En søvnig presse har våknet
Pressens kritikk mot politiet etter terroranslagene mot Oslo, og særlig mot Utøya, har etter min oppfatning vært massive og til dels urettferdig i den siste tiden.
En kritikk som er lite nyansert og svært lite realistisk i forhold til det politiet Stortinget og Regjering har vedtatt at vi skal ha. I tillegg blir kritikken nærmest usmakelig når vi i dag, i all slags etterpåklokskap, vet at pressens kanskje fremste oppgave er, og har vært, å få frem skjevfordeling av ressurser i samfunnet vårt. F. eks. politiske avgjørelser gjennom flere år som har svekket beredskap og politiets yteevne overfor sitt publikum. Hvor var pressen da?
Som tidligere politimann, med 12 års erfaring fra operativt politiarbeid, har jeg mer enn en gang opplevd sparekniven fra offentlige myndigheter som har føltes blodig urettferdig, både overfor politiet og ikke minst overfor publikum. Men meget sjelden har jeg opplevd at pressen har gravd særlig dypt i det.
At politiet kun har ett helikopter er ikke politiets skyld. Jeg er sikker på, at hadde du spurt politimestrene i Bergen og Stavanger om de kunne tenke seg et helikopter, ville svaret vært et rungende JA, hvis de ikke hadde følt seg bundet av en uskrevet lojalitetsplikt til politikerne. Jeg er også rimelig sikker på at alle politidistrikter kunne tenke seg å bygge opp utrykningsenhetene sine (UEH) i stedet for å bygge dem systematisk ned, slik utviklingen dessverre har vært de senere årene. Jeg kan ikke huske at pressen har skrevet nevneverdig mange spaltemeter om politiets UEH-avdelinger i denne perioden.
Jeg kjenner også til utviklingstrekk hva angår bemanningen ved patruljeseksjonen ved Bergen sentrum politistasjon. En utvikling som ville overrasket selv en dreven krimjournalist. I Sogn og Fjordane, nærmere bestemt i Nordfjord, har politikernes politireform og budsjetter gitt én patrulje på deling etter kontortid til tallrike lensmannsdistrikter som skal dekke umenneskelig store avstander. Hvor har pressen vært i denne prosessen? Hvor er de dyktige krimjournalistene med kilder på innsiden som kan skrive det som misforstått lojale politimestre ikke tørr å si, kanskje med unntak av Tromsøs Truls Fyhn? Hvorfor har dere, den fjerde statsmakt, sovet i krimtimen og ikke skrevet med fete typer om at landets totale krim –og terrorberedskap bygges ned? Er det slik at tørt beredskapsstoff ikke selger? Men nå, som katta er sluppet at av sekken, er det verdens enkleste ting å finne feil ved politiets innsats, etter en slik uvirkelig dag…
Jeg kan selvsagt ikke forusette at pressen skulle forutse de forferdlige handlingene den 22. juli, men det er slående mange kommentatorer i norsk presse som har uttalt at de ikke er overrasket over det faktum at Norge nå ble et terrormål. Hvorfor har ikke pressen da utfordret våre politikere mer og grundigere om politireform, beredskap og antall politihelikopter?
Vi kan ikke sette oss inn i lidelsene ofrene gikk gjennom, og tapene de pårørende har lidt. Og det er med stor ydmykhet og respekt jeg registrerer at vi i et land med ett politihelikopter og en beredskapstropp, til tross, klarte å pågripe en ekstremt farlig og voldelig terrorist på forholdsvis så kort tid, tatt i betraktning at politiet sto overfor to av etterkrigstidens største angrep mot nasjonen, som til alt overmål pågikk samtidig, midt i fellesferien. Og husk, nå vet vi at terroristen sannsynligvis var alene. Det visste vi ikke den 22. juli, og forhåndsregler måtte tas. Her telte hvert sekund, og var det noen som teller sekunder og føler på utilstrekkelighet så var det politifolkene som satt i en båt som ikke var dimensjonert for oppdraget. Men de prøvde, alt de kunne med de ressursene de har fått tildelt! Jeg har selv 10 års erfaring fra politiets UEH-styrke og vet hva som kreves, men kan til tross for det, ikke forestille meg hva mannskapene, inkludert deres operative ledere, i Oslo og på Utøya, måtte gjennom.
Pressen har etter min mening sovet i timen i årene forut for angrepene. Fredriksen, stabssjef i Oslo Politidistrikt, har gjentatte ganger svart pressen med at ”et slikt politi har vi ikke ønsket å ha i Norge…”, altså har politiet etter min oppfatning, og slik jeg kjenner det norske politiet, gjort maksimalt ut av de ressursene de har fått tildelt, og vel så det. Selvsagt kan det ha blitt begått feil og mindre kloke avgjørelser i kampens hete, og pressen må selvsagt skrive om det. Men vær saklig, nyansert og se det hele og fulle bildet.
Jeg håper pressen går i seg selv, og evaluerer sitt arbeid, slik alle andre har fått instruks om å gjøre. En presse, som etter min oppfatning har sovet i timen.
