En av fire rammes: – Det er krevende å se

Politiyrket er unikt. Få yrker er mer innholdsrike, og enda færre er viktigere. Samtidig må de som legger ned innsatsen stå i hendelser de fleste av oss slipper. 

– Forskning viser at et vanlig menneske står i tre til fire traumatiske hendelser i løpet av livet, og at en operativ politibetjent står i mellom 300 til 400, sier nestleder i Politiets Fellesforbund, Roar Fosse.

Man trenger ingen doktorgrad i psykiatri for å forstå at det kan tære på menneskesinnet. 

Det bekrefter også tallene til Politiforum, som viser at en av fire politifolk har pådratt seg psykiske helseplager som følge av jobben. 

– Det er krevende å se de tallene. Dette er medlemmene våre, som vi ønsker å ivareta, fortsetter Fosse. 

Halvparten sykemeldes 

Av 1727 respondenter oppgir 449 at de har opplevd psykiske helseplager som en følge av jobben. Dette tilsvarer 26 prosent. 

47 prosent av disse ble også sykemeldt som følge av plagene.

– Dette er tall som må tas på største alvor. Om ikke vi tar vare på medlemmene våre, blir det vanskelig å løse samfunnsoppdraget. 

Omtrent halvparten av de det gjelder mener også at de har blitt fulgt opp dårlig i etterkant. 

Fosse understreker samtidig at tematikken står høyt på agendaen, og at Politiets Fellesforbund over tid har hatt psykisk helse som et prioritert tema. 

Han opplever også at etaten som helhet tar problematikken på alvor. 

– Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) har også psykisk helse høyt på agendaen. Så dette er problemstillinger som følges opp lokalt og sentralt. Det er veldig viktig for å sikre framdrift og gode tiltak, sier han. 

Store variasjoner 

Psykiske helseplager er et bredt begrep som omfatter alt fra stress og søvnvansker til depresjon og angstlidelser.

I grafen under ser du hva respondentene i Politiforums spørreundersøkelse har kjent på. 

Fosse understreker at utfordringene ikke er unike for Norge. Også på europeisk nivå står tematikken høyt på agendaen.

Paraplyorganisasjonen for politiforbund og ansattorganisasjoner i Europa, EuroCOP, har derfor satt ned en egen arbeidsgruppe på feltet. 

Her er Fosse er ett av de utvalgte medlemmene. 

– Gruppa skal dele beste praksis mellom landene, redusere stigma og utvikle konkrete tiltak for politifolk. Det viser også at dette er en utfordring hele Europa tar på alvor, sier Fosse.

Gjennom arbeidet får han også innblikk i hvordan andre land møter problemstillingen, og hvilke løsninger Norge kan hente inspirasjon fra.

Har ansatt psykologer

– I dansk politi har de eksempelvis ansatt rundt 40 psykologer for å følge opp mannskapene sine. Det senker terskelen for å ta en prat etter krevende hendelser og få hjelp tidlig, sier nestleder Roar Fosse.

Han trekker også fram Skottland som et interessant eksempel. Der er det gjennomført omfattende forskning på psykisk helse i politiet, og flere av tiltakene bygger på innhentet kunnskap. 

– Det er viktig at tiltakene bygger på forskning og dokumenterte erfaringer. Da er det lettere å vite hva som faktisk virker, for så å gjøre tiltak, sier Fosse.

Han viser også til at det pågår betydelig forskning i Norge, og at flere av tallene som presenteres i EuroCOP-sammenheng bygger på norske erfaringer.

Ifølge Fosse viser erfaringene fra Europa at utfordringene er felles for mange land, men også at det finnes løsninger det er mulig å lære av.

– Så sier ikke jeg at vi skal kopiere akkurat disse løsningene, men at vi ser rundt oss og lærer av det som fungerer, konkluderer Fosse.

– Utgjør en risiko

Ettersom Politidirektoratet ikke har sett den fullstendige spørreundersøkelsen, understreker de at det er vanskelig å kommentere tallene direkte. 

– Generelt kan vi likevel si at psykiske belastninger kan utgjøre en risiko i arbeidsmiljøet, spesielt i yrker som politiet, og vi tar funnene som det vises til på alvor, sier fungerende seksjonssjef for helse miljø og sikkerhet i POD, Carsten Busch

Busch legger vekt på at politietaten er avhengig av å ha medarbeidere som opplever trygghet, støtte og god oppfølging, også når de utsettes for krevende og belastende hendelser. 

– Når ansatte opplever at oppfølgingen etter psykiske belastninger ikke har vært tilfredsstillende, er det et tydelig forbedringspunkt, både på systemnivå og i den enkelte enhet, sier han. 

Samtidig opplyser Politidirektoratet at det allerede er satt i gang flere tiltak. Noen av disse kan du se i faktaboksen under.

Og behovet for mer spesialiserte tilbud vurderes som en del av arbeidet med personalomsorg og HMS. 

– I dag ivaretas dette gjennom blant annet psykologtjenester, bedriftshelsetjeneste, lederoppfølging og kollegastøtte, samtidig som POD ser på hvordan oppfølging over tid og samhandlingen mellom tjenestene kan styrkes ytterligere.

På spørsmål om kostnader knyttet til sykefravær og frafall relatert til psykiske belastninger, svarer POD at politiet kun har oversikt over sykefravær på et overordnet nivå.

– Psykisk helse inngår ofte i sammensatte sykefraværsårsaker, noe som gjør det utfordrende å isolere og tallfeste disse kostnadene, sier Busch.