BEDRE RUSTET: I år har politiet har fått tre splitter nye og topp moderne helikoptre. Freddy Rotseth, seksjonsleder for helikoptertjenesten, mener Politi-Norge er vesentlig bedre rustet i dag enn man var som et samlet politikorps 22. juli 2011.
BEDRE RUSTET: I år har politiet har fått tre splitter nye og topp moderne helikoptre. Freddy Rotseth, seksjonsleder for helikoptertjenesten, mener Politi-Norge er vesentlig bedre rustet i dag enn man var som et samlet politikorps 22. juli 2011. (Sverre Chr. Jarild)

Høytflyvende beredskap

Med en rekkevidde på 250 nautiske mil og løftekapasitet på 750 kilo, er politiets nye helikoptre klare til å bistå i alt fra leteaksjoner til skarpe oppdrag, og i det daglige politiarbeidet.

Mandag 7. oktober, klokken 10.10 kjører en stjålet hvit Mitsubishi gjennom Hønefoss på Riksvei 35. UP-patruljen forsøker å stanse den for kontroll, men mannen i 40-årene bak rattet stanser ikke. I stedet trykker han gasspedalen i bunn, og bilen går i høy hastighet i retning Sandaker.

UP legger seg på hjul, men Mitsubishien kjører fra politiet. Flere patruljer blir tilkalt, men hver gang de får bilen i sikte, raser den av gårde i en slik fart at politiet ikke får stanset den.

På et tidspunkt forsøker føreren også å kjøre ned en politimann som er ute til fots. Da er grensen for lengst overtrådt. Operasjonsleder Arild Alfheim, ved Sør-Øst politidistrikt, ber om å få sette inn politihelikoptret.

– På dette tidspunktet var helikoptertjenesten allerede varslet, men ikke rekvirert ennå. Men når han hadde vist en slik kjøreatferd, med vilje og evne til å kjøre på politiet, og med fare for tredjeperson og publikum, ble helikoptret rekvirert, sier Alfheim.

– Uvurderlig hjelp

Det er et toppmoderne politihelikopter som tar av fra Gardermoen denne dagen. De nye helikoptrene ble flydd til Norge fra Italia 4. juni, og siden i sommer har de vært i politiets tjeneste. Nå setter det kursen i retningen hvor operasjonssentralen tror bilen kan ha tatt veien. Fra lufta skimter de snart den hvite Mitsubishien langs Randsfjorden.

Mens helikoptertjenesten følger bilen, samhandler de med ressurser fra Innlandet og Sør-Øst politidistrikt, som legger ut spikermatte lenger fremme. Dermed tar villmannskjøringen slutt idet dekk møter spikermatte.

– Føreren ble pågrepet uten dramatikk, forteller Alfheim, og legger til at det var et svært godt samarbeid med politihelikoptret fra de ble varslet til gjerningsmannen ble pågrepet.

– Politihelikopteret er til uvurderlig hjelp i saker som dette her. Med forfølgelse av biler på dagtid, hvor det er mange andre ute, kan det medføre fare for publikum. Da kan politihelikoptret bidra til en bedre oppdragsløsning, uten fare for publikum, politiet eller materielle skader, sier Alfheim.

Han legger til at helikopteret også er svært godt å ha i lete- og redningsaksjoner.

– Det kan være operative skarpe situasjoner hvor helikopteret bidrar til en god oppdragsløsning, som vi ikke ville klart å få til ellers, sier Alfheim.

KONSENTRERT: Lasse Iversen, avsnittsleder for systemoperatørene, følger med på skjermene inne på OPS-rommet. Vakthavende crew bruker mye tid på å monitorere været. Foto: Sverre Chr. Jarild

Venter på flyvær

Det er 8. oktober og høstens første snøfall på Oslo lufthavn. Tåka har lagt seg som et teppe over området, som den ofte gjør på Gardermoen. Nå ligger den så lavt at det ikke er mulig å få øye på toppen av kontrolltårnet.

