Unio-leder Anders Folkestad og statsminister Erna Solberg.
Unio-leder Anders Folkestad og statsminister Erna Solberg. (Foto: Ole Martin Mortvedt)

Frykter lovendring vil ramme politiet

De foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven vil særlig ramme politiet og andre yrkesgrupper som allerede strekker seg langt, mener Unio.

Fagbevegelsen brøt ut i et kollektivt ramaskrik da Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) la fram regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Forslagene åpner blant annet for økt adgang til midlertidig ansettelse, økt mulighet til å avtale lengre vakter for skiftarbeidere, hyppigere søndagsjobbing og endring av beregningsbrøken for beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet.

Hovedorganisasjonen Unio, som blant annet omfatter Politiets Fellesforbund (PF), mener endringsforslagene svekker fagorganisasjonenes mulighet til å ivareta sine medlemmer.

– Summen av endringsforslagene vil påføre arbeidstakere en risiko for større belastninger, sier Unio-leder Anders Folkestad til Politiforum.

– Endringene er særlig rettet mot å endre arbeidstidsbestemmelser og vilkår rundt inngåelse av avtaler om arbeidstid. Dette skaper størst press på de yrkene som før av går turnus, og er i døgnbaserte arbeidssituasjoner. I Unio-sammenheng er politi og helse de gruppene som får merke dette best, fortseer han, og legger til:

– Jeg synes det er ganske ille at regjeringen legger opp til endringer som får størst konsekvenser for de yrkesgruppene som allerede i dag strekker seg langt og er fleksible, som jobber dag, kveld og natt, og kontinuerlig dekker samfunnsmessige oppgaver.

Vil beholde fleksibiliteten

Politibetjentene Andreas Øvergaard og Nina Castberg jobber dag, kveld, natt og helg. De ønsker ikke å bli tvunget til mer arbeid.

– Man har et annet liv enn venner som jobber åtte til fire. Man må takke nei til sosiale tilstelninger i helgene og mye sosialt, forteller Andreas Øvergaard som jobber ved ordensavsnittet på Sentrum politistasjon i Oslo.

Han og makker Nina Castberg er på vei ut i bilen til kveldsvakt i hovedstaden.

– Samtidig er det en del fordeler med turnusjobbinga. Jeg kan legge opp hverdagen litt annerledes og kan for eksempel trene på morgenen, sier Castberg.

De er begge enige om at dagens fleksibilitet er viktig når de jobber skift.

– Fleksibiliteten må opprettholdes som den er, mener Øvergaard.

– Vi har fått kortere nattevakter i det siste og jeg kjenner at det er behagelig. Og jeg er veldig glad vi ikke må gå fra kveldsvakter til dagvakter, slik jeg kjenner noen sykepleiere må gjøre. Jeg merker i dag at det å jobbe natt i helger er en påkjenning. Jeg har aldri avtaler dagen etter, for den må brukes til hvile før neste natt, forteller Castberg.

Frykter tøffere hverdag

Høringsrunden for endringene i loven, er allerede gjennomført, og Stortinget skal behandle saken i løpet av vårsesjonen. Arbeids- og sosialministeren begrunner endringsforslagene med behovet for en arbeidsmiljølov «som er mer moderne og tilpasset dagens arbeidsliv».

– Derfor foreslår regjeringen flere endringer som gir økt fleksibilitet og arbeidstakere økt innflytelse over egen arbeidshverdag, sa Eriksson i en pressemelding før jul.

Unio-lederen frykter imidlertid at endringene vil gi en tøffere arbeidshverdag, spesielt for skiftarbeidere - som for eksempel politiet.

– Arbeidsgiver vil få større rettigheter med tanke på å pålegge arbeidstid og å gjøre lokale avtaler om arbeidstid. I forslaget ligger det konkret et forslag om daglig arbeidstid kan økes fra 10 til 12,5 timer. Da kan vi plutselig få et forsterket press om toskiftsordninger for å dekke et døgn, sier Folkestad, og fortsetter:

– Styringsretten for arbeidsgiver blir dessuten forsterket, noe som kan gi sterkere press på tillitsvalgte lokalt og mer bruk av langvakter.

Lovendringene inkluderer også endring i reglene for beredskapsvakt, gjennom en ny beregningsbrøk for godtgjørelse.

– Beregningsbrøken gjøres dårligere for arbeidstakere, og enkelt sagt betyr det dårligere betaling for å være i beredskap. Samtidig åpnes det for at arbeidsgiver kan fastsette omregningsbrøken, sier Folkestad.

– Åpner for utnyttelse

Endringsforslagene åpner også for økt mulighet for midlertidige ansettelser, noe Eriksson mener vil kunne være et springbrett inn i faste jobber for de som står utenfor arbeidslivet. Unio-lederen er ikke enig.

– Etter vår mening snur regjeringen om på dagens situasjon, hvor fast tilsetting er hovedregelen i arbeidslivet, men med mulighet for midlertidig tilsetting på visse vilkår, sier Folkestad.

