POLITISTYRKEN: Klare for å gjøre masse godt politiarbeid. Men det ble ikke som forventet. Fv. Simen Eriksen (25) og Andreas Rafoss Kvernland (25).

– Det var ikke dette vi hadde tenkt oss

Jobber disse politibetjentene i landets dårligste lensmannsbygg?

Publisert Sist oppdatert

Ute på Lopphavet i Finnmark finner du Hasvik lensmannskontor. Helt oppe i det nordvestre hjørne av Norgeskartet når du ser på værmeldinga. Ei øy med et samfunn på rundt 1000 fastboende. Samt et varierende antall utenlandske produksjonsarbeidere.

Et samfunn som nær daglig sender 5-6 fullastede trailere med fisk til fastlandet og eksport. Et matproduserende samfunn som bidrar til bunnlinja for AS Norge med opp til 200 tonn fisk i døgnet når skreisesongen er der.

Men samfunnet har sine utfordringer. Et omfattende rusmiljø der antallet som får subutex er fire ganger høyere enn i hos fastlandsbefolkningen. Det har vært konflikter mellom tilreisende arbeidere og den faste befolkningen. Det er reirplyndring av reirene til havørna, og det er mistanke om at det ilandføres fisk som smugles ut av landet utenfor kvoter og beskatning.

− Vi merker det når det er kommet et parti med amfetamin hit. Da får vi utforkjøringer med biler, vi får merkelige båthavari og scooterne kjøres på veiene så gnistfokket står, sier Simen Eriksen (25).

Han gikk ut av Politihøgskolen i fjor sommer. Han er den med lengst politierfaring på lensmannskontoret, og var glad da han i vinter etter et halvt år som eneste politi på øya fikk en kullkamerat som politikollega. Da kom Andreas Rafoss Kverneland (25) opp fra Stavanger. Det var viktigere å få en politijobb, enn å gå ledig på fastlandet.

Soppen vokser fritt i veggene

Simen har vokst opp ute på Sørøya. Han er lommekjent i både terreng og hos befolkningen. Faren var postmann for hele øya, så er det noen Simen trenger å få tak i, er det kjappere å ringe faren, enn å sjekke folkeregisteret.

For Andreas var det en større overgang, men begge er klare for å gjøre en så god innsats som mulig. Men sjefen sitter i Hammerfest. Politistasjonssjefen der er også fungerende lensmann på Hasvik lensmannskontor.

Det er to blide karer som tar i mot meg på ferjeleiet. Etter en kjapp kaffekopp er det tid for omvisning på lensmannskontoret. Kontoret består av en samling «Moelven-brakker» snekret sammen i ei rekke. Huseier Hasvik kommune har leid ut ett av rommene til den ambulerende veterinærtjenesten. Kloremerkene på bordflaten forteller sin historie om nervøse hundepoter.

Brakkeriggen er satt opp på 1980-tallet. Utvendig er det ikke mulig å se spor etter noen form for vedlikehold etter at brakkene var nye. Takrennene henger faktisk oppe på plass flere steder, men det er et aldri så lite opphold på en halv meter mellom takrennene og nedløpet. Ytterpanelet er vannskadet. Utenfor vokser vidjekjærr og ugress mannshøyt om sommeren, helt inntil veggene. Det er lite ved det utvendige ytre som viser at her holder en statens maktapparat til.

Det utvendige førsteinntrykket taper seg ikke når vi kommer inn. Det innerste kontoret har de unge betjentene stengt av. Fordi soppen vokser fritt bak tapetet som holder på å løsne fra veggene. Gardinstengene henger skjevt fordi opphenget delvis mangler. Linoleumsbelegget på gulvet ser ut som om det er originalversjonen fra 80-tallet. Det hele er sørgelig. Og helseskadelig.

– Det var ikke dette vi hadde tenkt oss da vi søkte oss inn i politiet, sier karene unisont.