– Vi kan dessverre ikke lette i dag, med denne tåken, forklarer Freddy Rotseth, seksjonsleder for helikoptertjenesten.

At værgudene ikke spiller på lag, er det ikke så mye å gjøre med. Sånn er det å bo i Norge.

Freddy Rotseth, leder for helikoptertjenesten.

– Vi bor på den nordlige halvkule, og været endrer seg relativt raskt. Da må vi ta en vurdering fra oppdrag til oppdrag og se hvordan været er. Mye av tiden bruker vakthavende crew til å monitorere været, og de samarbeider tett med lufttrafikktjenesten. På den tiden av året som vi nærmer oss nå, før vinteren setter seg, må vi kansellere en del oppdrag som kommer inn, sier han.

Politiet skal ofte benytte seg av sensorer når de flyr med helikoptrene, og de er dermed avhengig av fri sikt til bakken for å kunne nyttiggjøre sensorutrustningen. Skal man bare frakte noen, kan man imidlertid ha dårligere sikt.

– Det er forskjeller her. Hvis vi skal gjøre en politijobb med kameraet vårt, er det ikke alltid hensiktsmessig å reise ut og fly i dårlig vær, forklarer Rotseth.

Teknisk tilgjengelighet

I juni i år var to nye politihelikoptre på plass i Norge. 18. oktober ankom det tredje, etter en lang flytur fra Leonardo-fabrikken i Italia. Fortsatt er ett gammelt helikopter i bruk, men 85 prosent av dagens oppdrag løses med de nye flymaskinene, som er av typen AW169.

– Så langt har vi flydd cirka 450 timer med de nye helikoptrene, sier Rotseth.

Fra 1. januar 2020 skal kun de nye helikoptrene flys.

– Da skal politiet ha ett helikopter tilgjengelig 24 timer i døgnet, og fra første juli neste år skal vi kunne bruke to maskiner døgnet rundt – én til observasjon og én til transport. Den tredje vil gå som en back-up og brukes til trening.

INN PÅ OMRÅDET: Fra neste år skal de nye helikoptrene ta av fra beredskapssenteret på Taraldrud. Der er det forhåpentligvis mindre tåke enn det kan være på Gardermoen. Foto: Sverre Chr. Jarild

Selv om helikoptrene er nye, skal de inn til service til faste tider. Derfor er tre flymaskiner nødvendig. Rotseth forklarer at det de blant annet har kjøpt, er teknisk tilgjengelighet gjennom en tolvmånedersperiode.

Uavhengig av vær og lignende skal to av helikoptrene kunne være oppe og fly 98 prosent av tiden, mens det tredje skal være teknisk tilgjengelig 35 prosent av tiden.

Beredskapssenter

Fra neste høst skal helikoptrene stå på det nye nasjonale beredskapssenteret på Taraldrud i Ski kommune. Der er det forhåpentligvis mindre tåke – og i tillegg vil man spare litt tid ved at man ikke trenger klarsignal fra et flytårn før man kan lette.

– Nå er vi inne på et regulert område hvor tårnet bestemmer all trafikk. På Taraldrud kan vi ta av i det øyeblikket vi har behov for det. Det blir en stor fordel, sier Lasse Iversen, avsnittsleder for systemoperatørene.

– Men vi har et veldig godt samarbeid med lufttrafikktjenesten på Gardermoen. Så hvis det haster, får vi prioritet. Det er en gjensidig tillit – hvor de vet at vi gjør det vi skal og at vi ikke forstyrrer flytrafikken unødvendig, sier Rotseth.

Klarsignalet for Norges tre nye politihelikoptre kom på sensommeren 2016. Ett år senere, i august 2017, ble kontrakten med den italienske leverandøren Leonardo signert. Og ytterligere ett år etter, 4. juni i år, kunne de to første helikoptrene begi seg ut på sin ferd fra Italia til Norge, for deretter å presenteres med pomp og prakt på Gardermoen. 

