TOK HAN FEIL: Hovedverneombud Einar Sagli varslet om ulovlige innkjøp og ulovlig føring av overtid hos Politiets Utlendingsenhet.
TOK HAN FEIL: Hovedverneombud Einar Sagli varslet om ulovlige innkjøp og ulovlig føring av overtid hos Politiets Utlendingsenhet. (Foto: Torkjell Trædal)

Han anmeldte PU for korrupsjon. Saken ble gransket og henlagt. Men tok Einar Sagli virkelig feil?

Det er mange ubesvarte spørsmål etter at hovedverneombudet varslet Spesialenheten for politisaker ulovlige innkjøp og overtidsjuks, skriver kronikkforfatteren.

Som hovedverneombud (HVO) i Politiets utlendingsenhet (PU) hadde Einar Sagli mange diskusjoner og konfrontasjoner med øverste ledelse.

Noe av dette har tidligere blitt omhandlet i Politiforum, som da Trandum asylinternat ble stengt på grunn av ulovlige og uutholdelige arbeidsforhold for de ansatte. Sagli har fremstått som et hovedverneombud med stor faglig kompetanse, og ikke minst, uten frykt for å spolere sin egen karriére i PU.

Han var kjent for å ikke pakke sine synspunkter inn i bomull.

Einar Sagli er nå blitt pensjonist. I løpet av de par siste årene før han gikk av, varslet han om forhold i PU, som hvis de er sanne, ikke er politiet verdig. Sagli varslet om juks med overtid.

Tre ledere hadde blankofullmakt til å skrive overtid både i helger, helligdager og mens de var hjemme. Dette pågikk i flere måneder, og det var store summer. Flere hundre tusen.

Merkelig nok tok dette slutt da Sagli varslet.

Var dette rett og slett bedrageri satt i system av betrodde ledere? Forledet disse tre sin leder til å tro at overtiden var nødvendig? Sagli varslet også om ureglementerte innkjøp av utstyr til PU, som lå langt utenfor bruksområdet.

Som hovedverneombud fikk Sagli bekymringsmeldinger fra ansatte som lurte på hvorfor slikt utstyr ble kjøpt inn. I tillegg fikk han en rapport fra en ansatt som fortalte at innkjøperen skulle pusse opp hjemme, og hadde bruk for slikt utstyr.

Sagli fant også ut at innkjøpene ikke var gjort etter vanlig prosedyre og instruks. Stod vi overfor tyveri eller underslag? Dette var noe av det Sagli var sterkt bekymret for.

Han varslet politimesteren om forholdene, og hadde nok forventet at politimesteren skulle håndtere varslene på riktig måte. Men slik ble det ikke.

KRONIKK: Den pensjonerte politiadvokaten Thorstein Bratteland mener det er mange ubesvarte spørsmål etter anmeldelsen fra hovedverneombud Sagli.
KRONIKK: Den pensjonerte politiadvokaten Thorstein Bratteland mener det er mange ubesvarte spørsmål etter anmeldelsen fra hovedverneombud Sagli.

Politimester Kvigne rapporterte ikke disse hendelsene til Spesialenheten, som hun skulle ha gjort. Derimot varslet hun lederne det gjaldt. Alle lederne mente selvfølgelig at Sagli tok feil. Men Sagli ga seg ikke, og rapportere selv hendelsene til Spesialenheten.

Han var overbevist om at de tre det gjaldt, hadde lurt til seg penger.

Kjøpte ledelsen gransking av seg selv?

I mellomtiden engasjerte Kvigne et konsulentfirma til å granske PU. Hun ville en gang for alle bevise at Sagli fòr med sprøyt. KPMG inntok lokalene i PU, og igangsatte intervjuer av et knippe ansatte. Mandatet for granskingen, hadde Kvigne og nestkommanderende selv bestemt uten involvering fra hovedverneombudet som varslet.

KPMG skulle ikke granske eventuelle straffbare forhold som ble oppdaget. Det eventuelle straffbare forhold skulle rapporteres til Kvigne, som igjen skulle rapportere dette videre til Spesialenheten for politisaker.

Sagli ventet spent på resultatet av etterforskningen av saken han hadde sendt til Spesialenheten. Han prøvde seg på en purring pr. telefon, men ble bryskt fortalt at dette hadde han ikke noe med.

Henla saken

Senere kunne fungerende politimester Hojem informere de ansatte på et internmøte at påstandene som Sagli hadde kommet med, var døde og maktesløse. Det hadde Spesialenheten konkludert med.

