Tøffe tak: Så virkelighetsnært som mulig. Trening i arrestasjonsteknikk kan og skal gå tøft for seg. Silkehanskene er lagt bort. Men blir du skadet, risikerer du å måtte dekke alle utgifter til behandling selv. Og blir du varig skadet, kan du stå uten rett til erstatning.
Tøffe tak: Så virkelighetsnært som mulig. Trening i arrestasjonsteknikk kan og skal gå tøft for seg. Silkehanskene er lagt bort. Men blir du skadet, risikerer du å måtte dekke alle utgifter til behandling selv. Og blir du varig skadet, kan du stå uten rett til erstatning. (Foto: Erik Inderhaug)

Får ikke erstatning etter trenings­ulykker – nå jobber fag­foreninga for lov­endring

To politikvinner som ble skadet under operativ trening, fikk ikke erstatning. – Totalt urimelig, sier fagforeningen, som ønsker lovendring.

Forrige måned kunne du lese om politikvinnene Veronika Hammer og Siv Lian-Haug, som hadde blitt skadet under operativ trening. De måtte dekke alle behandlingsutgifter selv, og sto uten mulighet til uføreerstatning om skadene skulle bli varige.

I løpet av tre år har Statens Pensjonskasse fått innmeldt 713 skader på politiansatte, men bare utbetalt erstatning til 39 av dem. I motsetning til Forsvarets personell som er inne til førstegangstjeneste, hvor Forsvaret har et objektivt ansvar for alt som skjer når mannskapet handler på vegne av Forsvaret, viser det seg at politiansatte står uten noe regelverk som fullt ut sikrer dem ved skade i politiets tjeneste.  

– Dette er en problematikk vi har kjent over flere år og som vi jobber intensivt med. Vi har et landsmøtevedtak fra Lillehammer som sier at Politiets Fellesforbund skal jobbe for at politi skal ha samme vern gjennom Folketrygdloven som militærpersonell når det kommer til yrkesskader. Vi jobber etter dette vedtaket, sier forbundsleder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund (PF).

– Må være nøye

Han har dedikert flere ansatte på forbundskontoret til å jobbe konkret med problemstillingen, med tanke på å få en lovendring.

– Slik situasjonen er i dag, er det totalt urimelig. Eksemplene gjelder alt fra oppdrag i utlandet med psykiske og fysiske skader, til dagligdagse hendelser fra trening her hjemme. Det er ikke holdbart at man ikke har et vern for dette nå, sier Bolstad.

Han undrer seg over hvorfor politiansatte selv skal bære utgifter til behandlinger og stå utenfor yrkesskadeerstatning for skader de får under pålagt tjeneste.

– Mitt råd til de som havner i en skadesituasjon er at de må sette seg inn i regelverk og i hva de har krav på. Det er uheldig, men slik vernet er i dag, er man nødt til å være ekstra nøye på hvilke prosedyrer som må følges. Dette er også et lederansvar, og ledere bør være klare for å følge opp folk som blir skadet. Det kan også være lurt å ta kontakt med vernetjeneste.

− Vil du advare ansatte mot å gå inn i operativ trening der de kan bli skadet?

– Det må den enkelte selv nøye vurdere, svarer Bolstad.

– Viktig med HMS

Politiforum har stilt Justis- og beredskapsdepartementet spørsmål om det er riktig at politiansatte selv skal dekke behandlingsutgifter, om de bør stå uten uføreforsikring og om hvorfor ikke politiet får samme lovbeskyttelse som ansatte i Forsvaret.

Departementet svarer ikke på spørsmålene, men sendte i stedet en kommentar i en e-post. De skriver at de «mener det er viktig at virksomhetene har et godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid som sikrer de ansatte en god og trygg arbeidsplass».

«Departementet er opptatt av at ansatte i politi- og lensmannsetaten skal ivaretas på en god måte når de trener og utfører oppdrag på vegne av samfunnet. Det er NAV og Statens pensjonskasse som forvalter regelverket og behandler alle skademeldinger som sendes inn fra ansatte i etaten. Departementet er kjent med at Politidirektoratet arbeider med de utfordringene som her er tatt opp. Politidirektoratet har signalisert at de vil ta et initiativ overfor departementet til at regelverket gjennomgås. Når det gjelder siste kulepunkt, sammenligningen til folketrygdloven § 13-8, så ligger dette under Arbeids- og sosialdepartementet», skriver de videre.

Generelle vilkår

Etter at Justis- og beredskapsdepartementet viser til at forvaltningsloven hører under et annet departement, gjentok vi våre spørsmål til Arbeids- og sosialdepartementet (ASD).

– Hvorfor har ikke politifolk samme type forsikring som ansatte i Forsvaret, som sier at arbeidsgiver har et objektivt ansvar for alle skader man påføres i arbeidstiden (jf. folketrygdlovens §13-8)? 

Svaret kommer fra statssekretær Christl Kvam i en e-post:

«For alle arbeidstakere gjelder generelt som vilkår for ytelser ved yrkesskade at skaden må skyldes arbeidsulykke. Som arbeidsulykke etter loven regnes en plutselig eller uventet ytre hending eller en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. Departementet vil presisere at det ikke er slik at yrkesgrupper med høy skaderisiko, i praksis står uten yrkesskadedekning i folketrygden. I henhold til rettspraksis stilles det ikke store krav til det avvik fra det normale som skadehendelse må representere.»

Hun fortsetter:

«Det er enkelte lovmessige unntak fra kravet om arbeidsulykke, men bare for spesielle grupper med militært personell. Til denne gruppen hører bl.a. vernepliktige, hvor yrkesskadedekningen gjelder ved enhver skade eller sykdom som er påført eller oppstått i tidsrommet fra de møter til tjeneste til de blir dimittert. Militært tilsatte etter forsvarsloven har i utgangspunktet samme yrkesskadedekning som arbeidstakere forøvrig, de er bare unntatt fra denne når de deltar på manøver eller oppdrag under feltmessige forhold, eller i internasjonale fredsoperasjoner.»

Ingen endringsplaner

På spørsmål om det noen gang har vært vurdert å gi politifolk et lignende vern, svarer statssekretæren:

«Det er et bevisst valg fra Stortingets side at yrkesskadedekningen kun skal omfatte skader etter arbeidsulykker, dvs. en nærmere angitt del av yrkesrelaterte skader. Dette er fastholdt sist i yrkesskadeforsikringsloven av 1990 og i folketrygden av 1997. Departementet kan ikke se at det foreligger tungtveiende grunner som tilsier at et spørsmål om også andre yrkesgrupper enn militært personell bør unntas, står i en vesentlig annen stilling i dag enn da disse lovene ble vedtatt.»

– Kan det være aktuelt å se på en endring av loven, og hvem må i så fall ta initiativ for å få dette til?

«I lys av svaret foran, har departementet ingen planer om å vurdere noen utvidelse av folketrygdlovens arbeidsulykkebegrep. Dersom Arbeids- og velferdsetaten treffer vedtak som den enkelte politiansatte mener er feil, kan vedtaket påankes til Trygderetten. Trygderetten er et faglig uavhengig og domstolslignende forvaltningsorgan. Trygderettens avgjørelser kan bringes direkte inn for lagmannsretten», svarer Kvam.

Til toppen