som var unntatt offentlighet, men de svarte at «Politidirektoratet har mottatt søknadene og vurdert at begrunnelsene godkjennes, men har ikke anledning til å gå inn i det konkrete beslutningsgrunnlaget».

POD ville heller ikke svare på hvem de fire anonyme søkerne faktisk er - naturlig nok. Kortene holdes tett til brystet.

Det er kun tiden som vil vise hvem som blir sittende med esset og politimesterjobbene. Bildet er manipulert.
Det er kun tiden som vil vise hvem som blir sittende med esset og politimesterjobbene. Bildet er manipulert.

Næringsdrivende?

Kravet om at det skal særlige grunner til for å imøtekomme anonymitet innebærer at det generelle ubehaget en søker vil kunne oppleve ved at det blir kjent at hun eller han har søkt en stilling ikke vil være nok.

– Hvis de som søker på en slik stilling ikke forstår at det er en styrke å stå på offentlige søkerlister kan det reise spørsmål om kandidaten er rett person for en stilling med særlig allmenn interesse, sier Foss.

Det må foreligge spesielle omstendigheter og påvises at innsyn og offentlighet vil kunne føre til konkrete skader eller ulemper for søkeren. Kjernen i dette handler om selvstendig næringsdrivende som vil kunne tape kunder på at bedriften kan bli lagt ned. At det er åpnet for at ledere i offentlige ledende posisjoner blir unntatt fordi det kan skape uro i en organisasjon er det større tvil om er korrekt. Da er det hensyn til det offentlige og ikke personen som legges til grunn.

Gitt de andre navnene på listen som holder lederposisjoner, stort sett i det offentlige, er det grunn til å tro at det er kandidater fra det private som kun oppgis med kjønn på søkerlisten. Men hvem det faktisk er kommer nok ikke til å bli kjent før kabalen er lagt - kanskje ikke en gang da.

Til toppen