Heksejakt mot bevæpning

Heksejakt mot bevæpning

Mediene bør vie mer oppmerksomhet til terrorfaren fremfor å lete etter billige poenger om politiets våpenrutiner.

  • Endret

Tirsdag 28. juni angrep en mann to politifolk i Stavanger og avfyrte et skudd ved å utnytte en svakhet i hylsteret til politiet. Dette var et bevisst angrep, ikke et vådeskudd.

I stedet for å fokusere på at hylsteret ikke oppfyller de kvaliteter vi kan forvente, er det blitt en heksejakt på bevæpningsspørsmålet.

Hendelser det siste året har vist at norsk politi kun bruker skytevåpen ved behov, selv ved bevæpning.

Utsatt for drapsforsøk

26. november 2014 ble to politifolk utsatt for drapsforsøk med hagle i Vinstra. Enkelte fokuserte på at politifolkene ikke ble hjulpet av bevæpningen siden de ikke rakk å skyte gjerningspersonen. Det ble ikke fokusert på om bevæpningsrutinene den gang gjorde dem i stand til å forsvare seg raskt nok.

Da politiet i Trondheim den 14. april i år fikk kontroll på en knivdesperado, ble dette gjort med varselskudd og alternative maktmidler. Varselskudd løste også situasjonen med en bevæpnet person i Bodø den 10.juli uten skader på gjerningspersonen.

Politibetjent Jan Erik Bresil
Politibetjent Jan Erik Bresil
Da to politifolk på Roa 20. juli ble beskutt under en vanlig pågripelse, kunne de takket være den midlertidige bevæpningen forsvare seg og uskadeliggjøre angriperen umiddelbart.

I tiden etter angrepet på politifolkene i Stavanger har flere uttalt seg om politiets rutiner og trening. Krav til trening, beredskap og handlingsmønster i Forsvaret, det sivile skyttervesen og politiet er ikke nødvendigvis like.

Fra å hylle politiet for at man er blant de beste i verden til ikke å påføre unødig skade i bevæpnede oppdrag for noen uker siden, driver man nå en heksejakt mot den midlertidige bevæpningen.

Dette til tross for at Politidirektoratet har uttalt at antallet vådeskudd er på samme lave nivå som før den midlertidige bevæpningen.

Ulike krav til politi og soldater

3.august i år gikk generalløytnant Robert Mood ut og sammenlignet politiets praksis og trening med norske soldater i utenlandstjeneste.

Dette er to forskjellige profesjoner. Kravene og utfordringene i krig og politiarbeid er ikke like. Norsk politi trener mer taktikk og våpenbehandling enn de politistyrker jeg kjenner til. Antallet vådeskudd er lavt også sammenlignet med Forsvaret, til tross for færre treningstimer med våpen.

Gode rutiner sikrer at nesten alle vådeskudd går av i sikker retning. Dette gjelder i Forsvaret, politiet og blant sivile skyttere

VG kjenner til 3 vådeskudd i politiet siden november 2014. Generaladvokatens årsrapporter for refselser viser at det i perioden 2010-2014 gjennomsnittlig har vært 106 refselser for hovedsakelig vådeskudd uten personskade i Forsvaret per år. I 2011 drepte et vådeskudd fra en norsk soldat inne på en afghansk politistasjon en sivil afghaner.

Det finnes rundt 9000 politiutdannede i Norge. Dette er alt fra våre skarpeste til personell som ikke har våpengodkjenning og som kun trener sporadisk med våpen. Når flere tusen skal håndtere skytevåpen jevnlig, skjer det dessverre feil.

Gode rutiner sikrer at nesten alle vådeskudd går av i sikker retning. Dette gjelder i Forsvaret, politiet og blant sivile skyttere. Ved å gå med en kule i kammeret reduserer politiet risikoen for vådeskudd i sitt daglige arbeid, selv om dette ikke gjelder på en sivil skytebane. Svensk politi har også erfart dette og gått bort fra halvladd våpen.

Håndtering av terrorfaren

Risikoen for angrep mot politifolk i gatene er en av grunnene til den midlertidige bevæpningen. I et plutselig angrep er tid og driller som fungerer under stress, avgjørende.

Politiets våpenrutiner er ikke noe tilfeldig som noen bare har funnet på over natten.

Søkelyset i mediene bør rettes mot hvordan vi kan håndtere den økte terrorfaren i stedet for å lete etter billige poenger som skremmer befolkningen uten at det er grunnlag for det.

Leserinnlegget stod først på aftenposten.no

Til toppen