Har kjøpt farlige politibiler for 58 millioner

Særdeles slett sikkerhet i cellebilene.

  • Endret

Bak i politiets cellebiler er det ikke spor av bilbelter og en krasj i 80 km/t eller et rundkast er livsfarlig både for arrestant og politibetjenter. Tiltross for et kritisk HAMU vedtak har politiet likevel handlet inn 53 slike biler på halvannet år.

Politiforum kjenner til at det foreligger en risikovurdering gjennomført av Rogaland politidistrikt hvor det konkluderes med at cellebiler er uegnet for å frakte personer i.

Bakgrunnen for dette var at politikvinnen Kristin Orvik ble hardt skadet etter en alvorlig ulykke i 2002. Hun var på vei tilbake fra en jobb med en arrestant bak i cellebilen. Hun satt bøyd over mannen for å holde han i ro. Plutselig må føreren av bilen hun satt i nødbremse og Orvik fløy gjennom lufta. Hodet og deler av skulderen stanget rett inn i gitteret. Smertene var enorme og hun kjente med en gang at det hadde skjedd noe alvorlig.

- Resultatet av ulykken var at jeg fikk en kompresjon som skadet fire virvler i øvre del av ryggen. Dette er en uvanlig og kompleks skade. Jeg hørte at det smalt i nakken/ryggen og det tok meg fire år før jeg var tilbake på jobb igjen, fortalte Kristin Orvik til Politiforum i oktober 2007.

53 nye biler

Det konkluderes i rapporten fra Rogaland med at det ikke er forsvarlig å kjøre utrykning med personer bak i cellebilene. Til tross for denne informasjonen, er det likevel handlet 53 cellebiler (Mercedes Vito red. anmerk.) totalt de siste to årene i politi-Norge. 31 cellebiler ble anskaffet inn i 2008 mens tallet så langt i 2009 er 22.

I et brev fra Politidirektoratet signert assisterende politidirektør Vidar Refvik til landets politimestere kommer det frem at PDMT har fått i oppdrag å ut­vikle ny innredning til cellevogn innenfor gjeldende rammeavtale for anskaffelse av bil nettopp for å redusere risiko for personskade ved bruk av cellebil. Avtalen vil utløpe i slutten av 2011.

Inntil beslutning om en eventuell modifisering av dagens cellebiler foreligger, bør det tas spesielt hensyn til hvordan bilene benyttes for å unngå skader på personell, skriver Vidar Refvik i brevet som er adressert til landets politimestere.

Følgende punker må iakttas spesielt, ifølge brevet fra POD:

  • Utrykningskjøring med cellebil med passasjerer i celleseksjonen, bør unngås.
  • Arrestant(er) bør ikke plasseres alene i celleseksjonen under transport.
  • Berusede arrestanter og andre som ikke er i stand til å sitte stødig, skal ha kontinuering tilsyn under transport.
  • Cellebil krever en annen kjørestil enn patruljebiler av person-/stasjonsvogntypen og må inngå som en del av dagens kjøreopplæring for å bedre og ivareta personellets sikkerhet under transport.

Slett sikkerhet

Sikkerheten bak i bilene er godt i varetatt i forhold til at arrestanter ikke skal skade seg selv. Glatt som ei barnerumpe er arrestdelen. Ikke en skarp kant å kutte seg på. Ikke et bilbelte å henge seg i.

Men trafikksikkerheten for arrestant og politibetjent som skal passe på at arrestanten ikke skader seg er ikke ivaretatt.

I rundskriv fra Politidirektoratet heter det at utrykningskjøring bør unngås med passasjer i celledelen. Det er med andre ord greit å kjøre i 90 km/t med inntil fire passasjerer sittende på en sidegående benk uten i det hele tatt å være fastspent. Det er lett å forestille seg hva som ville skje om bilen frontkolliderer i lovlig hastighet, eller ganske enkelt kjører av veien og får et rundkast. De mange skadde politibilene viser at det er en relativt reell mulighet.

Leder for Beredskapsavdelingen i Politidirektoratet, Oddbjørn Mjølhus, sier følgende om hvem som har ansvaret hvis den eventuell ulykke oppstår:

- Det er ingen forskjell på ansvarsforhold om en sjåfør fører cellebiler eller annet politikjøretøy da det er Vegtrafikklovens bestemmelser som

gjelder. Det blir dermed den enkelte politi­fører som selv skal stå til ansvar.

Store spørsmålstegn

Mange, både i og utenfor politiet, stiller nå store spørsmålstegn ved praksisen og sikkerheten rundt innkjøpene av nye cellebiler.

Det et Statens Vegvesen som har godkjent cellebilene som persontransport, men senioringeniør Erik Sætre kan ikke svare på hva som skjer videre med dette temaet foreløpig.

- Vi har avtalt et møte med Politidirektoratet og Politiets data- og materielltjeneste hvor nettopp denne saken skal diskuteres, sier Erik Sætre.

Politiforum kjenner til at PDMT allerede i 2003 lovet å se på sikkerheten bak i cellebilene. Seks år senere har ingen ting skjedd.

Et nytt EU-direktiv er også på vei, og her konkluderes det med at langsgående benker vil forbys. I praksis vil det bety at landets cellebiler må ominnredes. Prislappen på dette er 150.000 kroner per bil.

- Pod tar en kalkulert risiko

Advokat Terje Scavenius, som behandler skadesakene for PFs medlemmer, påpeker at en usikret person bak i en cellebil er nærmest garantert en personskade ved en bråstopp.

