Britene sparer millioner på å hjelpe politifolk

AUCHTERARDER, SKOTTLAND (POLITIFORUM): Sekkepipene durer og regnet står sidelengs. Ellers hviler en ro over byen skottene selv omtaler som ingenmannsland.

– Hvor skulle du sa du? Jeg er født og oppvokst rett borti her, men har aldri hørt om stedet, sier Uber-sjåføren og ler.

For med mindre man er golfentusiast eller politibetjent, finnes det få åpenbare grunner til å legge turen til Auchterarder. 

Men for politifolk kan et opphold her være livsendrende.

– Det er rørende når folk forteller oss at det var oppholdet her som hjalp dem med å velge livet, sier Graeme Addison, som er ansvarlig for The Police Treatment Centres arbeid i Skottland. 

Når jobben setter spor 

Politiarbeid kan innebære å møte andre mennesker på deres verste dager. Ulykker, vold, trusler og konflikter. 

Hendelser der marginene kan være små og konsekvensene store.

– Forskning viser at et vanlig menneske står i tre til fire traumatiske hendelser i løpet av livet, og at en operativ politibetjent står i mellom 300 til 400, sier nestleder i Politiets Fellesforbund, Roar Fosse.

I en spørreundersøkelse i regi av Politiforum oppgir 26 prosent av respondentene at de helt eller delvis har fått psykiske helseplager som følge av jobben.

Blant dem igjen oppgir nær halvparten at de ble eller er sykmeldt som følge av plagene.

Like mange mener de ble fulgt opp dårlig eller svært dårlig i etterkant.

Tallene er norske, men mange av problemstillingene strekker seg over landegrenser. 

Og i Storbritannia har man valgt å bygge egne steder for å ivareta politifolkene sine. 

To uker 

Like ved hovedgaten i Auchterarder, bak grønne hekker og tunge steinvegger, ligger et herskapshus med velstelte hager. 

– Welcome, love!, sier kvinnen i resepsjonen og viser vei. 

Spisesalen er det første som fanger blikket. Her serveres te og posjerte egg denne morgenen. 

Det hele ligner et luksushotell, men er i realiteten et behandlingssenter for politifolk. 

– Mange som kommer hit har brukt hele livet på å hjelpe andre, men har ventet for lenge med å be om hjelp selv. Andre har veldig synlige skader, forklarer Graeme Addison. 

The Police Treatment Centres (PTC) tilbyr fysisk rehabilitering og psykisk helsehjelp til politifolk og ansatte fra hele Storbritannia. 

De har to hovedsentre. Ett i Harrogate i England, og dette, i Auchterarder. 

– Auchterarder-senteret brukes i stor grad av skotske politifolk, men har også historisk hatt en viktig rolle for ansatte fra Nord-Irland. Spesielt gjennom årene det var pågående konflikter der, forklarer Addison. 

I dag kommer politifolk for intensive opphold på rundt to uker. Målet er ikke nødvendigvis å løse alt, men å få folk tilbake på rett spor.

– Vi spør oss hele tiden hvor mye vi kan oppnå på to uker. Målet er at folk skal reise hjem med bedre forståelse, konkrete verktøy og en plan videre, sier administrerende direktør Stuart Grant.

– Vi ser alt 

På programmet står trening, fysioterapi, samtaler, stressmestring, søvn, rutiner og annen oppfølging. Alt avhenger av hva man trenger. 

Ellers kan man legge opp fritiden sin selv, og tilbudene er mange. 

– Vi er meget fornøyde med fasilitetene våre. Det har blitt veldig fint etter hvert, med treningsrom, terapi-rom, biljard-bord, dart-tavler, basseng, badstuer og ja... litt av hvert. 

– Det eneste vi mangler er egen bar, men vi har besluttet at det ikke skal drikkes alkohol her, tilføyer Addison smilende. 

Og det er virkelig noe for enhver smak innenfor det store herskapshuset mange vegger. Det kan du se mer av i bildekarusellen under. 

Det er riktignok en god grunn til dette. Det skal være noe til enhver, også fordi bagasjen til den som kommer varierer betydelig. 

– Vi ser alt mulig. Akutte skader, langvarige belastninger, søvnproblemer og stressreaksjoner. Men rehabilitering handler ikke bare om det fysiske. Vi må se hele mennesket, sier Gian-Paolo, som er senterets leder for fysioterapi.

Han forklarer at det er liten interesse for å skille skarpt mellom kropp og psyke i Auchterarder. 

Fysiske smerter kan gi dårlig søvn. Dårlig søvn gir stress, som igjen kan medføre nye smerter. 

– Vi ser alltid på hele bildet. Mental helse, fysisk helse og hvordan folk fungerer i hverdagen. Hver person er forskjellig, derfor må behandlingen også være det, sier Gian-Paolo.

Han forteller at mange som kommer hit har brukt lang tid på å be om hjelp. Det handler ikke  om manglende vilje, men om kultur.

