- Felles nødnummer og nødsentraler er ikke et fremskritt

- Svært skeptisk til en sammenslåing av nødmeldesentralene for politi, brann og helse.

  • Endret

Seksjonsoverlege og leder for Akuttmedisinsk seksjon ved Haukeland Universitetssykehus, Guttorm Brattebø, er svært skeptisk til en sammenslåing av nødmeldesentralene for politi, brann og helse.

- Et nesten enstemmig helse-Norge er mot forslaget om felles nødnummer og nødsentraler som ble fremmet i Stortingsmelding 22. Bakgrunnen for dette er det faktum at den medisinske nødmeldetjeneste stort sett fungerer godt, og at forslaget om felles nødsentraler (og da ikke i betydningen samlokaliserte sentraler som man nå vil forsøke i Drammen), vil bety et stort tilbakeskritt for publikums mulighet til å komme raskest mulig i kontakt med kvalifisert medisinsk hjelp, sier Guttorm Brattebø.

Ifølge Brattebø er det en svært lav andel av anropene til 113 (under 10 prosent) er feile i den henseende at man ikke har behov for helsehjelp. Det betyr at publikum vet hvilket nummer de skal ringe ved behov for akutt helsehjelp.

Uforståelig

- Dette står i stor kontrast til situasjonen for 112-sentralene hvor 90 prosent er ikke-nød. Likevel hevdet politidirektør Ingelin Killengren på den forrige dialogkonferansen om felles nødnummer og nødsentraler, at mange av disse henvendelsene likevel krevde politimessig oppfølging. Det foreligger heller ingen utredning av hvilke konsekvenser forslaget vil ha, så vel operative som økonomiske. Det synes snarere som om hensynet til risikoen for svære katastrofesituasjoner har vært førende. Dette er uforståelig. Det er også verdt å merke seg at det er 113-sentralene og helse som i realiteten har mest erfaring med å takle dagliglivets mindre katastrofesituasjoner, og som gjør det daglig. Kun i et fåtall av hendelsene er det behov for samhandling med brann eller politi. Det er derfor helt feil å la disse situasjonene være grunnlaget for så omfattende endringer som Stortingsmeldingen legger opp til, sier Brattebø bestemt.

Dårligere system

Ifølge Brattebø skal nødetatene samhandle og ytterligere trening i bruk av konferansekobling og tettere møter for gjennomgang av reelle hendelser er løsningen, som ikke vil koste så mye. Seksjonsoverlegen understreker at det faktisk er et fåtall av de europeiske land som ikke har et eget nødnummer som går direkte til helse, i tillegg til 112.

- Og skulle man ringe 112 (eller 110) i Norge ved behov for helsehjelp er 113 kun et tastetrykk unna. Videre er det er umulig å unngå forlenget responstid i en felles nødsentral dersom ikke alle operatørene er helseutdannede. Det knyttes også stor bekymring til ivaretakelsen av taushetsplikt når tjenesten ikke er definert som helsehjelp. Dagens medisinske nødmeldetjeneste er underlagt helselovgiving, noe som gir befolkningen god rettssikkerhet, sier Brattebø og legger til:

- Sist, men ikke minst vil det være utenkelig at andre enn helsetjenesten selv skal ha styringsrett over våre ressurser. Ansvarsprinsippet har jo vært viktig i norsk beredskapssammenheng. Dette er også helt sammenfallende med politiets betraktninger om at det kun er operasjonssentralene som skal kunne iverksette respons fra politiet. Så la oss heller bruke tid og ressurser på å forbedre dagens system enn å kaste bort millioner på et nytt og dårligere system.

Avventer

Assisterende politidirektør Vidar Refvik bekrefter langt på vet at det vil bli vanskelig med en sammenslåing av nødmeldesentralene.

- Det er viktig å understreke at dersom politiet skal ha et ledelsesapprat, må det gjøres fra en operasjonssentral. Politidirektoratet kommer ikke til å ta noen avgjørelse før arbeidsgruppen har kommet frem til sin løsning 1. juni, sier Vidar Refvik.

Tidligere statssekretær og nåværende politimester i Telemark, Anne Rygh Pedersen, ser positivt på samlokaliseringsprosjektet i Drammen.

- Jeg tror et slikt prosjekt totalt sett vil gi et bedre tilbud til publikum. Nettopp derfor mener je vi bør prøve det ut og jeg har også troa på dette. Men det ligger selvsagt masse krevende spørsmål som må løses, sier Anne Rygh Pedersen.

Men i Finland får de det til å fungere.

Til toppen