Merete Christin Beck, leder av utlendingsseksjonen i Østfold politidistrikt, gjør den minste asylsøkeren denne dagen klar for transport til Oslo fra Sarpsborg. – Det er viktig å huske på at det er mennesker vi jobber med. Vi «kunne» sendt dem videre til Oslo, men dette er barn og slitne mennesker, og vi vet godt om kapasitetsproblemene som de har sentralt også, sier Beck.

Flyktningsituasjon på grensen til det uforsvarlige

Daglig kommer like mange asylsøkere til politiet i Østfold, som det før kom på en måned. Fredag fikk politiet mer penger, men det er uavklart om distriktet får noen av midlene.

Publisert Sist oppdatert

Det er ikke vanlig at det ligger en pose med slikkepinner på pulten til Merete Christin Beck. Det er heller ikke vanlig at det står en pose med knekkebrød og sjokoladepålegg i ett av kontorhjørnene til lederen for utlendingsseksjonen i Østfold politidistrikt.

Men i løpet av sommeren og utover høsten er det mye som ikke er helt vanlig som har skjedd på utlendingsfeltet.

– Vi var ikke forberedt på at dette skulle skje. Vi viste selvfølgelig om situasjon som utviklet seg i Europa, men det er noe annet når du plutselig en kveld får 27 asylsøkere på døren, sier Beck.

En ukontrollerbar mengde

Det er fredag 18. september. Klokken nærmer seg 11.00, og det har blitt varslet at «tre statsråder møter pressen ifm de økte asylankomstene til Norge» om én liten time.

I løpet av første halvår 2015 kom det omtrent 30 asylsøkere i måneden til Østfold politidistrikt. I juli økte dette tallet til 80. Og i august passerte det 250.

– De ni første dagene av september kom det i underkant av 160 stykker. Etter det ble vi pålagt av Politidirektoratet å starte med daglig rapportering, forteller Beck.

I løpet av uken før Politiforum møter Beck i Østfold har hun rapportert at hun har tatt imot like mange asylsøkere som hun gjorde de første seks månedene i år.

– Vi er ikke dimensjonert for å håndtere slike mengder med mennesker som kommer over grensen, forklarer Beck.

Lederen for utlendingsseksjonen forteller at hun har 14 operative politifolk i sin enhet. Disse skal jobbe med territorial kontroll, etterforskning og måltall. Det er det ikke tid til lenger. Nå jobber de fulltid med førstegangsregistrering av asylsøkere - initialregistreringen som skal skje før asylsøkerne sendes videre til Politiets utlendingsenhet (PU) og Utlendingsdirektoratet (UDI) i Oslo.

– Selv om det går hardt utover utlendingsseksjonen, rammer det også andre deler av politidistriktet, særlig operasjonssentralen. De har fått mye ekstra arbeid på grunn av slik situasjonen er i dag. Særlig om natten da utlendingsseksjonen ikke er på jobb og kan gjennomføre registrering. Da må logistikk rundt transport løses på andre måter, og mye tid brukes på dialog med PU, sier Beck.

Men selv om hele enheten jobber med dette er hun fortsatt underbemannet. Det betyr at det er mange som krysser grensen uten å bli fanget opp av politiet.

– Hva er det du trenger for å løse dette?

– Det som vi håper ministeren kommer med i dag, sier Beck.

Den ene siden av saken er flyktninger. Syrerne utgjør majoriteten av dem som er registrert av Beck, og disse har ofte papirer og et legitimt krav om asyl. Men det er også papirløse, tidligere utviste og kriminelle som vil til Norge. Disse kan det være blir stoppet, men det er også store sjanser for at de slipper gjennom kontrollsystemene i skyggen av den massive strømmen av mennesker.