Foto: Sverre Chr. Jarild

– Vesentlig bedre rustet

At Norge nå har fått tre splitter nye politihelikoptre, må sees i sammenheng med byggingen og etableringen av et nasjonalt beredskapssenter på Taraldrud, hvor helikoptertjenesten skal samlokaliseres med bombegruppa, beredskapstroppen og krise- og gisselforhandlerne.

Hovedgrunnen til anskaffelsen er at flymaskinene politiet hadde, begynte å bli veldig gamle.

– Det var godt brukte flymaskiner som måtte byttes. Det er en tendens i staten til at man har ting til det blir gammelt, og så får man noe helt toppmoderne, og så blir det gammelt igjen, sier Iversen. 

Jeg mener at Politi-Norge er vesentlig bedre rustet i dag enn vi var som et samlet politikorps 22. juli 2011.

Freddy Rotseth, leder for helikoptertjenesten

Anskaffelsen av nye helikoptre henger også sammen med terrorangrepet 22. juli 2011 – fordi man da fikk et annet fokus på beredskap, ifølge Rotseth. 

– Mye av reformen til politiet skjøt fart etter 22. juli. Man ønsket å se på totalen. Politihelikopteret var ikke i spill tidlig 22. juli, og kom først ut på kvelden. Vi skal være forsiktige med å si at vi ville utgjort en forskjell, men det var i alle fall et verktøy som ikke var gripbart på det tidspunktet. Men der har det vært skrevet og sagt mye, og jeg ser ingen grunn til å kommentere det ytterligere, sier seksjonslederen, som mener det har blitt gjort et betydelig arbeid i politiet knyttet til beredskap.

– Jeg mener at Politi-Norge er vesentlig bedre rustet i dag enn vi var som et samlet politikorps 22. juli 2011, sier Rotseth.

Øvelse i myra

14. oktober er flyplassen tåkefri, og høstsola trenger nesten gjennom skydekket. Flyværet er det pilot Lars Ribe-Aakre kaller «helt topp» – med perfekte vindforhold.

Inne i helikopteret er det god plass når man bare er fem stykker om bord. De nye helikoptrene er i stand til å løfte 750 kilo og er sertifisert for totalt ti personer, inklusiv flybesetningen. Helikoptertjenesten kommer til å ta utgangspunkt i seks personer i kabinen, selv om muligheten for åtte er der.

– Det avstemmes med hvilke personer som er gripbare raskt – og med totalvekten. I luftfarten handler mye om vekt. Så vi kommer til å regne 115 kilo per mann bak, de vi skal frakte med verneutstyr, og 60 kilo til ekstra utstyr. Selv om de nye flymaskinene er vesentlig større enn de vi har hatt, er de fortsatt ikke kjempestore, og det er ikke ubegrenset med plass om bord, sier Rotseth.

Pilot Ribe-Aakre og systemoperatørene Elisabeth Brattland og Morten Svihus gjør seg klare til takeoff. Brattland går over sjekklisten, og Ribe-Aakre bekrefter at alt er i orden. Helikopteret vibrerer godt, bakken forsvinner under det, og snart svever mannskapet på tre over skogene og jordbruksområdene rundt flyplassen.

VELLYKKET UTLANDING: Pilot Lars Ribe-Aakre og systemoperatør Morten Svihus har sørget for å lande helikopteret på den tørreste delen av myra. Her gjør Svihus seg klar til å gå av, mens Ribe-Aakre og systemoperatør Elisabeth Brattland tar helikopteret opp i lufta igjen. Foto: Sverre Chr. Jarild

Dagens destinasjon er en våt myr rett vest for Harestua i Lunner kommune. Her skal Ribe Aakre, Brattland og Svihus øve seg på to utlandinger, hvor de setter av og plukker opp folk, og undersøker landingsstedet i forkant.

