– Jeg opplever at ikke alle rundt meg har det bra, forteller Heidi Sletten. Her utenfor politistasjonen i Bærum, der hun har lært seg å kjenne kolleger og systemet gjennom flere tiår.
– Jeg opplever at ikke alle rundt meg har det bra, forteller Heidi Sletten. Her utenfor politistasjonen i Bærum, der hun har lært seg å kjenne kolleger og systemet gjennom flere tiår. (Foto: Torkjell Trædal)

Heidi har jobbet 27 år i politiet og støtter reformen: – Men personalløpet står til stryk

Heidi Sletten er skuffet over arbeidsgiver og mener fagforeninga burde ropt høyere.

– Jeg savner litt mer sinne på vegne av medlemmene. Alle snakker jo om dette. Hele tiden.

Årsmøtene i en rekke lokallag i Politiets Fellesforbund er unnagjort. For halvannen uke siden var det årsmøte i det største av dem, Oslo Politiforening. I en reformtid der ansatte flyttes og organisasjonen endres, skulle man kanskje tro det førte til rekordoppmøte og engasjement blant de mange politiansatte og fagorganiserte.

Men oppmøtet i Oslo var helt på det jevne. Stemninga mellom fagforeninga og arbeidsgiver virket god fra talerstolen, tross at de forsikret om at det pågikk tøffe kamper på bakrommet. En av de få som reiste seg opp og sa ifra om hva hun mente om reformen, var Heidi Sletten. Hun er sivilt ansatt ved etterforskning på Bærum politistasjon.

– Personalløpet står til stryk, sa hun til politimesteren, og la til at hun var skuffet.

– Jeg har jobbet i politiet siden 1990 og støtter reformen. Jeg mener vi må endre oss. Men nå har vi startet i feil ende. Jeg er redd at engasjementet ikke er større, som følge av at folk er resignerte, utdyper hun overfor Politiforum et par dager senere.

Heidi Sletten har jobbet i politiet i Bærum i 27 år. Nå jobber hun som sivilt ansatt innen etterforskning. Hun har god oversikt over stemninga på politihuset i Sandvika.
Heidi Sletten har jobbet i politiet i Bærum i 27 år. Nå jobber hun som sivilt ansatt innen etterforskning. Hun har god oversikt over stemninga på politihuset i Sandvika. Foto: Torkjell Trædal

Mener personalløpet får merkelige utfall

Sletten har vært tillitsvalgt i flere år. Hun har vært innom de fleste sivile jobber i Bærum, etter at hun startet som sekretær for politimesteren for 27 år siden.

– Jeg har ingenting å klage på. Jeg har fått min rett og plikt på jobb i ny organisasjon. Men jeg er opptatt av at de ansatte blir plassert på en smart måte. Jeg vil at de andre rundt meg skal ha det bra, og nå tror jeg ikke det er alle som har det bra, forteller hun.

I disse dager gjennomføres intervjuer for lederne ved de nye geografiske driftsenhetene, politistasjonene, i Oslo politidistrikt. Det synes Sletten er rart, siden organiseringa av de geografiske enhetene allerede er fastsatt.

– Man skulle jo tro at de menn og kvinner som skal sitte på topp hadde en formening om innholdet i enheten de skal lede. Men personalløpet er kjørt allerede før de er ansatt. Seksjons- og avsnittslederne er nærmest utraderte allerede.

Hun peker på flere eksempler på det hun mener er merkelige utslag av personalløpet.

– Vi har hatt en leder for økonomiavsnittet her med økonomikunnskap og lederutdanning. Den personen får ikke være her lenger, men må ta over et annet felt inne i Oslo. Vi har hatt en godt voksen leder her i Bærum som har ledet seks personer, og som sa ifra at hun kunne tenke seg mindre personalansvar. Nå har vedkommende blitt satt til å lede langt flere ansatte som går toskiftsordning. Og når det nå gjennomføres intervjuer av PB2 og PB3 i distriktet, så gjennomføres de av ledere som ikke skal være ledere om en måneds tid.