Syv syrere

Det er to steder hvor det meste av ressurser blir brukt, og som er hovedinnfartsårene for flyktninger inn i Østfold. Den ene er på NSB sine tog fra Sverige:

– Konduktørene ringer oss stadig og melder om store grupper mennesker som passer profilen som vi er pålagt å håndtere av POD. Men det er ikke alltid det er tid, mulighet eller ressurser til å kontrollere togene, forteller Beck.

Det andre stedet er grensekontrollen på Svinesund. Der stopper tollvesenet busser og biler med mennesker som ikke har innreisevilkår i orden, og kontakter politiet for videre håndtering. Det kan være flyktninger og asylsøkere, falsk dokumentasjon eller andre ting som gjør at stilles spørsmål ved innreisen.

– Her er det veldig travelt. Det blir ikke tid til så veldig mye mer enn å kontrollere og registrere, forteller politibetjent Raja Nazim fra Beck sin utlendingsseksjon.

Han og to betjenter fra PU er de eneste politifolkene på grensen denne dagen. Lunsj kommer de ikke til å få tid til. På bordet foran dem ligger det falske ID-kort og andre dokumenter som ikke har blitt akseptert.

Nazim og kollegaene står med syv innresiedokumenter og syriske pass i hendene. På utsiden står syv syrere og venter. På venterommet, som to dager tidligere var på bristepunktet, sitter det én asylsøker og venter på transport til Oslo.

Seks av syrerne er allerede registrert i Tyskland og skal til Norge for å besøke familie. Den siste mangler noe dokumentasjon.

– Det er typisk at de har mer dokumentasjon enn det vi får av dem, forteller Nazim.

Etter en ny tur ut til de syv, kommer de to PU-betjentene tilbake med mer papir.

– Så det blir ofte noen runder der vi må forklare hva vi er ute etter før det eventuelt går i orden, slik tilfellet er her, forklarer Nazim.

Uavklarte kroner

For politifolkene som jobber på grensen er det ikke alltid like lett å finne tid til matpause. Men på politistasjonen i Sarpsborg samles man foran TVen i lunsjen denne dagen, for å høre hva justisminister Anders Anundsen har å meddele.

– Vi har regnet litt på hva vi trenger av midler for å kunne håndtere situasjonen, forteller leder for felleskriminal enhet politiinspektør Tom Erik Guttulsrød.

Det er ennå noen minutter før ministerne skal fortelle hvordan Regjeringen har tenkt å gå videre.

Regnestykket går ut på nødvendigheten av å få tilført 30 midlertidige stillinger, fordelt på tre vaktlag over tre måneder. Disse vil da kunne jobbe med førstegangsregistrering døgnet rundt. Det tar også inn kostnadene ved å tilby en seng til dem som kommer over grensen den første natten.

– Det vil koste mellom fem og seks millioner kroner. Men da er ikke logistikk tatt med, sier Guttulsrød.

På TV-skjermen går dørene til Statsministerboligen opp, og ut kommer justisministeren, tett fulgt av inkluderingsminister Horne og kommunalminister Sanner.

Meldingen er klar. Det bevilges 97,1 millioner kroner ekstra til Politiet. 50 millioner av disse skal øke kapasiteten til registrering av nye asylsøkere. Hvordan dette skal bli fordelt innad i etaten sies det ingenting om. Spørsmålet er om alt går alt til PU, eller om noe også vil gå til distriktene.

– Hvis det blir slik at PU får alt, og de kommer ned her for å ta seg av førstehåndsregistreringen forutsetter det at de faktisk kan jobbe døgnet rundt. Det hjelper ikke så mye om de jobber åtte til fire, og vi må ta oss av alle dem som kommer på kvelden, sier Guttulsrød.

Han understreker også kapasitetsproblemet:

– Systemet fungerer når det er «normale» mengder med asylsøkere og flyktninger som kommer. Når vi må bruke alle resurser på førstegangsregistrering derimot… det går ikke.

