En skarp dag på jobben

– Der er han!

– Hvem mener du? Gjerningsmannen?

Et vitne griper tak i armen til politibetjenten og peker.

– Der! Han i hvit T-skjorte!

Utfallet av situasjonen balanserer på en knivsegg. Det som får kort tid siden var en helt normal dag i rushet fra jobb over Trondheim Torg, har utviklet seg til å bli en væpnet, pågående konfrontasjon mellom politi og knivmann.

Det er ikke vanskelig å forstå hvem tilskueren mener. En mann, kledd i hvit T-skjorte og joggebukse, står 50 meter unna betjenten og veiver rundt seg med en kniv.

Politibetjenten setter magasin i pistolen, lader og går mot mannen.

KNIVSTIKKING PÅ TRONDHEIM TORG

For politibetjenten starter historien om hendelsen på Trondheim Torg da han og hunden var på vei tilbake til sentrum politistasjon i Trondheim, etter en treningsdag for innsatspersonell. De to var nesten framme da meldingen kom over sambandet:

«Trenger flere enheter til Trondheim Torg. Knivstikking»

Politibetjenten er ikke satt opp som en ressurs hos operasjonssentralen denne dagen på grunn av IP-treningen. Han melder seg likevel på oppdraget med et kallesignal som identifiserer hundepatrulje, Victor 3-1, og setter kurs mot torget.

Minuttet etter den første meldingen kommer ordren om bevæpning med ett- og tohåndsvåpen. Det siste betjenten gjorde før han tok fatt på veien hjem fra trening, var å ta ut kammerlåsstangen og hylstre våpenet uladd.

På vei til torget blir kommer IP3-patruljen Echo 3-0 ut fra en sidevei, legger seg foran betjenten og leder veien inn på Torget. Der trekker Echo-patruljen mot venstre, bort til folkemengden som har samlet seg rundt den knivstukne damen.

Politibetjenten kjører til høyre, for å få oversikt over torget. Det er da han går ut av bilen at vitnet griper tak i ham og peker ut knivmannen.

KONFRONTASJONEN

Det er nesten slutt på arbeidsdagen, og på Trondheim Torg er det tett med mennesker i gatene og over torget – og rundt knivmannen.

– Jeg oppfatter gjerningsmannen som aktiv, og ser et umiddelbart behov for å få kontroll på ham. Han utgjorde en stor fare for menneskene rundt seg – om de forstod dette selv vet jeg ikke, forteller politibetjenten.

Med våpenet trukket stopper han på fire – fem meter:

– Bevæpnet politi! Slipp kniven!

Politibetjenten beskriver konfrontasjonen som krevende. For ham handler det nå om å eie situasjonen, la hodet være kaldt, samtidig som ryggmargsrefleksene skal gjøre det de er trent og drillet til å gjøre.

Politibetjenten har trukket knivmannens fokus mot seg selv, og bort fra menneskene rundt. Knivmannen gjør små byks mot betjenten. Han tolker det som finter, et forsøk på å skremme ham. Uten å slippe tak i skjeftet, skjuler mannen kniven i bukselommen sin gjentatte ganger. Betjenten tolker dette som et tegn på at mannen vil ha ham nærmere seg – men ikke for å la seg pågripe.

– Slipp kniven, eller så skyter jeg!

– Så skyt meg da!

Mannen, som det ikke lenger er noen særlig tvil om at er gjerningsmannen fra sambandsmeldingen, peker på sin egen panne:

– Skyt meg rett her!

Politibetjenten peker våpenet sitt mot himmelen og trekker av.

SKYTER SJELDEN

Når politiet løsner skudd blir det som regel oppstandelse. Norge skal ha et ubevæpnet politi – dette ble senest slått fast av Stortinget den 5. mai, under bevæpningsdebatten. Det er våpeninstruksen, jamført med politiloven og politiinstruksen, som regulerer politiets adgang til å bruke skytevåpen. De samme vilkårene skal være oppfylt for å løsne varselskudd som rettet skudd. Hovedregelen er at varselskudd skal avfyres, «med mindre omstendighetene ikke tvinger politimannen til annet» – altså en situasjonsvurdering.

Etter knivdramaet på Trondheim Torg var skuddet i lufta, like mye som selve knivdramaet, gjenstand for fete avisoverskrifter.

Men hendelsen på Trondheim Torg er ett av svært få tilfeller i året der politiet trekker av, viser tall fra Politidirektoratet.

I 2014 ble det gitt 2954 bevæpningsordre. Det har vært en gradvis økning av bevæpningsordre siden 2008, samtidig som det har vært en nedgang i antall tilfeller der politiet har truet med våpen. Det har aldri blitt truet færre ganger med skytevåpen enn i fjor, siden statistikken startet i 2002. I 2014 ble det truet med skytevåpen 42 ganger. Politiet løsnet skudd kun to ganger samme året.

