Hætta møter jevnlig russisk general: – Vi utelater temaet politikk
Politiet i Finnmark har tatt flere grep for å øke beredskapen, også blant den generelle befolkningen.
Publisert
Sist oppdatert
– Vi bor rett ved siden av en krigsmakt, og det er 14 kilometer herfra til Russland. Olenjabasen, hvor de sender ut bombefly, ligger rett på andre siden av grensen. Så dette temaet er viktig for oss, sier politimester Ellen Katrine Hætta.
Finnmark politidistrikt deler grense med Russland og har naturligvis et helt annet fokus på nabolandet enn andre politidistrikter.
Det innebærer jevnlige møter mellom Hætta og russiske generaler.
– Jeg tror jeg møter generalen fire-fem ganger i året. Like før påske møttes vi i Boris Gleb, rett på den andre siden av grensen. Det er et oppdrag som vi har fått. Da gjør vi det, sier Hætta til Politiforum.
Store deler av den vestlige verden vendte Russland ryggen totalt og innførte sanksjoner da de gikk til fullskala invasjon av Ukraina i 2022.
Det har ført til at dialogen med Russland har blitt svært redusert, men i Finnmark har man klart å opprettholde noe kontakt.
– Vi utelater temaet politikk. Jeg synes det er veldig trygt og godt at man møtes og snakker sammen om felles utfordringer, som blant annet omhandler kriminalitet.
– Hvilke scenarioer knyttet til grensen er dere mest opptatt av å være forberedt på?
– Jeg ønsker at vi skal være forberedt på særlig situasjonsendringer. Det vil si at vi merker når situasjonen endrer seg, og at vi gjør det fort.
– Har dere merket noe endring i situasjonen de siste årene eller månedene?
– Ja, de siste årene har vi jo det, men i de siste månedene har vi ikke merket noe.
Jobber med problemstillingen annenhver uke
Finnmark PD har et planverk på plass, og jobber med problemstillingen hver 14. dag. Da går de blant annet gjennom situasjonen og repeterer politimesterens intensjon.
– Det er for å øke fokuset på hva som er viktig. Samtlige på politistasjonen deltar på dette, sammen med Heimevernet, Forsvaret og Sivilforsvaret, hvis de har mulighet.
– Vi har et veldig godt samarbeid med alle forsvarsgrener. Man er villig til å dele den informasjonen man sitter på. Det synes jeg er veldig bra.
– Hvor viktig er det?
– Det er kjempeviktig, fordi det er sånn vi er bedre rustet. Det vil si at hvis Forsvaret vet noe, så deler de det, og hvis vi vet noe, så deler vi. Det er veldig viktig hvis vi skal være rustet til å håndtere en ny situasjon.
– Opplever du at politiet i Finnmark er godt nok forberedt på et scenario med væpnet konflikt i regionen?
– Det er vanskelig å si om vi er godt nok forberedt, men vi er i hvert fall forberedt på det.
En spørreundersøkelse gjennomført av Politiforum viser at nesten tre av fire politifolk ikke er sikre på hvilke arbeidsoppgaver de har i en krigssituasjon. Likevel sier Hætta at hun har sett store endringer nasjonalt på denne fronten etter at krigen brøt ut i Ukraina:
– De har jobbet med planverk, og fokuset er helt annerledes enn det var bare få år tilbake. I dag synes jeg planverket svarer godt med det trusselbildet vi står i her i nord.
– Er det områder du opplever som uklare når det gjelder politiets oppgaver i krig i dag?
– Jeg opplever ikke at det er uklarhet, men jeg opplever at vi ikke snakker nok om det. Våre mannskaper kunne godt ha fått mer informasjon og fått repetert det oftere.
– I de okkuperte områdene i Ukraina har Russland innført standretter med domstoler som har en sterkt forenklet rettergang, som ikke oppfyller kravene til rettferdig rettergang. Hvis man tenker seg noe tilsvarende i Kirkenes og en slik domstol pålegger norsk politi i okkupert område å utføre oppdrag, hvordan skal norsk politi forholde seg til det?
