Enmannskontor eller lensmannskontor? Befolkningen som bor rundt lensmannskontoret i Askvoll er neimen ikke sikre.
Enmannskontor eller lensmannskontor? Befolkningen som bor rundt lensmannskontoret i Askvoll er neimen ikke sikre. (Foto: Torkjell Trædal)

Det fjernstyrte nærpolitiet

«Nærpolitireformen» blir snart vedtatt av Stortinget. Men fører den til mer nærpoliti?

  • Endret

«Enmannskontor».

Lensmannen i Askvoll, Åge Løseth, kikker opp på skiltet som henger på ytterveggen til kontoret hans. En av de rundt tre tusen askvollingene har gjort sitt beste for å skrape bort «L» og «S» i ordet «Lensmannskontor». Kanskje i frustrasjon eller sinne.

– Det blei nok gjort under forrige runde med nedskjæringer. Men hvem som har gjort det, har vi aldri klart å avdekke, sier Løseth og smiler.

Han er lensmann for innbyggerne i Askvoll kommune, ytterst i Sunnfjord i Sogn og Fjordane. På dette lensmannskontoret jobber han et par dager i uka, de andre dagene er han lensmann i Dale i nabokommunen Fjaler, litt over to mil unna. Løseth har vært lensmann begge steder siden august i fjor, da den forrige lensmannen i Askvoll gikk av med pensjon.

Askvollingene har tidligere sagt hva de mener om nedlagte lensmannskontorer.
Askvollingene har tidligere sagt hva de mener om nedlagte lensmannskontorer.

– Man skulle kanskje tro at det ble lyst ut en ny lensmannsstilling, men det ble det ikke. Jeg ble lensmann for begge steder, forteller han.

Sola speiler seg i den stille fjorden utenfor det gulmalte lensmannskontoret. Men bak den vakre, rolige forsommerfasaden ligger en uvisshet. På lensmannskontoret er de nemlig ikke bare spente på den kommende reformen. De er skeptiske til den.

– Her ute, og ved mindre lensmannskontorer, føler vi at vi har levd under nedleggingsspøkelset siden forrige reform, Politireform 2000. Siden den gang har alle politimestre i distriktet initiert prosesser med hensikt om å redusere antall lensmannskontorer, forteller Løseth om tiden etter politireformen i år 2000, som reduserte antall distrikter fra 54 til 27.

Rundt lunsjbordet sammen med ham, sitter den yngre lensmannsbetjenten Jon Magnus Larsen og konsulent Laila Iren Landøy Krumsvik. Og ved bordenden sitter Oddvar Reidar Indrebø, pensjonist og tidligere lensmann. Indrebø begynte på kontoret i Askvoll i 1968.

Totalt er de tre generasjoner politifolk. Det er med andre ord ikke uten tyngde Løseth, til stille nikk fra pensjonist Indrebø, kan uttrykke det han selv kaller «historisk betinget skepsis» til den kommende politireformen.

Åge Løseth er deltidslensmann i Askvoll. Jon Magnus Larsen kom til bygda i vår som lensmannsbetjent.
Åge Løseth er deltidslensmann i Askvoll. Jon Magnus Larsen kom til bygda i vår som lensmannsbetjent.

Får høre at de ikke duger

Tidligere var det én lensmann og to betjenter på kontoret. Så ble de en betjent mindre. Nå er det én betjent og en delt lensmann. I tillegg kommer konsulentstillingen. Det er en utvikling lensmannskontoret har merket.

– Distriktet har jo redusert antall ansatte og ikke latt nye begynne. Da blir vi svakere. Og samtidig har vi fått beskjed om at vi er for få til å gjøre jobben skikkelig, sier Krumsvik oppgitt.

Lensmann Løseth nikker.

– Lenge har vi på lensmannskontorene hørt at vi ikke har kompetanse og ikke er robuste. Det skal sies at det ikke er særlig motiverende å høre det gjennom 15 år, sier han.

Det er dette skepsisen til den kommende reformen stammer fra. Politireform 2000 slo nemlig fast at nærpolitiet var viktig.

– Men resultatene fra Politireform 2000 viste at antall politifolk i de distriktene som mistet hovedsetet sitt gikk ned. Det skaper bekymring her hvis Bergen blir hovedsete i et nytt distrikt der Sogn og Fjordane skal slås sammen med Hordaland, sier Løseth.

Nærpolitiet er viktig å ivareta, mener de rundt bordet.

