Storgata i Oslo, et av stedene Oslo-politiet trekker fram historier fra.
Storgata i Oslo, et av stedene Oslo-politiet trekker fram historier fra. (Torkjell Trædal)

Derfor vil politifolk ha pistol på hofta

Deler sju historier fra hverdagen.

Terroren i Europa beviser at politiet trenger våpen også her hjemme, mener PST og andre i politiet. Men også hverdagen er tøff nok til at politiet bør bære våpen på hofta permanent, ifølge Oslo politidistrikt.

I sitt høringssvar til bevæpningsutredningen trekker nemlig politimesteren i hovedstaden fram sju historier fra virkeligheten, der politifolk forteller om farlige situasjoner. Felles for dem er at de er relevante for vurderingen av bevæpningsordning, skriver distriktet.

«Dette er hendelser som viser hvor små marginer det er i det operative politiarbeidet. Vi kan argumentere med erfaring, offensiv innstilling, situasjonsvurdering og god utdannelse på PHS, men det er ikke stor avstand fra suksess til fiasko.»

Distriktet beskriver totalt sju hendelser der de mener det hadde vært lurt å bære våpen. Hendelsene er en del av den daglige tjenesten for politiet i Oslo. Dette er deres beretninger:

Samuraisverdet

Politiet beskriver: «Melding om slåsskamp i 3. etasje i blokk på Tøyen, skulle være sett mye blod. Vi hadde ikke fått info om at våpen var involvert før vi kom til stedet, men var likevel bevæpnet som følge av den midlertidige bevæpningen. Vi var på stedet etter ca 5 minutter og forlot altså bilen i den tro at det dreide seg om litt heftig slåsskamp (nevekamp). På vei opp i trappene fikk vi høre at det skulle ha vært brukt et samuraisverd. Da denne meldingen kom på nett var vi altså på vei opp i andre eller tredje etasje.Politiet beskriver: «Melding om slåsskamp i 3. etasje i blokk på Tøyen, skulle være sett mye blod. Vi hadde ikke fått info om at våpen var involvert før vi kom til stedet, men var likevel bevæpnet som følge av den midlertidige bevæpningen. Vi var på stedet etter ca 5 minutter og forlot altså bilen i den tro at det dreide seg om litt heftig slåsskamp (nevekamp). På vei opp i trappene fikk vi høre at det skulle ha vært brukt et samuraisverd. Da denne meldingen kom på nett var vi altså på vei opp i andre eller tredje etasje.

Normalt hadde minst en av oss avbrutt for her for å hente våpen i bilen, men fordi vi allerede hadde det på hofta, kunne vi fortsette oppdraget vårt. Det var svært positivt å slippe å avbryte oppdraget, men fortsette med framdriften. Vi kunne fokusere på oppdragsløsningen istedenfor å løpe vekk fra stedet. Oppdraget endte uten bruk av våpen fra politiets side, og det hele var over da politiet kom dit, men på tidspunktet for samuraimeldingen på nett var det fortsatt usikkert hvor personen med sverdet var. Etter kort tids søk ble denne personen funnet, og pågripelsen var udramatisk.»

Knivmann ville drepe

Politiet beskriver: «Hendelsen jeg har som eksempel er fra høsten 2016, på nattevakt midt i uken. Kjørte uniformert patrulje, ubevæpnet. Sto i Olav 5 ‘s gate (travel gate nattestid, med kinoer, spisesteder og utesteder). Vi hadde vi en taxiholdeplass rett ved siden av oss, samt Nationaltheatret rett bak oss.

På et tidspunkt kom en ruset mann opp mot pikettvinduet og ville snakke. Samtalen dreide seg om mannens personlige problemer. Han snakket usammenhengende og om problemer i livet sitt. Han ba meg på et tidspunkt om å ta ned vinduet fordi han ønsket å vise meg noe. Han holdt da den ene armen på innsiden av jakken. Da jeg ikke tok ned vinduet tok han frem hånda igjen og fortsatte samtalen. Han fortalte plutselig at han hadde et ønske om å drepe mennesker og at han hadde planer om å gjøre dette denne natten.
Plutselig drar vedkommende frem en 30 cm lang kjøkkenkniv. Han står da 30 cm fra pikettvinduet (heldigvis hadde jeg kun en 5 cm åpning på vinduet). Mannen står med kniven mot vinduet. Det blir anrop umiddelbart og eneste egnet maktmiddel som vi hadde tilgjengelig var pepper, men dette var utelukket da jeg måtte ha åpnet vinduet og eksponert meg for kniven. Flaks gjør at jeg får opp rett nøkkel umiddelbart og faktisk treffer nøkkelhullet til våpenskrinet. Samtidig beveger mannen seg foran vårt kjøretøy.