- Hvis en bråstopper i 50 km/t, foreligger det tekniske beregninger som viser at de kreftene som påvirker personen i bilen er de sammen som hvis en hopper fra 10 meters høyde og faller sidelengs i asfalten. Jeg anbefaler ingen å prøve, og jeg ville personlig prøvd å unngått en slik tjeneste, sier advokat og ekspert på yrkesskader, Terje Scavenius, og fortsetter:

- Erstatningssakene er ofte vanskelige fordi det er forsket lite på medisinsk årsakssammenheng ved såkalt sideslengskader. Forsikringsselskapene er derfor ofte forsiktige med å utbetale erstatning, noe som skaper økonomiske vanskeligheter i tillegg til skadene. Saken om politikvinnen fra Stavanger som det refereres til, er et godt eksempel.

Med et slikt påregnelig skadepotensiale, er det bare et spørsmål om tid før forsikringsselskapene vil prøve å søke regress for sine utbetalinger fra arbeidsgiver, tror Scavenius.

- POD tar en kalkulert risiko med sine arbeidstakere, og må forvente å måtte betale selv, konkluderer Scavenius, og legger til:

- Jeg kan ikke forstå hvordan Statens Vegvesen kan gi dispensasjon til å bruk av disse cellebilene.

Anbefaler bruksforbud

Hovedverneombud Bjørn Egeli i politi og lensmannsetaten er av den oppfatning at dagens cellevogner ikke tilfredsstiller arbeidsmiljølovens krav til en sikker arbeidsplass.

­- Jeg har fått opplyst fra PDMT at det er levert 31 majer i 2008, og 22 så langt 2009. Alle med langsgående benker. Har POD/PDMT gjort distriktene kjent med innholdet i den lokale risikovurderingen fra Rogaland, og PDMTs konklusjoner som baserer seg på den lokale vurderingen? Har de samme distriktene fått mulighet til å avvente inntil nye tilfredsstillende majer kan leveres? Nye majer i 2008/2009 betyr at veldig mange av disse antakelig vil være i tjeneste frem til minst 2012/2013, sier Bjør Egeli.

Hovedverneombudet har tidligere tatt opp saken både med PDMT og Politidirektoratet.

- Enkelte ganger har jeg følelsen av at POD og PDMT har nedprioritert saken i påvente av ny anbudsrunde for kjøretøy i 2011. At dette arbeidet starter med utarbeidelse av nye kravspesifikasjoner denne høsten er stadig nevnt. Saken ble først satt på dagsorden av sentral arbeidsgiver etter at Rogaland politidistrikt sendte over en lokal risikovurdering med en klar konklusjon. En kan spørre seg om hvorfor det ikke ble utarbeidet en risiko-/konsekvensvurdering sentralt på et tidligere tidspunkt.

- Når saken har vært til behandling har jeg vært tydelig på å ikke kunne akseptere utformingen av dagens cellebil, og har stilt krav om snarlig avklaring og utbedring. Sentral arbeidsgiver har, etter mitt syn, ikke prioritert saken høyt nok, sier Egeli.

Ombygging til tilfredsstillende løsning av dagens cellebiler er kalkulert til 150 000 kroner per bil. Anslagsvis vil det koste 7.5 million for å bygge om 50 majer slik at de kan benyttes til formålet de er tenkt. Dette er kun for de som er levert i 2008 og så langt i 2009. Hvor mange flere som må bygges om for å tilfredsstille kravet til sikker arbeidsplass har ikke Egeli oversikt over. Men han antar at antallet kan være rimelig høyt.

- Jeg vil kreve ombygging av dagens cellebiler, som brukes til persontransport, så snart dette er mulig. Jeg ber om en avklaring innen 15.9 (Politiforum gikk i trykken 11. september red. anm.) fra POD om deres syn på denne saken. Uenighet på dette punktet vil føre til at jeg vil anbefale de lokale hovedverneombudene om å nedlegge bruksforbud på dagens cellebil, konkluderer Bjørn Egeli.

- Ingen god løsning

Politiets data- og materielltjeneste har iverksatt utvikling av ny innredning i biler innenfor den bilavtalen som gjelder ut 2011. Den nye løsningen vil være på plass i løpet av dette året, og fra da av vil alle cellebiler bli levert med tverrgående seter og for øvrig følge nye krav til sikkerhet.

- Hittil i 2009 er det levert 22 cellebiler av typen Mercedes Vito. PDMT har ikke fått oppdrag om å bygge om biler. Så frem til den nye løsningen er på plass vil slike cellebiler fortsatt bli levert, med langsgående benker. PDMT har imidlertid utarbeidet en ny rutinebeskrivelse for bruk av cellebiler, som skal redusere risiko for personskade ved bruk av biler med langsgående benker i celleseksjonen, sier avdelingsdirektør Signe M. Amundsen i Politiets data- og materielltjeneste.

Ifølge Amundsen er det flere grunner til at eksisterende bilavtale har hatt krav om langsgående benker.

- Det har vært et brukerkrav hos politie­t om at arrestanter som ikke er i stand til å sitte oppreist må kunne få gulvplass mellom langsgående seter for de som kan sitte. Også andre kompromisser har vært nødvendige siden disse bilene både brukes som vanlig patruljebil og til å frakte arrestanter. Grunnen til at det ikke er setebelter til langsgående seter er at dette kan føre til ryggskader ved kollisjon dersom overkroppen slynges sideveis fremover og hoftepartiet er fastspent. PDMT har over tid fått godkjent en del dispensasjoner fra kjøretøyforskriften for sine kjøretøyer. Alle cellebiler godkjennes av Statens Vegvesen. PDMT er imidlertid klar på at langsgående seter ikke er noen god løsning for sikring av passasjerer. Det bør være lite behov for høy hastighet eller utrykning ved kjøring med arrestanter. Vi understreker likevel at ved kjøring med personell i celleseksjonen må sjåføren utvise stor aktsomhet, sier Signe M. Amundsen

Til toppen