– Det ser vi på etterforskningsbiten. På hvor enkelt ting kan løses når du er nær. På Kristi himmelfartsdag forrige uke, ringte en dame meg privat om en mann som kom kjørende med en skranglet bil. Han parkerte og sjanglet bortover veien. Enten var han full, eller så var han syk. Patruljen i Førde var en time unna, så jeg tok det selv. Jeg kjente vedkommende godt og fikk tatt han med videre til blodprøve. Det var enkelt og smidig, forteller Løseth.

Den yngre lensmannsbetjenten Jon, som kom til lensmannskontoret i vår, har også merket fordelene ved å være til stede i et mindre lokalsamfunn som Askvoll.

– Uten nært politi kan man gå glipp av mye informasjon. Tidligere i år hadde det vært et tyveri. Jeg dro på rundspørring. Da kom det opplysninger om flere innbruddsforsøk. Det dukker opp mye informasjon man ikke vet om ellers, når man har mulighet til å snakke med innbyggere lokalt, mener han.

– En slik rundspørring vil aldri prioriteres fra et sted som er lenger unna, slår lensmann Løseth fast.

Lensmannsbetjent Jon og konsulent Laila trives godt med små forhold på lensmannskontoret i Askvoll.
Lensmannsbetjent Jon og konsulent Laila trives godt med små forhold på lensmannskontoret i Askvoll.

Endelig en «nærpolitireform» – eller?

Etter erfaringene lensmannskontoret har hatt etter forrige reform, burde det egentlig være en lettelse ved at man omsider får en helt ny politireform. Hvorfor er ikke de påsmurte rundstykkene byttet ut med bløtkake? En reform som til og med har fått navnet «Nærpolitireformen» må jo være bra for nærpolitiet i lille Askvoll?

– Mye av det som foreslås i dagens politireform ligner på det som strider imot nærpolitiet, slår Birgitte Ellefsen fast.

Hun er doktorgradsstipendiat ved Politihøgskolen og ekspert på politiets historie. Som forsker på politireformer er hun blant de som har klødd seg i hodet over uttrykket «Nærpolitireformen».

– Ordet «nærpoliti» ble oppfunnet av Nærpolitiutvalget på 80-tallet. Da fikk ordet et helt presist innhold i form av ti prinsipper. Det ble også formulert hva som var motsetningen til prinsippene, forklarer Ellefsen.

FAKTA:

«Nærpolitimodellen», utformet av Politirolleutvalget som ble nedsatt i 1976,består av følgende ti punkter:

1. Politiet skal avspeile samfunnets idealer.
2. Politiet skal ha et sivilt preg.
3. Vi skal ha et enhetspoliti.
4. Politiet skal være desentralisert.
5. Politimannen skal være en generalist.
6. Politiet skal virke i samspill med publikum.
7. Politiet skal være integrert i lokalsamfunnet.
8. Politiet skal ha bred rekruttering.
9. Politiet skal prioritere sine oppgaver og legge hovedvekten på forebyggende virksomhet.
10. Politiet skal være underlagt effektiv kontroll fra samfunnets side.

I Nærpolitimodellen utdypes hvert punkt utdypes nærmere.

Et av de ti prinsippene som utgjør «nærpolitiet», er at politiet skal ha et sivilt preg. Det går særlig på politiets oppgaver, metodebruk og opptreden. «Det sivile preg styrkes dersom politiets oppgaver ikke ensidig går ut på å bekjempe kriminalitet», heter det. Et annet prinsipp er at politiet skal være desentralisert. Politiet skal ha mange og spredte tjenestesteder. Et tredje av de ti prinsippene er at politimannen skal være generalist.

Politireformen som nå ligger til behandling i Stortinget, tar imidlertid til orde for færre distrikter og lensmannskontorer. Blant argumentene som brukes, er argumentet om at kriminalitetsutviklingen fører til at politiet må være mer spesialisert. Og det argumenteres for å flytte flere oppgaver ut av politiet. Likevel har reformen fått navnet «Nærpolitireformen». På side 26 i reformforslaget står det at «reformen bygger videre på «nærpolitimodellen».

– Politianalysen, utredningen fra 2013 som Nærpolitireformen bygger på, nevner ikke de ti prinsippene eller «nærpolitimodellen» noe sted. Den var i alle fall ærlig, når den gikk i mot nærpolitimodellen på mange områder. Men da denne politireformen ble lagt fram, var plutselig nærpolitimodellen inne i varmen igjen, men med et innhold jeg ikke kjenner igjen, sier Ellefsen.