Den sterke som trenger hjelp 

Politifolk er vant til å være den som hjelper andre. Ikke den som selv trenger hjelp.

– De fleste medlemmene våre er voksne. Yngre tjenestepersoner tenker ofte at de aldri vil få behov for oss, men de som er mer erfarne vet gjerne bedre, sier Addison.

Han peker på at terskelen for å be om hjelp fortsatt kan være høy. 

– Mange som kommer hit er jo vant til å være den sterke. En viktig del av jobben vår er å vise at de ikke står alene, og at reaksjonene deres ikke er et tegn på svakhet.

Addison forteller flere historier om mennesker i dype kriser. Pliktoppfyllende politifolk som har båret alt for mye, alt for lenge. Han forteller om en politimann som var innom nylig:

– Da vi spurte han om hvordan han hadde det, forklarte han at han var skadet her og der, og derfor hadde vondt der og der. Men da vi svarte at: «Ja, det ser vi i rapporten, men hvordan har du det?», så brøt han sammen i gråt. 

– Dette er ingen uvanlig historie, og sier mye om hva politibetjenter står i, sier Addison. 

Sparer flere titalls millioner 

Så handler det ikke bare om omsorg og ivaretakelse. Det handler også om samfunnsoppdrag og økonomi.

Tall Politiforum har fått innsyn i viser at The Police Treatment Centres anslår en samlet årlig besparelse for britiske politistyrker på over 25,9 millioner pund. I skrivende stund tilsvarer det omkring 326 millioner norske kroner.

Dette er tall PTC selv har utregnet, og er kun et anslag basert på sykemeldelser og andre faktorer. Tallet gjelder for begge sentrene, som til sammen tok imot 3930 politibetjenter i 2025. 

– Bak denne beregningen ligger blant annet redusert sykefravær, raskere tilbakeføring til jobb og færre langvarige helseplager, sier Addison. 

Resonnementet er enkelt: Når ansatte får hjelp tidligere, kommer flere raskere tilbake i tjeneste.

Gjengen på PTC mener derfor at spørsmålet ikke bare er hva det koster å bygge opp slike tilbud, men hva det koster å la være.

– Nettopp av denne grunnen er det også det skotske politiet som er vår største bidragsyter. De ser mye av verdien og donerer penger til oss årlig. Disse enkeltbidragene er viktig, understreker Addison. 

Ellers betaler politifolkene en månedlig sum for tilbudet. Denne ligger omkring ti pund. Når man har betalt denne summen i ett år, kan man benytte seg av tilbudet om behovet oppstår. 

Et gammelt svar på et nytt problem 

Tilbudet driftes altså ikke av politiet i Skottland, eller staten. Det er en veldedelig organisasjon med røtter til slutten av 1800-tallet. 

Organisasjonen ble etablert av aktivisten Catherine Gurney: en rik dame som engasjerte seg i diverse anliggender. Men ettersom London ikke var spesielt trygt for kvinner da hun levde, var hun avhengig av politieskorter. 

– På den måten begynte hun å få en forståelse av hva politifolk står i, og samtidig ble hun veldig glad i dem ettersom hun var helt avhengig av dem. 

Hun valgte dermed å finansiere behandlingen av en politimann hun kjente da han ble skadet i tjeneste. 

– Så kom det frem at politimannen plutselig hadde rømt fra sykesenga, og hun forsto ikke hvorfor. 

Politimannen hadde visstnok havnet i en seng ved siden av en kriminell han tidligere hadde arrestert. Det var ikke trygt for ham, og han ble nødt til å rømme. 

Dette var et scenario Gurney ikke hadde sett for seg, og bestemte seg for at dette skulle bli hennes livs kall. 

– Et tydelig forbedringspunkt

I dag dekker tilbudet ansatte fra hele Storbritannia, med egne sentre i England og Skottland.

I Norge viser Politiforums spørreundersøkelse at mange opplever psykiske belastninger som følge av jobben, samtidig som en betydelig andel mener oppfølgingen svikter.

I forbindelse med spørreundersøkelsen opplyser POD at vi også har gode rutiner i Norge. men utelukker ikke at det kan være forbedringspunkter. 

– Når ansatte opplever at oppfølgingen etter psykiske belastninger ikke har vært tilfredsstillende, er det et tydelig forbedringspunkt, både på systemnivå og i den enkelte enhet, skriver fungerende seksjonssjef for HMS i POD, Carsten Busch.

POD viser samtidig til at det allerede pågår arbeid med å styrke personalomsorg, psykologressurser, lederoppfølging og det psykososiale arbeidsmiljøet.

POD sier også på generelt grunnlag at det kan være relevant å hente læring fra utenlandske modeller, dersom erfaringene kan tilpasses norske forhold.

– Politidirektoratet er opptatt av kontinuerlig forbedring, så vi prøver å holde oss oppdatert på utviklinger innenfor fagfeltet i Norge og i utlandet.

I Storbritannia har svaret blitt egne behandlingssentre.

Hva som blir løsningen i Norge gjenstår å se.