UP-sjef Runar Karlsen vil følge opp kjenninger av politiet bedre.

En av tre trafikksyndere er kjenninger av politiet

Målrettede tiltak mot denne gruppen, kan øke trafikksikkerheten, mener UP. Nå ønsker UP-sjefen tettere oppfølging av tidligere straffede.

Publisert Sist oppdatert

Det går fram av rapporten «På hjul inn i statistikken: En studie av gjerningspersoner og ofre i alvorlige ulykker i trafikken», som Utrykningspolitiet (UP) publiserte i dag.

– Jeg er veldig glad for at også politiet kan levere gode rapporter som gir mer kunnskap om trafikksikkerhet. Andre etater, som Vegvesenet og Transportøkonomisk institutt, jobber veldig med kunnskap opp mot ulykker. Men ingen av dem har den muligheten som politiet har til å se hvem som kjører ulykkesbilene og hvilken bakgrunn de har, sier UP-sjef Runar Karlsen til Politiforum.

– Funnene i rapporten gir politiet god etterretning om hvordan politiet kan målrette innsatsen mot enkeltpersoner også i trafikken, fortsetter han.

Gjennomgikk 208 ulykker

Rapporten er basert på en gjennomgang av 208 trafikkulykker i 2012, hvorav 139 var dødsulykker og 56 ulykker med betydelig skade. I hver ulykke har UP definert en gjerningsperson, og i 96 prosent av ulykkene har denne personen utvist grov (60 prosent) eller simpel (36 prosent) uaktsomhet.

– Dette viser at uansett hvor mange tiltak man setter inn for å forbedre veier og kjøretøyer, er det en førerfeil bak nær sagt hver ulykke. Det er interessant fordi det betyr at politiets kontroll og aktivitet på veien er viktig. Politiets kontroll er viktig for trafikksikkerheten også i framtiden, sier Karlsen.

Så mange som 35 prosent av gjerningspersonene var tidligere straffet, de fleste for trafikale forhold, og 2/3 av dem for mer enn en overtredelse. Ytterligere 28 prosent av gjerningspersonene hadde vedtatt forenklet forelegg eller mottatt trafikkgebyr.

– En stor andel av dem er altså kjent av politiet, altså personer som tidligere har brutt loven i en eller annen forstand. Dette er for så vidt ikke veldig nytt, men det er en stadfestelse. Tendensen er at om man bryter loven på andre områder, så gjør man det også i trafikken. Dette er gjengangere som ikke bare kjører ruset en gang.

En av fem var ruspåvirket

På bakgrunn av funnene i rapporten, foreslår UP flere konkrete, forebyggende tiltak, som blant annet dette:

«Vi finner fremdeles at enkelte av gjerningspersonene i undersøkelsen er personer som er godt kjent av politiet fra tidligere. Et mulig tiltak rettet mot denne gruppen er utarbeidelse av lokale “ti-på-topp-lister” for potensielt særlig risikoutsatte sjåfører i trafikken, med oppfølging av tjenestemenn på stedet (hjembesøk). Dette er tiltak som også er benyttet innenfor ordinær kriminalitetsbekjempelse», står det i rapporten.

– Svenskene har brukt dette med hjemmebesøk. Så er det slik at alle polititjenestemenn jobber i lokalsamfunn, og er obs på de som er gjengangere på forskjellige områder. Vi ser at det er en link mellom lovbrytere og risikovillige førere. Det henger sammen, sier Karlsen.

Videre påpekes det i rapporten at 19 prosent av gjerningspersonene var ruspåvirket da ulykken skjedde. På grunn av mangelfull rapportering, kan dette tallet også være høyere.

«Det kan synes som om gjerningspersonene som var ruspåvirket i ulykken ofte har et rusproblem, idet vi fant at flere har gjentatte tilfeller av kjøring i ruspåvirket tilstand og/eller er straffet for narkotikakriminalitet. Det er derfor viktig å se kjøring i ruspåvirket tilstand som et helseproblem, like fullt som et trafikksikkerhetsproblem. Økt samarbeid mellom politi, helse og/eller sosialtjenesten med hensyn til oppfølging av rusførere bør derfor vurderes. For eksempel innarbeidelse av nye rutiner for varsling til helsemyndighet eller fastlege. Samarbeid og eventuelle nye rutiner må vurderes både med hensyn til taushetsplikten og antatt “kost-nytte-effekt”», står det skrevet i rapporten.

Vil vurdere førerretten

Karlsen mener det er et viktig poeng å se på om gjerningspersonene som er kriminelle gjengangere og har rusproblemer, er skikket til å ha førerkort.

– Man kan følge med på hvilken adferd de har, for eksempel med rus. Jeg tror politiet kan ha en mer effektiv oversikt over de som ikke lenger bør ha førerrett, og at vi kan vurdere tilbakekallelse av denne i forbindelse med andre straffesaker. Lever man ikke et lovlydig liv, så bør man vurdere om vedkommende bør ha førerrett. Det er kanskje den oppfølgingen som først og fremst vil være relevant.

Rapporten følger opp en lignende studie fra 2009, hvor det også ble foreslått en rekke tiltak. Noen, som automatisk nummerplategjenkjenning (ANPR), er nå innført.

– Den etterretningen, om hvem som kjører hvilke biler, hjelper oss veldig med å målrette kontrollen mot de som ikke kjører lovlig, sier Karlsen.

Ikke innførte tiltak som ble anbefalt i 2009, er i hovedsak fortsatt aktuelle, konkluderer UP i dagens rapport. Dette gjelder blant annet innføringen av et kursopplegg for personer som ønsker å få tilbake førerretten.

Hvorvidt dette blir aktuelt, eller hvordan den ferske UP-rapporten kommer til å følges opp, er foreløpig ikke avklart.

– Vi får se hva vi gjør. Den skal deles ut til distriktene og til Politidirektoratet. Rapporten og funnene gir god og eksklusiv innsikt, som ikke omtales i andre studier. Den kompletterer bildet om trafikksikkerhet og årsaken til ulykker, svarer UP-sjefen.

Powered by Labrador CMS