Nå skal også andre distrikter gjennom personalløpet. Sletten håper både fagforeninga og distriktene tar med seg erfaringer fra Oslo, slik at kolleger andre steder i landet får det best mulig. På årsmøtet i Oslo Politiforening, sa Sletten at fagforeninga burde ropt ut i ropert over personalløpet som er gjennomført i distriktet.

– Det gjelder både PF sentralt og lokallaget i Oslo. Kanskje hadde de ikke forutsetning for å vite helt hva som kom og de sier de har gått til brudd, men i så fall har de ikke vært flinke nok til å videreformidle hvor tøff kampen er. De skal jo velge sine kamper og ønsker sikkert et godt klima overfor arbeidsgiver, men når det gjelder personalløpet... Det er der de skal være! Jeg var overraska over at man ikke var tydeligere og at ikke flere snakket om reformen.

Oslo Politiforening svarer: – Personalløpet er en katastrofe, men vi kunne vært enda tydeligere

– Ansatte føler ikke at de blir hørt

Sletten vil ha færre ledernivåer og har tro på flere politifolk ut på gata. Hun mener det er på tide med en reform, men at det har gått for fort på veien.

– Endringer gjør vondt, det er jeg enig i. Men jeg tror mange savner at de blir tatt vare på og ønsker at de ikke blir sett på noe som blir skusla bort. I stedet for å kutte på toppen, risikerer vi heller å miste folk med 30 års erfaring som brenner for personalforvaltning og kriminalitetsbekjempelse.

Rent konkret nevner hun spørreskjemaene de ansatte har fylt ut. Hun tror ikke de kan ha blitt nøye lest.

– Folk brukte tid og førte nøye ned hva slags oppgaver de gjorde. Men så kom fristene kjapt og vi lurer på om ledelsen i det hele tatt vet hva vi driver med. Det føles som om de ikke har lest det vi har skrevet.

Sletten var gjennom reform 2000. Hun tror det ordner seg og at politiet vil fungere med ny organisasjon i framtida.

– Og jeg forstår at ikke politimester Sjøvold kan gå rundt og ta 3200 ansatte i hånda. Men hvor ille hadde det vært å utsette personalløpet et halvår? Da kunne vi fått lederne på plass og man hadde hatt tid til å lese hva de ansatte mente. Jeg innrømmer glatt at jeg ikke har flere løsninger utover at fristene har vært for korte og personalløpet er kjørt for tidlig. Men folk sitter og føler at de kanskje ikke er noe verdt. Og det er en kjip følelse, sier Sletten.

Politidistriktet: – Fristene var ikke for korte

Erik Eriksen, leder for PNP i Oslo politidistrikt.
Erik Eriksen, leder for PNP i Oslo politidistrikt.

I Oslo politidistrikt er det Erik Eriksen som leder Prosjekt nytt politidistrikt (PNP). Eriksen mener fristene og tiden de har brukt på personalløpet ikke har vært for korte, slik Sletten hevder.

– Men vi kunne heller ikke brukt kortere tid. Det har seg sånn at personalløpet må tilpasses de andre delene av politireformen. Det må skje etter organisasjonsutviklingen og før implementering av for eksempel ny IKT-struktur. Det er ingen tvil om at det er utfordrende, spesielt for lederne der mange berøres, men det er ikke sånn at vi fikk for kort tid, slår Eriksen fast.

Å gjennom føre et personalløp er vanskelig, mener PNP-sjefen. Det er mange enkeltelementer som skal passe inn i hverandre og at noen føler fristene blir for korte og at ting kunne vært annerledes, er ikke til å unngå.

– Alle lurer på hva som skjer med seg selv. En tilstrekkelig framdrift der man får gitt svar og folk slipper å gå å gruble er også viktig da. Man må finne balansepunktet mellom å ha fremdrift nok til å gi svar og å bruke nok tid til å gjøre jobben skikkelig.