Jeg klarer å få bevæpnet meg, men får ikke koblet på hylser. Mannen etterkommer pålegg om å slippe kniven på anrop fra min makker som har åpent døren sin. I ettertid fortalte mannen at han tidligere på kvelden hadde konkrete planer om å drepe en mann med kniven. Han hadde fulgt etter en tilfeldig person og bestemt seg for å knivstikke ham.
Tanker om at denne mannen var uskyldig gjorde at han ombestemte seg. Hadde mannen gått tre meter til siden til taxikøen i stedet for foran vårt kjøretøy, eller bak oss mot Nationaltheatret, ville vi hatt en enorm utfordring. Vi ville ikke ha klart å bevæpne oss tidsnok for å hindre mannen i å volde stor skade på andre mennesker.»

Løp 100 meter fra machete

Politiet beskriver: «22.04.17 ca. kl. 00.39 leste operasjonssentralen ut et oppdrag til en patrulje i Oslo. En melder så en kvinne som ble holdt nede av en mann og det var skrik og krangling på stedet. Vår patrulje var i nærheten. Vi var på stedet kl. 00.49. Patruljebilen ble parkert utenfor adressen vi fikk opplyst. Utenfor adressen ble vi møtt av en person som sa at det var han som hadde ringt politiet og at han hadde oppgitt sin egen adresse som gjerningsadresse. Personen informerte om at riktig adresse lå litt bortenfor, og pekte på den aktuelle adressen. Patruljebilen ble stående utenfor melders adresse, da det var en parkeringsplass der og patruljebilen ikke ble stående til hinder for andre. Det var omtrent 100 meter fra patruljebilen til den aktuelle adressen. Omtrent 50 meter langs veien og 40/50 meter inn i en hage fra veien. Patruljen gikk mot adressen og hørte at det var noe støy i form av skrik på stedet.

Da rapportskriver kom frem til inngangspartiet til adressen, så rapportskriver en kvinne som sto på en trapp, en kvinne som lå på gresset med en mann over seg. Mannen hadde asiatisk utseende og holdt kvinnen mot bakken, samt holdt en hånd over munnen hennes. Det viste seg at kvinnen på bakken hadde laget støy og vært voldelig mot de andre på stedet. Patruljen fikk informasjon om at kvinnen bodde/var hos en mann som bodde i kjelleretasjen på stedet. De som bodde i første etasje på stedet, ønsket at politiet skulle fjerne/bortvise kvinnen som lå på utsiden og mannen i kjelleretasjen, da de lagde så mye støy at barna som bodde i første etasje på adressen ikke fikk sove. Rapportskriver tok kontroll på kvinnen på bakken og begynte å snakke med henne, mens makker gikk ned til kjellerleiligheten for å ta kontakt med mannen der. Det ble spilt høy musikk fra kjellerleiligheten.

Da makker banket på døren ble den åpnet av siktede. Makker beskrev siktede som “vill i blikket”. Rapportskriver hørte at siktede ropte noe, men ikke hva. Makker informerte rapportskriver om at siktede ropte at politiet ikke hadde noe der å gjøre og at politiet ikke skulle inn til han. Makker vurderte siktedes sinnsstemning som svært aggressiv og valgte å trekke seg tilbake, vekk fra døren, da makker sto alene mot siktede. Rapportskriver ba om at det skulle bli sendt en patrulje til mot stedet, slik at vi kunne ha kontroll på kvinnen på utsiden, samt få kontroll på den aggressive mannen på innsiden av kjellerleiligheten. De rapportskriver ba om å få en patrulje til, ble det presisert at det var kontroll på stedet og at det ikke var noe dramatikk utover at mannen var aggressiv inne i sin egen leilighet, samt at mannen skulle være alene der. Makker holdt oppsyn, med leilighetsdøren, samt fikk innsyn gjennom et vindu til kjellerleiligheten.