– Vi må for eksempel passe på at vi flyr inn fra riktig side med tanke på vinden, forklarer Ribe-Aakre.

I tillegg må de tenke på hvordan underlaget er. Er det landbart, eller er det for bløtt? Er det folk, dyr eller andre hindringer der? Hvordan er mulighetene for å avbryte en landing, og i hvilken retning går man da?

Rotorbladene må man også ta hensyn til.

– Med de små, gamle maskinene var det å få et rotorblad i hodet ikke et tema, men det kan faktisk skje med de nye. De er litt lavere foran, sier piloten.

Fra Golf til Tesla

Kravet til helikoptertjenesten er at de skal videreføre dagens oppdrag – det de har gjort i 16 år – nemlig å være politiets øyne i lufta.

– Mye av utfordringen til politiet i dag, er å lokalisere. Hvor skjer det og hva skjer? Da er bruken av helikopter, når forholdene for å fly er til stede, veldig nyttig, for det gir innsatspersonell på bakken en helt annen situasjonsforståelse, forteller seksjonsleder Rotseth.

OVERBLIKK: Systemoperatør Morten Svihus åpner døra mens helikopteret ennå er et godt stykke over bakken – for å kunne rekognosere landingsstedet. Foto: Sverre Chr. Jarild

Den store forskjellen nå er at politiet også vil kunne drive transport i mye større grad. De nye helikoptrene har mer løftekapasitet enn de gamle, og man vil kunne ha med passasjerer. De kan også fly lenger.

Flytiden på de gamle var i underkant av to timer, mens de nye kan fly tre og en halv time på én tank.

– På de gamle helikoptrene var det slik at når det var fullt oppsatt med crew, kunne vi ikke ha fulle drivstofftanker, for da ble flymaskinen for tung. Derfor måtte man ha mindre drivstoff, som betyr at man kan fly kortere. Og skulle man ha med to passasjerer, måtte én fra den opprinnelige besetningen gå av, sier Rotseth.

– Nå har vi fått mer robuste helikoptre knyttet til løftekapasitet, og crewet får en helt annen situasjonsforståelse med toppmoderne instrumentering. Noen piloter sammenligner overgangen fra gammelt til nytt konsept med det å gå fra en Volswagen Golf 90-modell til en moderne Tesla, fortsetter han.

Og for å illustrere det enda bedre: Når de gamle helikoptrene kom, var de utstyrt med mobiltelefonen Nokia 3210. Mye har skjedd med teknologien siden da.

Mer transport

Iversen forteller at helikoptertjenesten har følt på et behov for å kunne drive mer transport, men at de ikke har kunnet bidra så mye grunnet begrensningene til de gamle helikoptrene.

– Behovet for transport har ligget der, og nå skal det utvikles. Vi skal kunne transportere i forbindelse med store, akutte ting, men også hjelpe til i det daglige politiarbeidet hvor vi frakter ressurser raskt ut, får gjort en jobb, og flytter dem vekk igjen, sier han.

De nye helikoptrene kan fly 250 nautiske mil på én tank. Det vil si litt nord for Trondheim, når helikoptrene letter fra den kommende basen på Taraldrud.

Men mens Sør-Norge har fått nye politihelikoptre på Gardermoen, er situasjonen en helt annen i Nord-Norge. 

I dag er det Forsvaret som tilbyr helikopterberedskap for politiet i nord, fra Luftforsvarets base på Bardufoss. Som Politiforum tidligere har skrevet, vil det derfor få konsekvenser for politiet i Nord-Norge, når Forsvaret flytter ni av sine tolv Bell-helikoptre fra Bardufoss til Rygge. 