På politihuset i Sarpsborg har de opplevd at venteværelset har blitt fylt til randen av mennesker som venter på å bli registrert. Mennesker som er sultne, har behov for medisinsk hjelp og trenger et sted å være. Det har ikke vært en plan, initiativ eller resurser fra sentralt hold som kunne ha vært med på å løse situasjonen.

– Det er viktig å huske på at det er mennesker vi jobber med. Vi kan ikke forestille oss hva de har vært gjennom og vi hadde ikke noe sted å plassere dem før PU kunne hente dem. Vi har vært ute å handlet inn knekkebrød og pålegg for at de skal få noe mat og hatt innsamling av leker blant de ansatte – men det løser ikke situasjonen. Derfor har vi inngått et samarbeid med Sanitetsforeningen og Røde Kors, forteller Beck.

Midlertidig tak over hodet

Kvelden i forveien kom det ti asylsøkere som ble innlosjert på Røde Kors-huset. Kvelden før det kom det 30. I hovedrommet står det feltsenger, bord og stoler og et bord fylt med mat. På sengene ligger det fleecpledd og leker. Det har ikke vært mangel på donasjoner fra lokalt næringsliv.

– Vi setter veldig pris på arbeidet som Røde Kors gjør her. Det at de kan utvide ved behov er også en kjemperessurs å ha hvis det skulle bli behov for det, sier Guttulsrød.

På en stol på andre siden av rommet sitter Fayez og blir behandlet av Adham Al Elhar fra Røde Kors’ hjelpekorps.

Lukten av infisert sår sprer seg når han tar av bandasjen på foten til Fayez. Han er 23 år og flyktet Syria sammen med svogeren sin. Foten skadet han for én uke siden da han krysset grensen fra Ungarn til Tyskland.

– I Tyskland fikk han verken hjelp av politi eller helsevesen. Etter at en privatlege hadde undersøkt og henvist, nektet sykehuset fortsatt å gjøre noe. Den eneste medisinske hjelpen han fikk var fra Leger Uten Grenser som satt på en bandasje, forteller Al Elhar, som oversetter for Fayez.

Det var grunnen til at Fayez forlot Tyskland og dro videre nordover. Etter at Fayez kom til Sarpsborg har han blitt tatt med til legevakten, fått antibiotika og melding om at han må se en lege om fire dager.

– Mange av disse menneskene har stor mistro til politi og myndigheter der de kommer fra. Vi «kunne» sendt dem videre til Oslo, men dette er barn og slitne mennesker, og vi vet godt om kapasitetsproblemene som de har sentralt også, sier Beck.

Plutselig kommer det en melding om at PU snart er på plass og kan ta med seg Fayez og de andre til Oslo. Det samles sammen eiendeler og gjøres klart til transport.

Fungerende administrasjonssjef i PU, Bjørn Olaf Pettersen, har vært en tur i Østfold på leting etter mulige lokaler hvor PU kan ankomstregistere.

– Når vi først skulle ned hit kunne vi like godt ta en stor bil og ta med oss noen tilbake, om det var behov for det, forteller Pettersen.

For det er nettopp logistikk som er PUs største utfordring slik situasjonen er nå - å greie å ta hånd om alle dem som kommer over grensen. Slik det er organisert nå, med store ankomster er dette utfordrende, forteller Pettersen.

– PU har behov for ventesteder i forbindelse med registrering og i initialfasen. Et mottakssenter der alle aktørene som er involvert i utlendingsarbeidet hadde vært representert hadde vært ideelt. Ikke minst vil man på denne måten også ivareta behovet for nødvendig bistand av helsepersonell, sier Pettersen.

De ti som har tilbragt natten på Røde Kors-huset takker for hjelpen og setter seg én etter én i minibussen. Nå venter Oslo og videre behandling hos PU og UDI.

