Foreslår å forenkle veien til Forvarets bistand for politiet
Forsvaret kan få større myndigheter når hvert sekund teller.
Publisert
Sist oppdatert
Under en pressekonferanse i dag, la en arbeidsgruppe fra Forsvarsdepartemenetet og Justis- og beredskapsdepartementet fram en rapport med forslag til ny bistandsinstruks. Målet er å forenkle prosedyrene som gjør at Forsvaret kan bistå politiet.
I forslaget som ble presentert åpnes det for at politimester skal kunne be om bistand direkte til Forsvarets operative hovedkvarter. Dette kan når som helst stoppes av politisk myndighet.
Røksund viste til at det er en stor oppmerksomhet på både Forsvarets og politiets spesialstyrker; Forsvarets Spesialkommando (FSK), Kystjegerkommandoen og Beredskapstroppen.
− Men det er viktig å understreke at det er handlingsplikten som gjelder. Det gjør at vanlige polititjenestemenn som må påregne å være første instans også i kritiske situasjoner. De skal ikke vente på spesialstyrkene. Men vi har hatt fokus på tid og volum for å få spesialstyrkene inn så fort som mulig, sa Røksund.
Forsvaret får større myndigheter
Fortsatt skal politiet være de som skal bekjempe terror. I all hovedsak leverer utvalget en enstemmig innstilling. Uenigheten mellom flertallet og mindretallet i utvalget er knyttet til hvordan håndtering av maritim kontraterror skal gjøres.
Mindretallet bestående av politiets representanter ønsker ingen endring fra dagens ordning, der politiet skal delta i bekjempelsen.
Men flertallet legger vekt på at slike oppdrag vil være knyttet til oljeinstallasjoner og skip i fart.
− Dette er avanserte og krevende operasjoner med en krevende situasjonsforståelse. Erfaring fra flere øvelser viser at det er betydelig uenighet om hvordan maritim kontraterror skal løses. Vi har lagt vekt på at Forsvaret har større og bedre kapasitet enn politiet, sa Røksund.
Han la frem tre modeller for bekjempelse av maritim terror.
- Rendyrke som Forsvarets ansvar
- Rendyrke som politiets ansvar
- En kompromissløsning hvor en egen paragraf i instruksen tas inn at Forsvaret har et særlig ansvar innenfor politilovens begrensninger og politiets ledelse.
Men dette er ikke kroken på døra for Beredskapstroppens delaktighet i operasjonen på sjøen.
−De har betydelig kompetanse på maritim kontraterror. Den videreføres, sa Røksund, og skisserte at det trolig var mest hensiktsmessig å bruke politiets spesialenhet i Oslonære omgivelser. Kompromissmodellen reduserer faren for dublering, og en ukontrollert oppbygging av begge kapasiteter, sa Røksund.
I forslaget som nå er overlevert regjeringen, åpnes det for at Forsvaret kan selv iverksette tidskritiske operasjoner, særlig når de selv oppdager hendelser. Men det åpnes for at politimesteren eller politisk nivå når som helst kan stoppe operasjonen.
− Vi har sett at Forsvaret frem til i dag har hatt lav beredskap på tid, men stor beredskap i ressurser. Derfor foreslår vi å flytte en tropp fra FSK fra Rena til Horten og gi de en times beredskap. Der vil de ha nærhet til helikopterressursen på Rygge. Vi mener det gir en kraftig bistandsressurs tilgjengelig for politiet, sa Røksund. Han mente dette ville dekke samfunnets behov for rask reaksjoner i maritime områder.
− Vi har tatt utgangspunkt i at hvert sekund teller, og at ressursene må utnyttes på en best mulig måte, sier Røksund.
Mener dagens instruks er for forsiktig
Grunnloven forbyr i utgangspunktet at Forsvaret settes inn mot landets egne innbyggere. Det er politiet som skal håndtere brudd på lov og orden. Men i en erkjennelse av at politiet ikke alene kan håndtere de mest ekstreme situasjonene, er det åpnet for at politiet kan be Forsvaret om bistand. Først gjennom en endring i Politiloven i fjor, som åpnet for at man gjennom en instruks kunne justere måten Forsvarets bistand til politiet skulle reguleres.
Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet nedsatte i mars en arbeidsgruppe som skulle komme med forslag til ny instruks om Forsvarets bistand til politiet. Arbeidsgruppen har vært ledet av assisterende departementsråd i Nærings- og fiskeridepartementet, Arne Røksund. I politiet kjent for å være mannen som ledet arbeidet med Politianalysen.
Under fremleggelse av arbeidsgruppens forslag, sa Røksund at eksisterende instruks er preget av ekstrem forsiktighet og tungvint beslutningsprosess.
I dag er den en sekstrinns prosedyre, der politimester skal anmode Politidirektoratet, som må spørre Justisdepartementet, som sender forespørsel til Forsvarsdepartementet, som ber Forsvarsstaben om å hjelpe politiet, som igjen må melde behovet til Forsvarets operative hovedkvarter, som tar telefonen til FSK eller Kystjegerkommandoen.
− Instruksen har ikke signalisert hastverk, sa Røksund. Han pekte på at dramatiske terroraksjoner har illustrert viktighet av tempo og bygge volum. Arbeidsgruppen har vært opptatt av å forenkle beslutningsrutinene, og vi anbefaler to trinn i stedet for dagens seks trinn, sa Røksund under fremleggelsen fredag.
Ønsker rask endring i instruksen
Forsvarsministeren Ine Eriksen Søreide og justisminister Anders Anundsen tok i mot utvalgsrapporten under pressekonferansen hos Forsvarets militære samfunn.
Søreide minner om at Forsvaret gir bistand hver eneste dag, enten det er å søke etter savnede personer, slokke branner eller mer krevende situasjoner der Forsvaret og politiet må virke sammen.
Anundsen var på sin side opptatt av tid og handlekraft, og ønsker en endring i dagens bistandsinstruks så raskt som mulig.
Forslaget til endringer skal nå ut på høring.
− Vi har satt en kort høringsfrist, slik at regjeringen kan lande dette, sa Anundsen, som øyensynlig likte Røksunds presentasjon.
− Dette legger grunnlaget for en raskere militær bistand, og jeg synes dette høres ut som en god måte å få frem tidskritiske ressurser når det haster, sier Anundsen til Politiforum.