Soppen i lokalet gjør at Andreas får vondt i hodet om han holder seg i lokalene i lengre tid. Det gjør at de er inne så lite som mulig. Ihvertfall ikke lenger enn til 10-tiden. Etter det forsøker de å jobbe ute fra den forholdsvis slitne maja.

Heldigvis har de iPad i bilen, og kan gjøre politiarbeid på stedet. Men iPader løser ikke behovet for å ha tilgang til en pc med tastatur og utskriftsmuligheter. Å skrive rapporter via nettbrettet er også utelukket likevel. Politiets nødnett eller vanlig samband har de ikke. Så kommunikasjonen går via mobiltelefon. Betjentene har derfor ingen nødknapp å trykke på for å få hjelp om de skulle bli utsatt for angrep. Uansett, ville det tatt lang tid å få kolleger fra Hammerfest til å komme med et helikopter. Og er det dårlig vær, vil det heller ikke komme hjelp over. Med kun to betjenter på øya, blir det dermed en del alenetjeneste som politi.

26 betjenter

Konsulent og namsmann Barbro Engfelt holder stand inne på kontoret. Hun representerer «manns minne» med sine 15 år på lensmannskontoret. Opprinnelig fra Oslo, har hun funnet seg godt til rette i øysamfunnet ute på Lopphavet.

− Andreas var den 26. politiansatte jeg har hilst velkommen hit, sier hun med et skjevt smil. Gjennomtrekken av politifolk er påfallende.

− For meg er det like opprivende hver gang noen reiser. På et så lite tjenestested blir vi knyttet til hverandre. Når nye politiansatte kommer, er det nesten så jeg første dag spør når de har tenkt å reise igjen, sier Barbro.

Hun forteller at de nye som kommer, stort sett alle strålende kommer inn døra med ideer, planer og visjoner.

− De har lyst til å gjøre en god jobb her, sier Barbro.

Men det tar ikke lange tiden, så begynner de å søke jobber andre steder. Alle som én.

Det er hun som holder kontoret bemannet mens betjentene er ute. Hun mener hun tåler soppen, bare de holder døren inn til det verst rammede kontoret stengt. I 75 prosent stilling er det hun som holder tak i alle lensmannskontorets sivile gjøremål.

− Nyutdannet som vi er, er det mange ting i politiet vi ikke kan noe om. Hadde ikke Barbro vært her, hadde det blitt svært krevende, sier Simen med varm anerkjennelse til sin sivile kollega.

I perioder har kommunen vært uten politi.

− Da var det «wild west» her. Rusmiljøet blomstret opp, det var jevnlige presseoppslag om slåsskamper med alvorlig personskader, uten at politiet dukket opp. Ingen avverget volden, og ingen etterforsket den. Når folk ringte nødnummeret til politiet, svarte politivakta i Hammerfest. Selv en gang da en person skar ei dame med kniv, kom det ikke politi. Folk får en gal rettsoppfatning de gangene vi ikke har politi her, sier Barbro.

Sørøya er landets 4. største øy på 811 kvadratkilometer og ca. 40-50 kilometer med vei. Store områder kan ikke nås med bil. Men der innbyggerne ferdes med snøscooter har ikke politibetjentene har noen reell mulighet til å følge opp. Det er ikke lett å stanse miljøkriminalitet som ulovlig jakt og reirplyndring og ulovlig kjøring i utmark når politiet står uten mulighet å håndtere det.

− Det er klart vi gjerne skulle hatt mulighet til å ferdes der innbyggerne ferdes, men vi er i praksis henvist til de de få kilometerne med vei vi har her, sier Simen.

Mulig løsning

Men nå er det en mulig løsning på bygningsproblemene.

I midten av mai fikk politidistriktet endelig samtykke fra Politidirektoratet til å starte arbeidet med å finne nye lokaler til lensmannskontoret.