To avfyrte skudd på nesten 3000 bevæpningsordre i 2014 betyr at politiet løsnet skudd ved 0,67 promille av oppdragene med bevæpningsordre. På et slikt lavt nivå har tallene ligget de siste tolv årene, fra ingen avfyrte skudd i 2007 og seks i 2010.

Fra den midlertidige bevæpningen trådte i kraft 25. november 2014 og fram til datoen da det ble løsnet skudd i Trondheim, 14. april, er det innrapportert 14 tilfeller der politiet har truet med våpen og ett løsnet varselskudd, foruten hendelsen i Trondheim. Disse tallene må leses med forbehold om at det kan være tilfeller som ikke er blitt innrapportert, men de viser ikke unormal våpenbruk sammenlignet med tidligere år – selv om politiet har våpen lettere tilgjengelig

– I situasjonen vi er i med midlertidig bevæpning, håndteres våpen flere tusen ganger hver dag. At vi ikke har hatt noen alvorlige hendelser til nå, tyder på at vi har høy kvalitet i korpset når det kommer til våpen, sier beredskapsdirektør i POD Kåre Songstad.

Steinar Vee Henriksen, politioverbetjent ved Politihøgskolen og ansvarlig for beredskap og orden for B2-studentene ved PHS, sier at norsk politi erfaringsvis er svært tilbakeholdne med bruk av de kraftigste maktmidlene:

– Det er en stor utfordring å balansere tilbakeholden bruk av makt og handlekraft. Men vi ser at norsk politi har høy tillit i befolkningen og at tjenestemenn sjelden løsner skudd, sier Henriksen.

Det er lett å trekke paralleller til hendelsen som forrige uke ble behandlet i Nord-Gudbrandsdal tingrett. En 69 år gammel mann står tiltalt for drapsforsøk etter at han løsnet skudd mot to politimenn 26. november i fjor. Én av dem ble truffet i ryggen og reddet av lettvesten. Men det var bare 69-åringen som løsnet skudd. Politimennene trakk aldri i avtrekkeren – dagen etter at de var blitt generelt, midlertidig bevæpnet.

VARSELSKUDDET

På Trondheim torg går kulen til himmels. Bak gjerningsmannen ser politibetjenten to damer som skvetter. Varselskuddet understreker alvoret i situasjonen på torget – men har ingen effekt på mannen som beveger seg sakte mot politimannen. Betjenten på sin side rygger for å holde en kontrollert avstand til den truende mannen. Det neste steget på maktstigen vil kunne komme til å bli et rettet skudd mot kropp.

Mannen utgjør et bevegelig mål og i skuddfeltet vrimler det med sivile, i tillegg til det store restaurantvinduet bak mannen.

Men så endrer situasjonen seg. Lyden av skuddet har varslet kollegaene. I tillegg til Echo-patruljen kommer én sivilkledd politimann betjenten til for å bistå. Sammen gjør de fire en samlet og bred front mot knivmannen. De engasjerer aktivt med pepperspray og trukne batonger, uten nevneverdig effekt. Fortsatt holder de avstanden til mannen.

Det har oppstått en stillingskrig. Betjenten hylstrer pistolen.

– Situasjonen endret seg så betraktelig at jeg så det som mer hensiktsmessig å bruke hund, i stedet for å ha pistolen i hånden, forteller politibetjenten.

Han løper til bilen og henter hunden, slik at den kan sendes på mannen på avstand.

Da han kommer tilbake med hunden har kollegaene stadig vunnet mer grunn. Det er ikke lenger nødvendig med avstandsangrepet han hadde planlagt. Kniven slås ut av hånden til mannen med batong og hunden sendes på kloss hold. Da går de på. Mannen blir overmannet, lagt i bakken og pågrepet.

Det er som tatt ut av læreboken.

ET GODT EKSEMPEL

Etter å ha reversert og tatt i bruk mindre skadelige maktmiddel ble mannen pågrepet. Maktpryamiden står sentralt i utdanningen på Politihøgskolen, og Trondheim Torg 14. april er et godt eksempel på hvordan utdanningen kan fungere i praksis. De Politiforum har vært i kontakt med sier at gjennomføringen på Trondheim Torg er regelen, og ikke unntaket for hvordan politiet løser slike oppdrag.

Maktpyramiden, modellen som visualiserer politiets hjemmelsgrunnlag for forholdsmessig bruk av maktmidler, fungerer som en veileder for politiet under trening og operativt arbeid. Den kan også brukes når politiets maktbruk skal vurderes etter en hendelse.

Pyramiden viser forholdet mellom maktmidler og skadepotensiale. På toppen finner man skytevåpen.