Unio-lederen sier midlertidig ansettelse ikke har vært noe stort problem i politi- og lensmannsetaten, men frykter for konsekvensene dersom lovendringen blir vedtatt.

– Særlig i en situasjon hvor politiet står overfor store omstillinger kan det være fristende for arbeidsgiver å ansette midlertidig. Det skaper usikkerhet, sier han.

– Du frykter at muligheten til økt bruk av midlertidig ansettelse kan bli utnyttet i politireformen?

– Ja, jeg gjør det. Jeg kan ikke si at det vil bli en realitet, men det er åpenbart at endringene åpner rommet for at dette kan skje. Mange nyutdannede politifolk strever jo med å få jobb i dag, det er en situasjon som kan forsterkes.

Endringene i arbeidsmiljøloven kan også bidra til å legge press på politiets avtaleverk, som for eksempel arbeidstidsbestemmelsene, tror Folkestad.

– I dag har politiet mye av sine arbeidstidsordninger dekket opp i egne tariffavtaler. Når lovgrunnlaget blir endret og svekket, særlig i en situasjon hvor staten er både motpart og bestemmer lovverket, ser vi en fare for at presset mot tillitsvalgte kan bli stort ved forhandling av nye avtaler. Når dette igjen blir koplet til omstillings- og omorganiseringssituasjonen i etaten, har arbeidsgiver gjennom lovendringene skaffet seg en ny forhandlingssituasjon.

Maner til storstreik

Regjeringens endringsforslag oppleves av fagbevegelsen som så dramatiske at de har varslet en totimers politisk streik den 28. januar. Det er hovedorganisasjonene Unio, LO og YS som i fellesskap oppfordrer sine medlemmer til å gå ut i streik under parolen «Forsvar arbeidsmiljøloven».

– Grunnen til at vi streiker, er at vi vil si kraftig fra til både folk og politikere at her skjer det en endring vi mener er feil og uheldig. Dette er ikke en vanlig tariffstreik hvor vi protesterer mot forhandlinger, men et politisk svar mot et politisk angrep, sier Folkestad.

For PF-medlemmers del, understreker Unio-lederen at streiken skal gjennomføres på en slik måte at den ikke setter helse og sikkerhet til publikum i fare.

– Vi legger ikke politiberedskapen død i to timer. Det blir en balansert reaksjon, men tydelig.

– Hva ønsker dere å oppnå med streiken?

– Det ene er å i seg selv si tungt ifra at dette blir feil. Så er det slik at selv om det er flertall for noen hovedforslag, i hvert fall tilsynelatende, så har det kommet motforestillinger fra mellompartiene KrF og Venstre. Derfor har vi også et mål om å få til reelle endringer, og i hvert fall forbedringer i det som er foreslått av regjeringen. Det blir en jobb å gjøre i kjølvannet av forhandlingene på Stortinget, svarer Folkestad.

Politifolk kan bli med

Som Unio-forbund, har også PF varslet at de kommer til å delta i den politiske streiken.

– Politifolk gir allerede en stor grad av fleksibilitet fra arbeidsmiljøloven gjennom arbeidstidsavtalen (ATB). Jeg synes ikke noe om at ansatte som allerede utviser en stor grad av fleksibilitet skal kunne bli pålagt enda lengre arbeidsdager og tettere helgevakter, sier forbundsleder Sigve Bolstad til Politiforum.no.

Det blir selv opp til de enkelte PF-medlemmene å bestemme om de vil ta fri og delta i streiken. De enkelte PF-lokallagene vil ha informasjon om hvordan streiken skal håndteres.

– Jeg ser at mange ledere gir uttrykk for at fleksibiliteten er stor nok i forhold til dagens regelverk. Er det ønskelig med mer fleksibilitet, må man utnytte de mulighetene som allerede ligger i lovverket. I dag er ikke de utnyttet godt nok, mener Bolstad.

Han viser til at politiets arbeidsgiver har ønsket mer fleksibilitet fra politiansatte gjennom alle unntakene fra arbeidsmiljøvernloven gitt gjennom politiets ATB.

− Det viser at vi er en fagforening som ser de behovene som skal til for å få gjort en forsvarlig politijobb. I alle de fora vi har vært, har vi markert sterke reaksjoner på de foreslåtte endringer. Vi ser dette som et angrep på arbeidstakeres rettigheter og HMS-begrepet, sier Bolstad.

Nina Castberg og Andreas Øvergaard.jpg
Nina Castberg og Andreas Øvergaard.jpg Foto: Torkjell Trædal

Lite snakk om streiken

Politibetjentene Castberg og Øvergaard har ikke hørt noe særlig snakk om streiken 28. januar på arbeidsplassen, men sier at mer styring og pålagt arbeid ikke frister.

– Tror dere politifolk kan tenke seg å møte opp på streik for å vise motstand mot endringene?

– Ja, jeg vil tro folk er villige til å stille opp. Jeg tror ikke det er behov for å holde oss mer i øra, tror Øvergaard.

– Vi kan vel ikke si at vi savner mer styring, sier Castberg.

Til toppen