Hun understreker at hun ikke tar stilling til hva som er rett og galt for norsk politi framover. Men det er på sin plass å påpeke språkbruken i reformen. Politidirektøren er blant de som har omtalt den som en «desentraliseringsreform».

– Et desentralisert politi er et av grunnprinsippene. Når man omtaler reformen som en desentraliseringsreform, strekker man begrepet vel langt. Desentralisering handler om at makt fordeles mest mulig spredt i en organisasjon, i små enheter. Om hvor beslutningene tas. Men i reformen snakker man om hvor tjenestene leveres. Coca-Cola er ikke desentralisert, selv om de får ut Cola-flasker i flest mulig butikker. Hvis det er det man mener, må man bruke et annet ord. Og da er ikke reformen en desentraliseringsreform, påpeker Ellefsen.

– Er det bevisst at man bruker ord som desentralisert og nærpoliti om den kommende reformen?

– Ja, jeg tror det er relativt bevisst. Ikke ved at noen er ondskapsfulle. Men når Politianalysen som Nærpolitireformen bygger på, ikke nevner ordet «nærpoliti», og Nærpolitireformen likevel får det navnet som den får, så må det ses på som ganske bevisst. Nærpolitibegrepet har positiv valør. Det kom etter en slags oppsummering på 80-tallet om hva som var særnorsk for politiet her til lands. Det fungerer som et verdistempel, på samme måte som man sier at asylpolitikk skal være streng og human. Hva betyr «human» i den sammenhengen? Det er et snev av maktspill og ikke ubevisst at man bruker slike begreper i politiske dokumenter, tror Ellefsen.

Hun er klar på hva hun legger i ordene.

Sogn og Fjordane er tynt befolket sammelignet med Hordaland politidistrikt. Avstandene er store. Hvordan nærpolitireformen følges opp vil avgjøre hva det får å si for innbyggerne.
Sogn og Fjordane er tynt befolket sammelignet med Hordaland politidistrikt. Avstandene er store. Hvordan nærpolitireformen følges opp vil avgjøre hva det får å si for innbyggerne.

– Jeg vil som forsker på politireformer fra 1600-tallet og fram til i dag si at dette ikke er noen desentraliseringsreform. Og da spørs det om man kan kalle det en «nærpolitireform».

– Men kriminaliteten har endret seg. Bør vi likevel være forsiktige med å vrake prinsippene?

– Det vet jeg ikke. Men jeg synes vi skal diskutere at vi faktisk gjør det. Selv om det står på side 26 i Nærpolitireformen at den bygger videre på nærpolitimodellen, mener jeg man går bort fra modellen på en del områder. Da kan vi heller bare si det, og så ta debatten om man skal lage en ny verdimodell for norsk politi, sier Ellefsen.

Historiske endringer

Når Nærpolitireformen trer i kraft, forutsatt at hovedlinjene i forslaget ligger fast, er det imidlertid ikke bare enkeltprinsipper i nærpolitimodellen som kan stå for fall. For fall står også andre tradisjoner, mener Ellefsen.

En av tradisjonene er politiets ansvar for sivile oppgaver. I den kommende reformen er det klart at politiet vil kvitte seg med enkelte sivile oppgaver, selv om det ikke blir så mange som Politianalysen foreslo. Det er fortsatt uklart om passforvaltningen skal være politiets ansvar.

Argumentet for å fjerne sivile oppgaver er at politiet må fokusere på sine «kjerneoppgaver». Både stortingsmeldingen «Politiets rolle og oppgaver» fra 2005 og Politianalysen fra 2013 går langt i å begrense politiets kjerneoppgaver til å handle om kriminalitet. I Politianalysen er kjerneoppgavene definert som å opprettholde alminnelig orden, forebygge og forhindre straffbare handlinger, beskytte borgernes og deres lovlydige virksomhet og å etterforske og straffeforfølge lovbrudd.

– Man kan spørre segnårman definerte «kjerneoppgavene». For kriminalitet har nemlig ikke alltid vært en kjerneoppgave for politiet. Opprinnelig var politiets oppgaver forvaltningsoppgaver. Når man definerer ut sivile oppgaver og forvaltningsoppgaver fra politiets kjerneoppgaver, så er vi over i et annet og nytt politi, sier Ellefsen.