Saken ble nemlig henlagt av Spesialenheten for politisaker – uten rimelig grunn til å iverksette etterforskning.

Ryktet om denne plagsomme Sagli hadde visstnok også nådd Spesialenheten. Enden på visa ble at forholdene som Sagli hadde rapportert, ikke ble gransket av KPMG.

Disse lå utenfor mandatet, og dessuten hadde Sagli selv rapportert disse til Spesialenheten. KPMG konkluderte med at det var rom for forbedring av rutiner ved bruk av overtid og innkjøp, men hadde ikke avdekket ulovlige eller straffbare forhold. De angjeldende lederne hadde jo blitt spurt av KPMG om overtiden var reell og utstyret nødvendig, må vite.

Spørsmål om hvilke oppgaver som ble utført på overtiden, og hvorfor det måtte gjøres på overtid, ble imidlertid ikke reist. I løpet av granskingen til KPMG, hadde Sagli blitt utsatt for spørsmål og antydninger fra granskerne, som ganske utilslørt gav han følelsen av at det var han som ble gransket. Han følte dette som et fullstendig urettmessig overgrep fra arbeidsgiver.

Han ble derfor, av Politiets Fellesforbund innvilget assistanse fra advokat. Sagli engasjerte derfor advokatfirmaet Steenstrup og Stordrange. Sagli påklaget henleggelsen fra Spesialenheten, som ble sendt Riksadvokaten.

Advokat Johannes Andersen formulerte en særdeles grundig og velformulert klage. Riksadvokaten tok seg god tid til å vurdere saken og klagen. Ettersom det varte og rakk, opplyste Riksadvokaten at resultatet av deres vurdering ville foreligge etter at de hadde fått rapporten fra KPMG (som ikke tok for seg de straffbare forholdene som Sagli varslet om).

Overraskelsen var kanskje ikke så stor da svaret fra Riksadvokaten kom.

Klagen ble avvist, og henleggelsen – ingen rimelig grunn til å iverksette etterforskning, ble opprettholdt. Nå kommer det utrolige: Riksadvokaten begrunnet avvisningen av klagen med at KPMG hadde avgitt en grundig rapport om de aktuelle forhold.

Kjære Riksadvokat! Du kan umulig ha lest dokumentene. KPMG gransket aldri de forholdene Sagli rapporterte, men kun generell bruk av overtid, og generelle innkjøpsrutiner.

De ubesvarte spørsmålene

Hadde ryktet om den brysomme politimannen Einar Sagli også nådd Riksadvokatens kontor? Hadde ansvarlig saksbehandler hos Riksadvokaten snakket med Ingrid Wirum, tidligere Politimester i PU, og nå ansatt ved Riksadvokatens kontor? Historien om «Den plagsomme politimannen» er skrevet i DN Magasinet 7. januar 2017.

Hvorfor er denne historien blitt tiet i hjel?

Hvorfor har ikke Politidirektoratet ønsket å rydde opp i snuskete forhold, vi ikke kan leve med i politietaten?

Hvordan kan Politidirektoratet sitte å se på at PU bruker rundt to millioner kroner av skattebetalernes penger, på å knekke en varsler? Hvorfor beskytter Spesialenheten politimesteren i PU? Hvorfor beskytter Riksadvokaten (på en klønete måte) Spesialenheten?

Slik kan det i hvert fall se ut som for oss andre.

Er kameraderi det samme som korrupsjon? Eller er bare resultatet det samme? Skal ikke politiet søke sannhet og rettferdighet? Skal ikke politiet har nulltoleranse på internt snusk og ulovligheter? Var påstandene fra Sagli sanne?

Til nå, har vi ikke fått noe svar på det.

Er det fordi at sannheten vil svi?

Hva slags samfunn har vi fått når øverste påtalemyndighet ikke vil vite? Hva skjedde så med hovedverneombud Einar Sagli?

PU utropte seg selv til vinner i saken.

Sagli ble stemplet som en illojal kverulant, og ble truet med personalsak. Tilbudet fra PU var å slippe personalsak, hvis han valgte å gå av med pensjon. Han hadde nylig fylt 57.

Sagli følte at han hadde gjort det han kunne for rettferdigheten og sannheten, og valgte å gå av 1. april i år.

Noen feiring i kantina, fikk han dog ikke. Arbeidsgiver ville ikke stille sine lokaler til rådighet for en som fortjente sparken.

Takken etter 40 år i rettferdigheten og sannhetens tjeneste uteble. Øverste påtalemakt hadde bestemt at Sagli tok feil. Men gjorde han virkelig det?

Til toppen