Fra NOKAS til barn og ungdom

Den 5. april 2004 ble Stavanger by rystet av NOKAS-ranet. Tungt bevæpnede organisert kriminelle inntok byen og gjennomførte norgeshistoriens største ran. En av våre gode medarbeidere ble skutt og drept og vi kjenner nå til at flere andre mennesker kunne lidd samme skjebne.

  • Endret

Ranet var innledningen på norgeshistoriens største politietterforskning og senere den mest omfattende rettssaken vi har sett her i landet siden krigsoppgjøret. Nå har høyesterett sagt sitt i straffeutmålingen og den delen av saken er ferdigbehandlet.

Det er tid for ettertanke. Tankene faller lett tilbake på drapet, de som kunne blitt drept, ransmennene, familiene, etterforskningen og de forskjellige rettssakene. Men, la oss ikke stoppe her! La oss bruke litt tid sammen til å sette det inn i et større perspektiv. Hvordan forebygger vi egentlig kriminalitet?

God etterforskning og etterretning er viktig og vi må ha vedvarende fokus på dette. Jeg er også sikker på at nytenkning og utvikling må til i forebyggende arbeid!

Målet: Færrest mulig mennesker i fengsel?

Da ville vi også ha god plass i våre fengsel til dem som hører til der. Dette krever vedvarende fokus fra regjering, storting, kommunene, næringslivet, skoler og politiet. Minske faren for tilbakefall til fengsel.

Vi må øke fokus på dem som allerede er i fengsel for å hindre tilbakefall. Det må jobbes videre med utviklingen av tverrfaglig samarbeid som kan gi domfelte en reell mulighet til ikke å begå ny kriminalitet umiddelbart etter løslatelse.

Psykisk syke i fengsel

Vi må minske faren for at mennesker med psykisk lidelse havner i politiets arrester eller i fengsel. Forskning viser at mange innsatte i fengsel hadde psykiske lidelser før de begynte med rus. Senere ble de kriminelle. Dette viser hvor viktig det er å gi tilstrekkelig hjelp til mennesker med psykiske lidelser i ung alder.

Det er en glede å se hvordan noen kommuner og sykehus tar utfordringen med nye oppsøkende behandlingsteam. Psykisk syke personer bør ikke sitte i politiarrest

Redusere menneskehandelen

Vi må bekjempe menneskehandel i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Her er det viktig at vi også holder fokus på ungdomsmiljøene der vi er kjent med at sex-handel er brukt for å oppnå penger eller varer. Regjeringen har utarbeidet en egen handlingsplan som må omsettes i lokale tiltak.

Redusere vold, fyll og bråk i de største byene

Fyll og vold genererer nye kriminelle. Derfor er ikke skjenketider bare næringspolitikk. Når kurvene med vold, fyll og bråk øker i landets største byer, må noe gjøres! Det er nå kommet så langt at tiltak må til lokalt og lovverket må endres. Det er paradoks at volden i våre største byer stort sett skjer i helgene med en sterk økning mellom kl. 03 - 05 om natten. Oppfordringen går til kommunepolitikerne om en samlet front mot vold, fyll og bråk.

Vi må ha rett reaksjon på kriminalitet

Det er grenser for hvor lenge ungdommer som plager andre, gjør innbrudd og utøver vold skal få holde på. Samtidig er det viktig at vi hele tiden holder fokus rettet mot beste reaksjoner mot den som utøver kriminalitet, slik at riktig reaksjon rettes mot denne gruppen.

Restorative Justice er ett nytt internasjonalt begrep. Fritt oversatt til Restaurerende justis er et nytt samlebegrep for mange reaksjoner som flytter fokus fra straff til ansvar, og involverer både offeret og lokalsamfunneti håndtering/løsning av konflikten. Tanken er gammel, mens metoden i dag er relativt ny. Mange har imidlertid store forventninger til metodens muligheter.

Regjeringen har nå oppnevnt et utvalg som skal se på reaksjoner og tiltak mot alvorlig ungdomskriminalitet.

Dagens politi er både kunnskapsorienterte og problemfokusert i sine oppgaver i samfunnet. Kunnskapen om forebygging og mulighetene i restaurerende justis er i stor grad implementert på den enkelte politistasjon og lensmannskontor. Påtaleansvarlige bidrar med å sende mange uløste saker til konfliktråd. Et flerkulturelt rikt Norge medfører også tidkrevende utfordringer for å hindre at manglende tverrkulturell forståelse fører til unødvendig mange rettslige konflikter.

Hvordan samordner vi dette bedre på landsbasis? Først må vi erkjenne at vi kan bli bedre også her! Så må vi bygge videre på samspill og god koordinering.

KRÅD eller som det heter Det kriminalitetsforebyggende råd er regjeringens råd for forebygging av kriminalitet. Du finner mer om KRÅD på internett.

Rådet skal ha særlig fokus rettet mot barn og unge. Kommunene har en sentral oppgave. Mange av landets kommuner velger nå SLT-modellen som basis for sitt kriminalitetsforebyggende arbeid. SLT er forkortelsen på den lange betegnelsen samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. I praksis betyr det at kommunene ved SLT-koordinator, helse, barnevern, skole og politiet må finne gode løsninger på de utfordringene som kommer opp. Dette retter seg mot organisering og tiltak for enkeltpersoner.

Regjeringen har besluttet at det skal innføres politiråd som dekker alle landets kommuner. Formålet med samarbeidet vil være å utveksle informasjon, etablere felles problemforståelse og få kunnskap som er av strategisk betydning i forhold til de prioriteringer og beslutninger som må foretas innenfor den enkelte sektor. I mange kommuner er det et godt samarbeid mellom politiet og kommunen. Samtidig tror en at politirådene kan bidra til at en blir enda bedre sammen.

Tiden er inne for mer tydelig kamp for at folk ikke skal bli kriminelle!

Denne kampen krever vilje og kunnskap fra mange. Kriminalitet koster menneskelig lidelse hver dag og flere milliarder norske kroner hvert år. Den krever også større innsats fra regjering, storting, kommuner og politiet. Enda bedre samordning mellom departementene og en sterk synlig profil må til som virkemiddel.

Vi må sammen sikre oss at våre barn og ungdom også i fremtiden er landets viktigste ressurs!

Til toppen