– Har dere lest alle de ansattes tilbakemeldinger?

– Ja, men det er ikke sånn at alle kan få tilfredsstilt alle sine ønsker. Et personalløp er først og fremst en streng arbeidsrettslig prosess, der formålet er å overføre de ansatte fra gammel til ny organisasjon. Nye muligheter for de ansatte er ikke målet for selve personalløpet. Alle de ansatte har vært gjennom en kartleggingssamtale. Det er foretatt rett- og pliktvurderinger av den enkelte, og i tillegg har alle fått tilbud om omstillingssamtale. Samtalene er mellom den ansatte og nærmeste leder, og det skrives referater.

– Hvem leser tilbakemeldingene og ønskene til de ansatte?

– Nærmeste leder er den første som fanger opp dette og sørger for at det blir med i referat. Videre har vi i prosjektet gått gjennom alle referater, mange er gjennomgått flere ganger. De ansatte fikk to runder med mulighet til å kommentere framtiden sin. I de tilfeller det var avvik mellom forslag og den ansattes egne ønsker, ble innplasseringen vurdert av politimesteren og hans vurderingsgruppe, som bestod av to visepolitimestere, HR-direktør fra gamle Oslo politidistrikt og personalsjef fra gamle Asker og Bærum politidistrikt. Jeg mener vi har lagt opp til stor raushet i forbindelse med innplasseringen av ansatte, og i stor grad etterkommet den enkeltes egne ønsker. Men i en så stor omorganisering som dette kan det allikevel vanskelig unngås at noen blir innplassert et annet sted enn de ønsket, eller må bytte fysisk arbeidssted.

– Som enkeltansatt er man altså prisgitt at nærmeste leder leser og videreformidler innspillene du har, før du eventuelt må bytte arbeidssted?

– Nei. Det skrives referat fra både kartleggings- og omstillingssamtaler, som begge parter undertegner. Alle disse er sendt til oss i PNP, lest og vurdert av oss, og eventuelt forelagt politimesteren og vurderingsgruppa. Hvis noen opplever at de har fått det annerledes enn ønsket, så har man fått det vurdert av politimesteren og hans vurderingsgruppe. Og så er det sånn at etter at personalløpet er avsluttet, så vil det være mulig for ledere å omdisponerede ansatte dersom det viser seg å være behov for det.

Derfor ansettes lederne til slutt

Til Politiforum bekrefter han at lederne for driftsenhetene, lederne som sitter under politimester Hans Sverre Sjøvold, ansettes i disse dager.

–Du kan godt si at det hadde vært ideelt å ansette disse før organiseringa av enhetene var på plass. Men det ville ikke vært en juridisk holdbar fremgangsmåte. Årsaken er at før vi eventuelt kan kunngjøre stillingene, måtte vurdere om noen har rettskrav på dem. For å vurdere det må man igjen ha fremforhandlet hele organisasjonen, forklarer han.

Organiseringa av enhetene var ikke ferdig forhandlet med fagforeningene før 18. oktober. Da gjennomførte man vurderinger av rett og plikt, og det viste seg at få hadde rettskrav på disse stillingene. Da valgte distriktet å lyse ut stillingene, noe som blant annet skjedde i overensstemmelse med de ansattes organisasjoner. Ansettelsesprosessen pågår nå.

– Og dermed står vi i den situasjonen at alle andre ledere enn de på nivå 2 er på plass først. Vi kunne ikke bare se bort fra gamle ledere og ansette nye med en gang, fordi omstillingene følger et strengt arbeidsrettslig regime med bl.a. hvem som har rett og plikt på stillinger i ny organisasjon. Samtidig tror jeg ikke det er så dumt at vi allerede har innplassert ledere på de nederste nivåene. De er tettest på de ansatte og kan nå bidra til å drive reformprosessen videre, sier Eriksen.

LES OGSÅ: – Personalløpet var en katastrofe

Til toppen