En riktig unnskyldning til jødene

Det var med noe undring jeg leste pensjonist Anton Fagerbakks innlegg i Politiforum nummer 1, 2013.

  • Endret

Selvfølgelig var det på høy tid at politiet kom med en formell beklagelse på hendelsene før og under Andre verdenskrig.

Historien til norsk politi under Andre verdenskrig er mangesidig og det finnes en rekke dokumentasjoner på heroisk og flott innsats til polititjenestemenn som tjenestegjorde under krigen. Det er uten tvil en innsats som reddet enkeltmennesker - herunder jøder - fra en sikker deportasjon og død. Disse tjenestemenn skal ha all den heder de fortjener.

Det er også en annen side ved norsk politi under denne perioden som ikke er like heroisk. Dessverre ble også politiet et sted for grumsete holdninger og jødehat. Jeg oppfordrer de som skulle være interessert til å klikke på denne linken.

Av de 771 jødene som ble deportert, døde 740. Norsk politi ved Statspolitiet var svært aktive og deltagende i denne prosessen. Under krigen økte inntaket i politiet fra cirka 4000 ved krigens utbrudd til cirka 8000 i 1943. Rekrutteringen til frontkjempere blant politiet var stort – cirka 600 av disse hadde bakgrunn fra politiet, og disse led store tap under kamper i Sovjet/Polen/Finland. De fleste av de hjemvendte frontkjempere gikk inn i politiet etter hjemkomst.

I 1941 oppfordret Norsk Politiforbund medlemmer til å melde seg inn i NS. Ved krigens slutt hadde cirka 40 prosent av tjenestemenn og 60 prosent av embetsmenn vært medlem av NS.

I Statspolitiet var de fleste rekruttert fra Hirden eller fra frontkjemperne. Disse viste utmerket godt hva de gikk til. (Min far sa vel «selv en 10-åring visste forskjell på rett og galt i 1940»)

Enkelte historikere har også kommentert at deportasjonen av jøder under krigen ikke hadde blitt gjennomført så effektivt som den ble uten den iherdige innsats fra polititjenestemenn i Norge.

Historien fortjener ikke at vi glemmer – vi skal lære av historien slik at den ikke gjentar seg – og derfor må både de gode og de vonde sidene komme opp i lyset.

Dessverre hadde norsk politi under krigen representanter som var nazister både i ledelse og på fotnivå, og det var en alt for høy andel av polititjenestemenn som var medlemmer i NS. Det er slike ting vi skal beklage.

Unnskyldningen til de norske jødene skulle selvfølgelig kommet mange, mange år tidligere.

Selv har jeg for mange år siden lest enkelte saker som gjaldt avhør av polititjenestemenn som var deltagere på operasjoner under Andre verdenskrig, og som fortsatte i politiet etter krigen. Det var dessverre ikke gode avhør hvor «jeg har ikke sett» og «jeg har ikke hørt» var gjennomgangstonen.

Avhørene var rett og slett preget av dårlig politiarbeid, men det er en lang debatt som jeg ikke skal berøre her.

Til toppen