FOTO: Ole Martin Mortvedt

Forsker på anonymisering av politifolk

I dag finnes det ikke noe klart lovverk som gir politiansatte rett til å forbli anonyme. Det blir nå gjenstand for forskning.

Publisert Sist oppdatert

Det er vel kjent at politiaksjoner og pågripelser fører til store inngripener i enkeltpersoners liv. Enkeltpersoner som av og til kan ønske å true, å skade, å hevne seg eller å forsøke å hindre etterforskningen.

I 2004 ble raneren Svein-Erik Utsi skutt i rumpa av Beredskapstroppen da han var i ferd med å bryte seg inn i en bank på Jessheim. Utsi forsøkte lenge å få vite identiteten til tjenestemannen som skjøt, for å kunne rette sivilt søksmål for skadene.

I 2015 måtte statsadvokaten i Hedmark og Oppland jobbe iherdig for å skjerme identiteten til tjenestemannen som skjøt en tsjetsjensk kriminell i hofta. Mannen først hadde skutt mot patruljen, og kom med drapstrusler mot involverte tjenestemenn.

I dag finnes det ikke noe klart lovverk som gir politiansatte rett til å forbli anonyme.

Nå har jusstudent Berit Lund Koksvik fattet interesse for problemstillingen. I november skal hun levere sin mastergrad, og ønsker i den forbindelse tilgang til flere konkrete eksempler på behovet for å holde politiansattes identitet skjermet.

– Jeg vil forsøke å finne ut av hva politiets faktiske behov for anonymitet er i de ulike tilfellene. Det operative perspektivet vil jeg forsøke å sammenstille med lovgiverperspektivet og gjeldende rett, sier Koksvik til Politiforum.

Hennes problemstilling er å undersøke om gjeldende rett oppstiller et reelt vern for polititjenestepersoner mot trusler, under og etter lovlig tjenesteutøvelse. Konkret drøftes anonymisering/skjermet identitet i gitte tilfeller som virkemiddel i etableringen av et slikt vern.

– Jeg tar utgangspunkt i politiets faktiske behov for regulering av anonymisering/skjermet identitet, på tjenestestedet samt på etterforsknings- og domsstadiet. Videre ser jeg på gjeldende rett på området og om det per i dag fins en tilstrekkelig god løsning på problemstillingen. Jeg tar også for meg utenrettslig praksis- og begrensninger, og vil også inkludere en drøftelse av hvordan gjeldende rett burde/kunne se ut, sier hun.

Kjenner du til konkrete episoder eller problemstillinger som kan belyse dette, ta gjerne kontakt med Koksvik på e-post beritlko@gmail.com.

Hun lover forskningsmessig anonymitet. Selvsagt.

Powered by Labrador CMS