Gravid og student på Politihøgskolen

Sigrun Therese Sundt oppdaget at hun var blitt gravid omtrent samtidig som hun begynte sitt første studieår på Politihøgskolen. Nå skryter hun av Politihøgskolen som la forholdene til rette.

26 åringen fra Mo i Rana var ingen nybegynner når det gjaldt å føde barn. Fra før hadde hun 4 år gamle Sebastian.

– Nå føler jeg meg som den heldigste i verden. Jeg har fått to velskapte barn, og jeg holder på med å ta drømmeutdannelsen. Jeg simpelthen elsker det jeg gjør. De to små hjemme har vært min største inspirasjon, sier Sigrun.

Som samtidig skryter uhemmet av hvor velvillig Politihøgskolen i Bodø var i forhold til å legge forholdene til rette for at hun kunne gjennomføre forelesninger og praktiske prøver.

– Fra første dag ble jeg møtt med velvillighet av avdelingsleder Torje Stokland og de andre ansatte ved skolen, og de sa jeg måtte si i fra hvis det dukket opp spesielle behov.

Hun bestilte med en gang uniform tilpasset en voksende mage. Men da den ikke kom, fikk hun uniformsfritak. Den røffeste delen av treningen på arrestasjonsteknikk fikk hun utsatt til etter fødselen. I tillegg så fikk hun forlenget timene til eksamensoppgavene med innlagte ammepauser. Utover det hadde hun ikke spesielle behov.

Bleieskift i friminuttene

Det eneste fraværet Sigrun hadde i første studieår var den dagen fødselen skjedde. Det skjedde på en fredag i april. Påfølgende mandag og tirsdag var det skolefri. På fjerde dag etter fødselen møtte hun til forelesning som vanlig. Men da med nyfødte lille Benjamin på armen.

– Han fikk en hel klasse med onkler og tanter som hadde spleiset på en flott vippestol til han, mens jeg fikk et sjenerøst gavekort til spabehandling. De store politiguttene ville veldig gjerne holde den nyfødte gutten. Litt keitete, men kjempesøte, sier Sigrun. Som så flere av sine venninner i klassen drømme seg litt bort når de fikk holde klassens maskot.

Klassekameratene støttet de meg masse under svangerskapet, og de har hele tiden oppmuntret meg til å stå på, sier Sigrun strålende fornøyd. Som opplevde at en hel skole ville gratulere. Resultatet er nå en fire måneder gammel gutt som har blitt skikkelig sosial, veldig vant til å bli håndtert av hele klassen.

– Det var akkurat som om han forstod at han ikke skulle gråte under foreles­ningene, og ammingen foregikk nesten lydløst fra bakerst i klasserommet, forteller Sigrun. Bleieskiftet gjorde de i friminuttene.

Det ser ikke ut til at det spesielle studieopplegget har forstyrret lesningen. På de fem avsluttende eksamenene etter fødsel ble det fest i karakterboka med tre A’er og to B’er.

– Det er jo perfekt å være student og småbarnsmor, og mye mer fleksibelt enn å være i jobb. I tillegg er det gode økonomiske støtteordninger når man er student med barn, forteller Sigrun.

Pumping i 170

I august begynte hun sitt andre studieår, stasjonert ved politistasjonen i Tromsø. Men studieåret gav noen praktiske utfordringer siden deler av opplæringen foregikk i Stavern med utrykningskjøring og operativ trening. Omgivelser og aktiviteter som er lite egnet for en fire måneder gammel gutt. Derfor var guttene hjemme hos besteforeldre mens Sigrun fikk sin operative trening.

– Uten deres uvurderlige hjelp, hadde jeg ikke kunnet gjennomføre utdannelsen min på denne måten, sier Sigrun takknemmelig. Mindre imponerende blir ikke prestasjonen når hun forteller hun er alenemor.

Sigrun legger ikke skjul på at det var tøft å reise i fra småtassene når avreisen fant sted på søndagskveldene.

– Det er det verste jeg noen gang har gjort, det var fryktelig, og det ble verre for hver eneste gang jeg reiste bort de fire gangene det pågikk. Hjemreise hver helg og en kveldstelefon de to små hver kveld hjalp litt. Samtidig gikk ukene i leir veldig fort. Dagene var fylt med spennende aktiviteter, og jeg fikk mange gode venner, sier Sigrun.

Melkesprengen fikset hun med pumping under fraværet. Den dagen det stod utrykningskjøring på timeplanen, og det var tid for pumping tok hun plass i baksetet. Mens studentkollegaen trente utryking i hastigheter rundt 170 kilometer i timen, satt Sigrun rolig i baksetet med sine praktiske gjøremål.

Rapporter fra Tromsø fortalte at eldstemann villig vekk fortalte alle i barnehagen mamma var i Stavern og kjørte politibil. I lekekassen har han politibiler i alle former.

Ikke daglig kost

– Jeg opplever at veldig mange på skolen er både fascinert og imponert over at skole og barn kan kombineres slik. Dette er nok mer vanlig på andre skoler enn Politihøgskolen, sier Sundt. Som gjerne vil fortelle at første skoleår ikke er noen hinder for en familieforøkelse.

– Jeg har stusset litt over at det er så utrolig få jenter med barn ved Politihøgskolen. Mitt inntrykk er at jenter velger å vente med barn fordi mange oppfatter at det kan være vanskelig å kombinere en slik utdanning med foreldrerollen. I forhold til andre studieretninger er dette påfallende, mener Sigrun.

Hun legger ikke skjul på at svangerskapet ga enkelte ufordringer. Særlig knyttet til uniformsbruk, skarpe øvelser og fysisk trening, samtidig med at noen situasjoner ble veldig kontrastfylt. Å sitte og amme i full politiuniform rigget for skarp operativt polititrening var litt underlig.

Men selv om det har vært et krevende år, ville Sigrun gjort det samme en gang til.

– Jeg har hatt et kjempefint år på skolen med gode venner og et spennende miljø. Det tyngste var faktisk å sitte mange timer på auditoriet når kroppen ble tung. Samtidig gikk alt mye bedre enn jeg hadde trodd. Heldigvis var jeg i ekstremt god form hele svangerskapet, og jeg fikk trent nesten som vanlig. Det var aldri noe alternativ å utsette studiestarten fordi jeg var så tent på å komme ut i praksisåret. Med en familie som støtter opp slik mine foreldre har gjort, er dette mulig, og jeg føler ikke at dette har gått på bekostning av samværet med barna. Man kan få til alt man vil, så lenge man har trua på seg selv, avslutter Sigrun. Hun håper på jobb i Tromsø, superklar for operative utfordringer når utdannelsen er over.

Til toppen