Som politihistoriker påpeker hun også at fjerning av kommunenes vetorett ved nedleggelse av lensmannskontorer, slik Nærpolitireformen legger opp til, også markerer en historisk endring.

– Norsk politi var opprinnelig lokalt. Det tok flere hundre år før man fikk statlig politi. Det kan virke som en filleting at man endrer kommunenes vetorett til uttalelsesrett, men i historisk sammenheng er det et stort skritt, forklarer Ellefsen.

I Stortingspartienes siste utkast til politireform er uttalelsesretten utvidet til en klagerett. Kommunene kan klage til Justis- og beredskapsdepartementet, noe som kan resultere i at avgjørelsen blir tatt politisk til slutt. Men vetoretten er fortsatt tapt.

Ellefsen påpeker igjen at det kan hende dette er til det beste for norsk politi. Men likevel er det verdt å diskutere, mener hun.

– Det er litt farlig hvis vi blir historieløse. Hvis vi glemmer eller tilslører hva ting har betydd før. Hvis vi endrer innhold i ordene vi bruker, bør vi ha åpen diskusjon om det.

– Lett å gjennomskue

Det finnes ingen offisiell pekepinn på hva den enkelte tjenestemann tenker om den kommende Nærpolitireformen. Men i april spurte Politiforum leserne om hva de forventer av den. Godt over tusen svarte. 41 prosent svarte at de forventet svekket nærpoliti av Nærpolitireformen. Kun 16 prosent forventer mer synlig politi. Utover dette svarte 26 prosent sa de forventer et moderne politi, tolv prosent at de forventer økt sentralisering og de siste fem prosentene at de forventet bedre karriereveier.

Per Lægreid er professor ved Universitetet i Bergen og kan mye om reformer i offentlig sektor. Han er ikke overrasket over at over fire av ti forventer mindre nærpoliti av Nærpolitireformen.

– Nei, egentlig ikke. Vanligvis er de som blir berørt av reformer skeptiske. Og ofte med god grunn. Det er en tendens til at de som skal reformere noe overselger reformer og lover mer enn det de kan holde, sier han.

– Er det vanlig at folk er så skeptiske som de gir utrykk for her da?

– Nei, men i dette tilfelle er det så stort gap mellom retorikken og innholdet i reformen at det blir i meste laget. Å selge denne sentraliseringsreformen som en nærpolitireform er vel for lett å gjennomskue. Mer overraskende er det at ikke flere forventer seg økt sentralisering.

For å selge inn reformen er det lurt å ikke ta for hardt i når man ordlegger seg. Det kan ikke være for stort gap mellom innhold og slik den selges, mener Lægreid.

– Hva skal til for at den blir tatt godt i mot av de som berøres av reformen?

– Då må de i større grad involveres og få delta ved utforminga av reformen. Og den må oppfattes som understøttende av de som blir berørt.

Lægreid sier det er en vanskelig balansegang å ivareta både sentral styring og lokal forankring på samme gang.

– Det er vanskelig å styrke både styringskapasiteten og styringsrepresentativiteten i samme reformen.

Å få i både pose og sekk er lettere sagt, eller skrevet i Nærpolitireformen, enn gjort.

– En måte å få det til på er å endre innholdet i hva man mener med «nærpoliti», sier Lægreid, som mener det ikke er nok å få politifolk ut av kontorene og inn i biler.

– De må også ut av bilene og ha kontakt med mennesker. De må ikke bare gå i skuddsikre vester, men også i 17. mai-tog. Et sivilt preget politi med godt og tillitsfullt forhold til folk flest er en uvurderlig kvalitet, sier Lægreid.

Veien er kort mellom lokalpolitikere og politi i små kommuner som Askvoll. Her har de to politimennene tuslet innom rådhuset.
Veien er kort mellom lokalpolitikere og politi i små kommuner som Askvoll. Her har de to politimennene tuslet innom rådhuset.

Gode intensjoner

I Askvoll og nabokommunene Fjaler og Hyllestad har de allerede tatt grep om sin egen utvikling. Lensmann Åge Løseth forteller at de tre kommunene med totalt 7000 innbyggere har undersøkt muligheten for å slå seg sammen til ett felles lensmannskontor.

– Men det er under vilkår om at vi totalt får åtte stillinger, slik at vi kan være i beredskap hele tiden med folk som bor i området. I dag er vi seks ansatte på de tre lensmannskontorene, sier Løseth.