Siden dette ble kjent har det ikke vært avklart hvem som skal ta over og hva de skal tilby politiet, når Forsvaret avslutter sin helikopterbistand til politiet

I utgangspunktet skulle Forsvaret trekke seg ut fra 1. januar, men 21. oktober ble det klart at Forsvaret fortsetter sin beredskap på Bardufoss med ett helikopter fra 1. januar, inntil en permanent løsning er på plass, men ikke etter 1. juli 2020. 

- Raskere å få til

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020, foreslår de å bevilge 61 millioner kroner for å legge til rette for å leie inn sivil helikopterberedskap, som en midlertidig løsning.

Men etter det Politiforum kjenner til, er det ikke noe dyrere å leie inn et politihelikopter av samme type som de nye som nå er stasjonert på Gardermoen, enn det er å leie et sivilt helikopter.

Politidirektør Benedicte Bjørnland forklarer at bakgrunnen for at et sivilt helikopter likevel er valgt, er at dette er raskere å få i drift.

– Dette handler om hvor raskt ting kan komme på plass. Det er snakk om at Forsvaret trekker seg ut, og da må vi raskt etablere en helikopterberedskap i en mellomperiode, inntil man har noe mer permanent på plass. Jeg oppfatter at dette var det raskeste man kunne få til, sier hun.

Anbudsfristen for å levere permanent helikopterberedskap for politiet i Nord-Norge, utløp i oktober. Ifølge avisa Nordlys skal minst tre operatører være interessert. Bjørnland legger til at konkurransekriteriene blant annet går på hvor raskt man kan levere tjenesten.

– Ifølge fremdriftsplanen for anskaffelsen er vi godt i rute til å skrive kontrakt med en leverandør for den permanente løsningen innen utgangen av året, sa Bjørnland, i oktober.

UTSIKT: Over Harestua demonstrerer pilot Lars Ribe-Aakre manøvrerbarheten til den nye AW169-maskinen, ved blant annet å legge helikopteret over på siden. Bak ham har Morten Svihus full kontroll på systemene. Foto: Sverre Chr. Jarild

Rolig og kontrollert

Tilbake i helikopteret viser pilot Ribe-Aakre frem noen kunster i lufta.

– Er det noen som blir flysyke? spør han idet det han legger helikopteret over på siden.

– For seint, kommer det lattermildt fra samme mann sekundet etter – før noen rekker å svare.

Utenfor helikoptervinduene glinser sola, og utsikten fra lufta er upåklagelig. Utlandingene på den høstfargede myra, og rekognoseringen i forkant, gikk nettopp smertefritt for seg. Ribe-Aakre forklarer at da de landet for andre gang, visste de at det ikke var noen hindringer.

– Da hadde vi jo vært der før, og i tillegg har vi radiokommunikasjon med folkene på bakken som kan si ifra dersom det har dukket opp noe i mellomtiden som vi må være oppmerksomme på.

Alt ble gjort rolig og kontrollert – for som Ribe-Aakre sier, er ikke målet «å skremme livskiten» ut av noen.

– Det går for eksempel an å ratte seg rundt så folk om bord til slutt blir så dårlige at de ikke lenger vet hvor de er. Men da gjør man ingen god jobb. Det handler om å fly kontrollert og fint og si ifra om hva man har tenkt til å gjøre, slik at man har samhandling i crewet hele tiden.

Helikoptertjenesten ønsker å være en ressurs for hele politiet i daglige – og kunne støtte hele oppgaveporteføljen. Det vil si alt fra å dokumentere ulovlig bygging i strandsonen til å bistå i de mest alvorlige situasjonene.

Dersom en situasjon er akutt, vil telefonen komme direkte til helikoptertjenesten, som er underlagt Oslo politidistrikt og politimesteren i Oslo. Men selv om Oslo forvalter ressursene, kan helikoptertjenesten fatte egne beslutninger når det haster. Deretter melder de på sambandet fra lufta og spør om det er greit at de drar.

– De vet at vi har høyere beredskap når vi er i lufta, sier Rotseth.

Foto: Sverre Chr. Jarild
Til toppen