Hvordan reiser til og fra politioppdrag skal regnes, er et diskusjonstema mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene.
Hvordan reiser til og fra politioppdrag skal regnes, er et diskusjonstema mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. (Foto: Maichel Lind)

Endringene er vanskelig å oppdage, men de kan få stor innvirkning på arbeidsdagen din

Og et svensk skrekkeksempel viser hvor ille det kan gå.

KOMMENTAR: Reisetidssaken har det siste året vært viet mye oppmerksomhet. Saken handler om at en politimann i Sogn og Fjordane ble beordret til et oppdrag langt unna lensmannskontoret han jobbet ved. Reisen fra lensmannskontoret, i politibil, med utstyr og tilgjengelig for operasjonssentralen, skulle imidlertid ikke regnes som arbeidstid, mente staten. Det skulle regnes som reisetid.

Konsekvensene var at 1) hviletiden før neste vakt ble kortere, og 2) politimannen fikk bare betalt en timelønn for reisetid, og ikke overtidsbetalt.

Politimannen saksøkte staten. Saken skal opp i Høyesterett snart, men mye tyder på at ting omsider kan gå politimannens vei, etter at EFTA-domstolen i vinter uttalte at reisene måtte regnes som arbeidstid. Får politimannen og fagforeninga Politiets Fellesforbund full uttelling, vil han også få overtidsbetalt.

Det kunne vært enden på visa og politifolk og andre statsansatte kunne kommet godt ut av det. Men verden er ikke så enkel. For å se hvordan framtidens arbeidssituasjon blir for politifolk, må flere ting sees i sammenheng.

Samtidig som reisetiden ser ut til å kunne gå i arbeidstakernes favør, har nemlig Politidirektoratet sendt ut maler for nye arbeidsavtaler til alle politidistrikter og særorgan. For de som allerede er i en jobb der de ikke trenger å fornye noen arbeidskontrakter og for de som aldri igjen vil søke nye stillinger, har ikke dette noe å si. Men for alle andre nyansettelser, vil en detalj kunne bety mye:

Hvor er du egentlig ansatt?

Tidligere arbeidsavtaler inneholdt en presis beskrivelse av hvilket tjenestested du jobbet ved. Jobbet du ved Kviteseid lensmannskontor, så var dette spesifisert som stedet du var plassert ved. Slik ønsker ikke nødvendigvis Politidirektoratet at det skal være lenger, mener Politiets Fellesforbund. 

Hva betyr det? Man skal være forsiktige med å tillegge arbeidsgiver intensjoner. Men man kan tenke høyt om mulighetene som endringene i arbeidsavtalene gir.

Hvis politimannen i Sogn og Fjordane og Politiets Fellesforbund vinner fram i reisetidssaken i Høyesterett, vil reiser fra arbeidsstedet til oppdrag og tilbake regnes som arbeidstid og godtgjøres som arbeidstid. Men hva hvis framtidig arbeidssted i framtiden vil regnes som hele politidistriktet?

Det går an å tenke seg et verst tenkelig scenario, der en slik endring vil kunne brukes til å omgå hele avgjørelsen i reisetidssaken. Jobber du i hele distriktet, så plikter du å møte der arbeidsgiver sier. Det er ikke lenger noe fast arbeidssted å reise fra og til. Dette frykter enkelte innen arbeidstaker­organisasjonene.

Jeg sier ikke at jeg tror arbeidsgiver har dette som mål. Men muligheten bør man være våken for. Vi får alle håpe og tro, for de ansattes skyld, at muligheten ikke åpner seg og at arbeidsgiver velger å aldri benytte seg av den, dersom den gjør det. 

Torsdag kveld la en svensk politimann ut en Twitter-melding som viser hvor langt det kan gå, dersom arbeidsgiver ikke vil regne reisetiden som arbeidstid og hvis ansatte har hele distriktet som arbeidssted. I Sverige, som har redusert antall politidistrikter til bare sju, utgjør et av distriktene halve landet. 

Slik var skrekkeksempelet:

Ingen som ønsker å få noe godt ut av arbeidstakerne sine, kan mene at dette er bra for de ansatte.

Til toppen