Politimester Morten Daae beklager at bygget er så dårlig, og at hovedverneombudet har funnet det nødvendig å stenge bygget på grunn av muggsopp. Men verken politidistriktet eller huseier som er Hasvik kommune er interessert i å bruke penger på å pusse opp bygget som er utslitt.

− Derfor argumenterer vi for nye lokaler, uavhengig av reformen som går nå.

Vi har sett at det er behov for tilstedeværelse av politi uavhengig av hvordan reformen går, sier Daae.

Det er bare en hake ved tillatelsen fra POD om å finne nye lokaler. Merutgiftene nye lokaler forårsaker, må dekkes av politidistriktets budsjett, uten at det kommer mer penger fra POD.

Daae forteller at økonomien er en stor utfordring for politiet i Vestfinnmark. Politihuset i Hammerfest er helt utdatert, og som utleiemarkedet er i Hammerfest i dag vil husleien bli nesten tre ganger så høy.

− Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal finansiere dette. I verste fall må jeg holde stillinger ledig for å finansiere nytt bygg i Hasvik. Og da ryker beredskapen der vi kutter i stillinger. Det hjelper ikke å få stillinger når jeg har store mangler på driftsbudsjettet, sier Daae.

På grunn av økonomisituasjonen har Daae bestemt at det ikke skal kjøpes nye kjøretøy i 2015. Det var opprinnelig planlagt å kjøpe to nye biler i 2015. Når de utslitte bilene stopper, må det kostbare reparasjoner til. Det alene tar mye arbeidskraft, når biler må kjøres 180-190 kilometer én vei for å komme til verksted. Det går mye arbeidstid og penger til å holde de gamle bilene på veien. Ressurser som i mye større grad skulle vært brukt til å bedre beredskap og drive etterforskning for.

− Vi ser at POD har valgt noen fine BMW X5 til innsatsbiler. Det er noe vi bare kan drømme om her, sier politimester Daae.

Politi 24/7

Utenfor kontortid er i all hovedsak ingen politivaktordning på Sørøya. Det som skjer av politimessige forhold bør skje i tidsrommet 08-15.

− Men hvis operasjonssentralen i Hammerfest får inn melding om at noe skjer, så ringer de vår privattelefon, og spør oss om vi kan ta jobben. Det innebærer at vi i praksis er på gratis vakttjeneste for politiet 24/7. Vi kunne selvsagt latt være å ta telefonen når vi ser at det er operasjonssentralen som ringer, men det er ikke slik vi er satt sammen. Er det noen som trenger politi, er det klart vi stiller. Vi har dekket opp branner, trafikkulykker og slåssing i det som har vært vår fritid. Det er en viss følelse av at politiet utnytter at vi er låst til å være her ute, sier begge de unge lensmannsbetjentene uten lensmann.

Samtidig er det oppdrag som ikke blir dekket. En gang ble Simen oppringt av en privatperson. Han hadde vært passasjer med en som rett før hadde hatt en utforkjøring. Simen meldte dette til operasjonssentralen. Men der ble det bestemt at Simen ikke skulle tas ut på overtid.

− Folk her viste at politiet viste om forholdet, men det ble ikke gjort noe. I løpet av et par timer var bilen borte, og alle spor etter både utforkjøring og kjøring uten førerkort var borte. Det er ikke slik folk her vil ha det, sier Simen.

En annen gang fikk de melding om en båt som forliste. Redningsselskapet fikk berget mannen og tok han om bord.

− Mannskapet la merke til at mannen som de viste var i et tungt rusmiljø, nøye passet på en boks, som han ikke på noen måte ville gi slipp på. Vi gjettet på at dette var narkotika, og meldte dette til operasjonssentralen. Men det tok operasjonssentralen 1-2 timer å fatte en beslutning om å sende meg ut. Men da var det hele for sent.

De to betjentene vil imidlertid også gjerne fremheve det fine med å jobbe på Sørøya.