Makker så da at siktede dro frem en omtrent 60 cm lang machete og begynte å fekte med denne inne i leiligheten. Makker varslet rapportskriver om dette. Rapportskriver meldte om situasjonen på sambandet, samt ba patruljen som var på vei mot stedet om å bevæpne seg. Makker observerte at siktede beveget seg bestemt mot utgangsdøren og da mot patruljen og kvinnen som på tidspunktet lå i håndjern, på bakken utenfor døren. Kvinnen var iført håndjern, da hun hadde blitt aggressiv mot politiet, da makker gikk ned for å ta kontakt med mannen i leiligheten. Patruljen hørte at utgangsdøren til leiligheten ble slått opp med kraft og det som fremsto som at siktede kom ut mot politiet. Patruljen så ingen annen utvei enn å ta med seg kvinnen i håndjern og løpe vekk fra stedet. Patruljen og kvinnen med håndjern løp alt vi hadde omtrent 100 meter bort fra stedet, til patruljens politibil.

Makker observerte at siktede med macheten, var bak oss i hagen, da vi løp bort fra stedet. Kvinnen ble plassert i baksete på bilen, mens makker holdt oppsyn mot adressen. Rapportskriver bevæpnet seg. Patruljen hadde ikke kontroll på hvor siktede med macheten var, og hvor de som bodde i første etasje på adressen var. En bevæpnet politipatrulje kom frem til stedet, mens rapportskriver bevæpnet seg. Denne patruljen løp inn mot adressen og påtraff siktede med macheten, utenfor sin leilighetsdør. Siktede var aggressiv og fektet med macheten. Patruljen rettet våpen mot siktede og ga han pålegg. Det ble brukt pepperspray mot siktede. Patruljen meldte at peppersprayen ikke hadde effekt. Rapportskriver løp inn til stedet og da rapportskriver kom frem, hadde siktede trukket seg inn i leiligheten. Den bevæpnede patruljen hadde knust et vindu til leiligheten og brukt pepperspray mot siktede inne i leiligheten. Peppersprayen så ut til å få noe effekt etter hvert og siktede slapp macheten og kom ut efter gjentatte pålegg. Det ble tatt kontroll på siktede. Patruljen oppfattet siktede som svært aggressiv, da han møtte makker i inngangsdøren. Da makker observerte at siktede tok frem macheten og beveget seg bestemt mot utgangsdøren, så opplevde patruljen en reell frykt for at siktede skulle skade oss med macheten. Patruljen opplevde samtidig en reell frykt for at kvinnen på utsiden som var iført håndjern var i fare og at kvinnen og hennes barn som befant seg i første etasje på adressen også var i fare. Patruljen vurderte det til at våre tilgjengelig maktmidler ikke ville kunne stoppe siktede umiddelbart, da han var bevæpnet med en lang machete og så ingen andre alternativer enn å trekke seg vekk fra stedet og ta med seg kvinnen i håndjern. Tilbaketrekning kombinert med rask meldingstjeneste over samband ble vurdert som den beste løsningen da vi var ubevæpnet, slik at bevæpnet politi hurtigst mulig kunne ta seg frem igjen til adressen for å få kontroll på siktede.

Patruljen opplevde hele oppdraget som et ordinært oppdrag, frem til siktede tok frem en machete. Patruljen opplevde at vi ikke var tilstrekkelig utstyrt, da vi ikke hadde våpen. Patruljen opplevde at vi ikke var i stand til å løse oppdraget på best mulig måte, da vi måtte løpe vekk fra stedet. Rapportskriver opplevede det som tungt at det var usikkert hvor gjerningsmannen var, og at det var barn tilstede i første etasje i huset. Barn, patruljen ikke hadde muligheten til å beskytte, da vi måtte løpe vekk fra stedet, for å beskytte oss selv, samt en kvinne vi hadde påført håndjern. Patruljen håpet at den taktiske tilbaketrekningen ville ha positiv effekt på siktedes tilstand og at dette ikke ville medføre økt aggressivitet og vold. Patruljen opplevde det som at det var gjerningsmannen som hadde initiativet i hendelsen og at resultatet av oppdraget (om de som befant seg i første etasje på adressen, kvinnen i håndjern og patruljen ville bli utsatt for fare/skade) var prisgitt gjerningsmannens valg. Gjerningsmannen fremsto i ettertid både svært påvirket, ustabil og aggressiv. Rapportskriver har fått referert at gjerningsmannen i avhør, ikke husker noe av hendelsen.»

Slagsmål i Storgata

Politiet beskriver: «Det ble meldt om slagsmål i Storgata, inne på afrikansk pub. Mange involverte. Vi var 20 sekunder unna i bil. Patrulje S20 var bevæpnet som følge av ordre om forsterket beredskap. S20 hadde sett oppdraget på pad’en og kjørte mot stedet før oppdraget ble lest ut til E20. Da vi kommer til stedet med blålys ser vi at to stykker sloss på fortauet. Vi kjører inn på under 10 meter med sirene på.