– Nå er det jo sånn at ingen skal utføre oppdrag de ikke føler seg komfortable med. Da er det jo bare å trekke til sides og ikke utføre de oppgavene.
– Det er ikke enkelt, men det er det man kan gjøre.
– Rett og slett stå på sitt?
– Ja, man trenger ikke å begå krigsforbrytelser, og det vil jo fort være krigsforbrytelser.
Lærer opp elever
I et nytt prosjekt som startet opp i fjor, blir også elevene på videregående skole bevisstgjort på hvilke ting de bør være ekstra obs på.
– Det er en del av et totalforsvarsprosjekt, som vi er veldig, veldig fornøyd med. Der har vi blant annet en bolk hvor vi går gjennom hva som er falsk informasjon og gjør elevene i stand til å avdekke hva som er hva.
Målet er at alle elevene ved videregående skole skal gjennom dette én gang i året, men foreløpig har det kun blitt gjennomført for de som går første året.
– Det er én uke med beredskapsutdanning, hvor de får undervisning i livredning, beredskap generelt og hvem som gjør hva i staten. Det er unikt for Finnmark. Vi gjør det fordi vi er veldig opptatt av beredskap. Deres undersøkelse viser at mange ikke vet, og så skal vi i hvert fall hjelpe ungdommene til å vite det. I tillegg kjører vi totalberedskapskurs hvor vi tar inn utvalgte elever, rådmenn, ordførere og så videre. Da har vi det samme opplegget, som også går mye på refleksjon.
– Hva hører du fra innbyggerne i Finnmark om dette med krig, Russland, sikkerhet og alt vi står i?
– Befolkningen har kommet veldig langt i å tenke at Russland ikke er det samme som de var før. De er en krigsmakt, i krig med et annet land. Det har skjedd en utvikling i befolkningen. Jeg synes det har vært en positiv utvikling, hvor man forsøker å ruste seg til å være klare i forkant dersom det skulle skje noe.
Hybride trusler
I flere år har politiet i Finnmark merket såkalt «jamming» av helikopter, altså at signaler blir forstyrret eller blokkert. I tillegg blir det stadig tagget Z-tegn rundt om i fylket, et symbol på at man støtter Russlands krigføring og invasjon av Ukraina.
Hætta sier at dette er noe de merker også i dag:
– Men vi vet jo ikke sikkert hva det er for noe. Det trenger ikke være den russiske staten som står bak. Det kan også være personer som gjør ting fordi de har misforstått situasjonen. Det er vanskelig å vite om det er hybridkrig. Det er jo nettopp det som er formålet med hybride hendelser. Det skal være vanskelig å bevise hvem som står bak.
– Ser du en risiko for at grenseområdet kan brukes til press og provokasjoner?
– Jeg tror alle områder kan brukes til det, ikke bare grenseområdet.
Hybride hendelser er noe som gjerne kan havne i en slags gråsone for hva politiet skal håndtere og hva som er Forsvarets oppgave, men dette er ikke Hætta enig i.
Hun mener det kun er grønn eller blå sone.
– Så lenge ikke regjeringen har erklært krig, så er vi i fred. Det er egentlig veldig enkelt for oss. Så lenge det ikke er krig, så er det blå sone, sier Hætta .
Når regjeringen formelt erklærer at Norge er i krig, trer nye lov- og regelverk i kraft, blant annet beredskapslovgivningen.
Hætta avslutter:
– Jeg synes det er viktig å legge til at Finnmark er trygt. Det at vi har en russisk nabo, gjør ikke oss mer utrygge enn andre plasser. Grensen mot Russland er Schengen og Natos yttergrense. Vi er satt til å passe på, og det skal vi gjøre helt til noe annet bestemmes.