− Vi har jo flotte muligheter her med ville fjell og fiskerike havområder og rik anledning til å drive friluftsliv. Ikke så ulikt det eksotiske med Svalbard, sier betjentene.

Får nei

Simen har vært alene på en sak med mistenkelig dødsfall. Og han har håndtert melding om slåsskamp med hammer, hvor en person lå besvimt ute i hagen.

− Vi har ingen pondus eller kunnskap for å drive gjennom saker som er viktige. Og så snart vi er reist, vil de neste begynne på det samme med de samme utfordringene som vi nå opplever, sier de unge politibetjentene.

De kom til øya som nyutdannet politi, men merker allerede at det er begrenset hvor lenge de orker å få nei til svar på sine ulike forslag til å bedre arbeidsforholdene.

− Her burde det vært faste leiligheter som politifolkene kan få leie. Så utrolig som det enn kan høres ut, så er boligmarkedet sprengt. Det er svært liten nybygging, og det er rett og slett vanskelig å få leie. Å komme ny til øya, og skaffe seg en bolig oppleves som vanskelig. Her det er så stor utskifting av politifolk at politiet burde disponere leiligheter som stod klare, det hadde gjort det enklere å rekruttere folk hit, sier begge unisont.

Begge var klare for å gjøre en god politijobb, og de hadde trodd at forholdene var lagt til rette for det. Begge presiserer at de forstår politimesterens vanskelige økonomiske situasjon.

− Men politikerne må skjønne at det koster å ha et politi som innbyggerne fortjener. Det var ikke slik vi trodde det var å jobbe i politiet, sier de begge.

Økonomien begrenser

Politimester Daae er smertelig klar over at det er for stor utskifting av politifolk på Sørøya.

− Vi har en utfordring for å få politifolk som kommer dit til å bli, sier Daae.

Han erkjenner at det hadde vært fint hvis de kunne tilbudt leiligheter til politifolkene. Det er også en utfordring for unge betjenter å ikke ha en sjef som er tilstede.

− Vi skulle gjerne gjort tjenesten der ute mer attraktiv for å få politifolkene til å bli. Men det hele er et ressursspørsmål. To mann bør ha mer enn én scooter av sikkerhetshensyn. ATV hadde vært nyttig for å kunne følge med på miljøkriminalitet. Og vi kunne toppet det med en båt for å følge med på all aktiviteten på havet. Jeg er ikke uenig, og ser at tjenesten på Sørøya på noen områder kan sammenlignes med Svalbard. Men økonomisituasjonen gjør at det finnes begrensninger for hva vi kan finne på, sammenlignet med hvilke muligheter som finnes hos Sysselmannen, sier Daae.

Politimesteren erkjenner at de kanskje ikke har vært flinke nok til å tenke på forhold som kan få tjenesten mer attraktiv.

− Det hadde vært fint om vi hadde fått beholde disse karene der en periode nå, det er flotte betjenter. Men jeg møter veldige begrensninger i forhold til økonomien, beklager Daae.

POLITISTYRKEN: Klare for å gjøre masse godt politiarbeid. Men det ble ikke som forventet. Fv. Simen Eriksen (25) og Andreas Rafoss Kvernland (25).
HELE HERLIGHETEN: En utslitt brakkerigg fra tidlig 1980-tall er kontorfasilitetene de tre ansatte ved Hasvik lensmannskontor benytter.
UTVENDIG VEDLIKEHOLD: Nedløpet mangler én del, veggen er vasstrukken og råten synlig.
HENGER PÅ HALV TOLV: Innvendig gror soppen villig vekk i takplater og bak tapetet.
SIVIL: Konsulent og namsmann Barbro Engfelt har sagt hei og hade til et tjuetalls polititjenestemenn gjennom sine 15 år på kontoret.
GOD STEMNING: Muggsoppen innendørs tar ikke humøret fra politibetjent Simen Eriksen, konsulent Barbro Engfelt og politibetjent Andreas Rafoss Kverneland.
Powered by Labrador CMS