– Det tar tid å omsette penger i faktisk effekt

Nok en dag er ferdig i Østfold politidistrikt. I alle fall foreløpig. Man vet aldri om kvelden og natten blir fylt med nye mennesker som det må tas hånd om. Prognosene for antall asylsøkere til Norge i 2015 lå på 11.000. Så uttalte UDI at det trolig kommer mellom 14.000 og 16.000 innen nyttår. Nå er tallet oppjustert til 16.000 – 20.000 asylsøkere.

– Jeg er imponert over folkene mine som står i det og håndterer situasjonen slik de gjør. Når to politifolk håndterer hele busslass med mennesker, det er utrolig hvordan det har fungert, så vidt, sier Beck.

Samtidig ser hun store problemer:

– Det er ikke utømmelig med overtidstimer man kan dele ut. Vi har de samme økonomiske utfordringene som resten av politidistriktene. Jeg kommer til å ta i mot all hjelp jeg kan få, men det er ikke sånn at man kan sette noen til å jobbe med utlendingssaker uten noen form for opplæring heller, sier hun.

Politiforum har vært i kontakt med justisdepartemntent som sier at de 50 millionene skal fordeles av POD. Overfor Politiforum har ikke POD avklart hvordan fordelingen av pengene kommer til å bli.

– Hvis vi får noe av pengene som ble lovet i dag er det ikke slik at det blir til arbeidskraft i morgen. Det tar tid å omsette penger i faktisk effekt, sier Beck.

Toget mot Oslo

På toget fra Sverige til Oslo er det allerede trangt i Sarpsborg. Fra Fredrikstad er det midtgangen fylt av mennesker, kofferter og barnevogner. Det lukter stramt, som om noen ikke har dusjet på mange dager. Barnegråt stilnes av arabisk musikk fra en mobiltelefon.

Mange av dem som sitter på toget passer flyktningprofilen som politiet er pålagt å registrere når de krysser grensen.

– Jeg hørte det var snakk om at politiet skulle sjekke toget, sier en passasjer på vei inn på toget til en annen.

I en sittegruppe på andre siden av midtgangen snakkes det lavt om «police».

Det er ingen politifolk som kommer om bord. Ingen politifolk som venter på perrongen i Oslo. Hvis det er slik at disse menneskene var flyktninger og asylsøkere er det nå opp til dem selv å finne fram til UDI.

Det vil nok alltid være dem som kommer seg inn i Norge ukontrollert. Men slik den faktiske situasjonen i politiet fremstår akkurat nå er det på grensen til det uforsvarlige.

Posen med slikkepinner som ligger klar på pulten til Merete Christin Beck.
Merete Christin Beck, leder for utlendingsseksjonen i Østfold politidistrikt.
Det er ikke uvanlig at politiet på grensen til Sverige kommer i kontakt med papirer som er falske, eller ikke stemmer overens.
Én av de syv syrerne som ble stoppet på grensen greide først ikke å vise de riktige dokumentene for innreise til Norge. Språkproblemer og misforståelser gjør fører til at det ofte tar litt tid før alle de rette dokumentene kommer på bordet.
Leder for felleskriminal enhet i Østfold, politiinspektør Tom Erik Guttulsrød.
Venterommet på Sarpsborg politihus har til tider vært overfylt de siste ukene.
Petter Due fra Røde Kors har koordingeringsansvaret på Røde Kors-huset. Til høyre står Tom Erik Guttulsrød.
Et lite kutt kan fort utvikle seg til infiserte sår når man ikke får hjelp og er på flukt. Ftot: Ådne Sinnes
Fayez (23) (t.h.) og svogeren hans flyktet sammen fra Syria. For første gang får han nødvendig medisinsk hjelp i Sarpsborg.
Etter natten i Sarpsborg går veien videre til Oslo for flyktningene fra Syria.
Merete Christin Beck forteller at det kreves et minimum av utdanning før ferske politifolk kan settes til å jobbe med utlendingssaker. Derfor vil det uansett ta tid før midlene fra Regjeringen kommer til sin rett på grensen.
Powered by Labrador CMS