I det vi stopper bilen og åpner dørene ser jeg at den ene har en stor kniv hevet, og hugger etter den andre. De er i klinsj og er svært tett på hverandre. Jeg trekker pistol og makker trekker batong. Begge mennene faller og han med kniven havner underst. Slik blir de liggende og sloss om kniven.

Jeg får ikke skuddfelt og makker begynner å slå mannen som har kniv. S20 kommer løpende inn i situasjonen, ubevæpnet. Vi ser det så kritisk at makker velger å slå knivmannen i hodet med batongen. Jeg sikrer i tilfelle han kommer seg på beina. Fornærmede måtte sy i ansiktet og hadde en kuttskade i hånden. For å gjøre en kort historie, med mange inntrykk og vurderinger, enda kortere, så ble gjerningspersonen overmannet av S20 med høy grad av risiko for involverte parter. Jeg var engstelig på vegne av dem, men ikke for oss selv. Dette har mye med bevæpningen å gjøre.

Tanker i ettertid: S20 tok seg ikke tid til å bevæpne seg, da dette for dem fremstod som umulig hvis de skulle gjøre noe nyttig på stedet. Dette kan selvfølgelig diskuteres, men det var deres subjektive vurdering. Dette sier noe om hvor langt unna pistolen er i virkeligheten når den er nedlåst i bil. Resultatet ble at oppdraget ble løst med 100% resultat, uten ytterligere skader på fornærmede etter vi kom til stedet, minimale skader på siktede og ingen skader på tjenestepersoner. Det kunne fort sett veldig annerledes ut! Mine egne læringspunkter er flere, men det er en annen historie. Konklusjonen er at ved å være bevæpnet kan man løse alle typer oppdrag på sparket, på en sikker måte. Ubevæpnet så viser det seg gang på gang at i praksis så har man det man står og går i, alt annet er nærmest utilgjengelig når man har svært dårlig tid.»

Umulig å nå våpenet

Politiet beskriver: «I forbindelse med med at hundefører gikk med hund og søkte etter gjerningspersoner i skogen ble patruljebil med nedlåste våpen parkert. Det var ikke gitt bevæpning på oppdraget. Etter noe tid ute på søk ble hundefører informert om at minst en av gjerningspersonene var kjent for «grov ranskriminalitet» i Sverige. Vedkommende hadde benyttet våpen i forbindelse med ran.

På dette tidspunktet, var hundefører langt vekk fra patruljebil med våpen innelåst. Det viste seg etter hvert at gjerningspersonene hadde gått i et mønster tilnærmet en «hestesko/fiskekrok», og at de var kommet mellom hundefører og patruljebilen. I praksis betydde det at hundefører ikke hadde mulighet til å bevæpne seg, fordi gjerningspersoner var mellom hundefører og patruljebil.»

Siktet med ladd hagle

Politiet beskriver: «I forbindelse med et oppdrag i Oslo, hvor tre tjenestepersoner (to hundeførere og en tjenesteperson), aksjonerte på en leilighet. Situasjonen var i utgangspunktet funn av en stjålet bil. Det var ikke gitt bevæpning i forbindelse med oppdraget, og tjenestevåpen var nedlåst i bil.

I det de går inn i leiligheten så ser de to personer. Den ene hundeføreren forsøker å ta kontroll på den ene mistenkte. Det viser seg at den mistenkte har et skytevåpen (hagle med avkutta løp) bak ryggen. I forbindelse med den påfølgende slåsskampen, som anslagsvis varer ca. to minutter, blir den ene hundeføreren forsøkt siktet på to ganger.

De ser seg nødt til å slå mistenkte i ansiktet flere ganger. De får kontroll tilslutt, men det er bare tilfeldigheter som gjør at ikke mistenkte fikk skutt en ubevæpnet hundefører. Hagla var ladd!»

Hevet sverdet

Politiet beskriver: «I forbindelse med patrulje i Storgata i Oslo sentrum, observerer to hundeførerne en slåsskamp i front av patruljebilen ca. 50-60 meter unna. I det patruljen, som er ubevæpnet, kjører nærmere slåsskampen for å ta kontroll, ser de en person som går litt bakover og hever en lang gjenstand. Det så ut som en pinne, men var et sverd.
Patruljen stopper opp og den ene hundeføreren tar ut en patruljehund. Den andre hundeføreren bevæpner seg umiddelbart. Mistenkte overgir seg idet politiet ankommer, og det er ingenskader på personer.»

Til toppen