– Som et utgangspunkt så skal man starte så lavt som mulig på maktpyramiden ved maktutøvelse, sier politioverbetjent Steinar Vee Henriksen.

Med utgangspunktet i bakhodet sier han at bruken av maktmidler vil bero på den konkrete situasjonen. Det er ikke slik at man må være innom alle trinnene i pyramiden før man til slutt tar i bruk pistol. Det vil alltid være en situasjonsvurdering etter de aktuelle forholdene.

– Står det en mann med kniv og truer, kan man på bakgrunn av situasjonsvurderingen også trekke skytevåpen umiddelbart, uten å ha benyttet pepperspray og batong først. Dette beror på innsatspersonellets vurdering om lempeligere maktmidler finnes tilstrekkelige eller hensiktsmessige i den konkrete situasjonen, sier Henriksen.

Det Henriksen sier, blir eksemplifisert gjennom situasjonen i Trondheim. Politibetjenten så det som nødvendig å gå rett til det dødeligste maktmidlet på grunn av situasjonen.

Henriksen forteller videre at erfarent personell oftere framstår rolig og dominerende på en god måte, til forskjell fra uerfarne:

– Innsatspersonell i en bevæpnet konfrontasjon som klarer å bevege seg opp og ned i maktpyramiden for å benytte det lempeligste verktøyet etter hvert som situasjonen endrer seg, i stedet for et sterkere maktmiddel man kanskje kunne ha brukt, løser oppdrag på den skånsomme måten som kjennetegner norsk politi.

– Greier du å hylstre våpenet ditt på grunn av intensitetsnedgang i situasjonen – da er du god, sier Henriksen.

GODE PÅ Å VURDERE

Noen uavhengig vurdering av varselskuddet i Trondheim finnes ikke. Det skjer ikke en automatisk vurdering av varselskudd, og Spesialenheten for politisaker opplyser at de ikke har noen sak pågående.

Spesialenheten etterforsker rutinemessig alle saker der skudd har vært rettet mot personer. Resultatene fra Spesialenhetens etterforskninger, tyder på at norsk politi er svært gode på å vurdere behovet for bruk av våpen.

I årsrapporten fra i fjor kommer det fram at alle de 15 tilfellene der skudd ble rettet mot person og som Spesialenheten har etterforsket siden 2005 er henlagt som intet straffbart forhold.

– I de 15 tilfellene har ikke politiet opptrådt straffbart, sier sjef for Spesialenheten Jan Egil Presthus.

Kun i ett tilfelle, der politiet skjøt mot bildekk, har Spesialenheten reagert mot bruken av skytevåpen.

De beskjedne tallene, sett opp mot statistikken fra POD, tyder på at politiet først skyter mot person når de har eskalert etter, og klatret til toppen av maktpyramiden.

I likhet med Politidirektoratet har ikke Spesialenheten for politisaker registrert noen endring i politiets våpenbruk etter at den midlertidige bevæpningen trådte i kraft.

– Etter bevæpningen har vi mottatt to til tre hendelser som gjelder vådeskudd i politihus, garderobe eller garasje. Da vi også tidligere har mottatt slike anmeldelser, har vi foreløpig ikke grunnlag for å slå fast at vi nå har å gjøre med en økning som skyldes generell bevæpning, forteller Presthus.

INITATIV OG HANDLEKRAFT

Nå er det gått to måneder siden hendelsen fant sted på Trondheim Torg den 14. april. Flere videoer av pågripelsen har funnet veien ut på nett og hendelsen er blitt omtalt i media.

Da innsatsleder Jomar Sjøhagen ankom Trondheim Torg var mannen allerede pågrepet, men det var fortsatt en uoversiktlig situasjon. En knivskadd person, mye publikum og mange kollegaer. I tillegg kom det inn meldinger om at enda en knivmann – noe som senere viste seg å være en annen fornærmet – befant seg inne på kjøpesenteret.

– Slik situasjonen tegnet seg for politibetjenten handlet han helt rett, og brukte maktmidlene bra etter forholdene. Situasjonen endret seg da han fikk støtte av tre kolleger, og sammen som et team brukte de alternative maktmidler og løste oppdraget på en sikker og effektiv måte, sier Sjøhagen.

Sjøhagen sier at det er i denne typen situasjoner det gjelder å være fysisk og mentalt forberedt. Det er nå treningen skal sitte. Situasjonen kan endre seg fort, og da må man både ha utstyret, seg selv og hodet med seg. Han berømmer politibetjenten for måten han leste og løste situasjonen:

– Det er godt å se initiativet og handlekraften som tjenestemennene viste på torget. Sammen med ledelse på operasjonelt og taktisk nivå er dette sentrale faktorer for å lykkes i slike krevende oppdrag, sier Innsatslederen fra Trondheim Torg.