Med på planene er ordførerne i kommunene. I Førde, litt over seks mil unna, er de samlet til ordførersamling på et hotell. Ordfører Frida Melvær (H) i Askvoll og ordfører Arve Helle (Ap) i Fjaler er opptatt av at reformen må bli en reell nærpolitireform for distriktskommunene.

Ordfører i Fjaler kommune, Arve Helle, og ordfører i Askvoll, Frida Melvær, håper nærpolitireformen gir et virkelig nærpoliti.
Ordfører i Fjaler kommune, Arve Helle, og ordfører i Askvoll, Frida Melvær, håper nærpolitireformen gir et virkelig nærpoliti.

– Jeg har fått tilbakemeldinger fra innbyggerne som har trengt hjelp om at det er uforsvarlig å ikke ha beredskap utenom kontortid, sier Melvær.

Derfor håper de at det lokale initiativet kan bli virkelighet.

– Det er viktig at publikum ser politiet. Men det handler ikke bare om en patrulje. Det handler om kjennskap til miljøet. Derfor har vi bedt om å få beholde stillingene som vi hadde tidligere, sier Helle.

Hverken Helle eller Melvær virker videre bekymret for at vetoretten de har vedrørende nedlegging av lensmannskontorer forsvinner, og at den myndigheten skal legges til Politidirektoratet. Melvær påpeker at de fortsatt får uttale seg. Helle peker på at det er slik det er blitt også i andre statlige etater.

De to ordførerne mener reformen har flere gode intensjoner. Samtidig er de usikre på hva resultatet blir til slutt.

– Dersom vi slås sammen med Hordaland, kan for eksempel kravet om at 90 prosent av befolkningen skal ha under 45 minutter til nærmeste politikontor, være farlig for Sogn og Fjordane. Det bor så mange mennesker i Bergen og omegn at vi kan gå ned til fire tjenestesteder i Sogn og Fjordane og fortsatt oppfylle kravet, hevder Helle.

Også lensmann Løseth påpeker at endringer i politiet kan være fornuftig.

– Organisering er ikke hugget i stein. Og det er positive elementer med tanke på responstid og avstand til politikontor for innbyggerne. Det kan gi forpliktelser som sørger for at politiet ikke kan være for langt unna, dersom man knytter målene opp mot mindre enheter enn bare store distrikter. Gjør man det kan disse kravene bidra til en desentralisert struktur, mener Løseth.

Mens Høyre og Arbeiderpartiet har funnet hverandre i sofaen på hotellet i Førde, er Senterpartiet blant de aller mest kritiske partiene til Nærpolitireformen. Sp-ordfører i Gulen kommune på sørsiden av Sognefjorden, Hallvard Oppedal, mener det er viktig med et fortsatt stedbundent politi.

– Det gjør at man fortsatt vet hvor man skal henvende seg, sier han.

I kampen mot for store nedleggelser er det også på sørsiden av Sognefjorden dialog mellom kommunene og lensmannskontorene for å finne et samarbeid. Alternativet er at nærmeste politikontor blir lagt i Hordaland.

– Vi bør kunne samles om et kontor. Men det må styres politisk. Politidirektoratet vil ikke ta alle hensynene som Stortinget vil ta når lensmannskontorene skal bestemmes, mener Oppedal og Senterpartiet.

– Lensmannen vår har en viktig rolle i lokalsamfunnet. Og han har vært viktig i beredskapsplanlegginga i kommunen, sier Oppedal.

– Viktig å ta grep

I Oslo sitter beslutningstakerne. Snart skal de vedta Nærpolitireformen, etter at forslaget har vært gjennom behandling i Justiskomiteen. Det er regjeringen med Høyre og Frp, samt Venstre, som har fremforhandlet forslaget til Nærpolitireformen. Krf trakk seg ut av forhandlingene.

Hverken Krf eller Venstre har svart på Politiforums henvendelser.

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet for Frp, Vidar Brein-Karlssn, mener ikke det er rart at Nærpolitireformen har fått navnet den har fått, selv om blant annet Politianalysen, som beredte grunnen for Nærpolitireformen, aldri nevnte nærpolitiet med et ord.

– For oss var Politianalysen et godt utgangspunkt. Men den var ikke fasiten, det var ministeren klar på. Vi har laget en helt egen reform, sier Brein-Karlsen.

Vidar Brein-Karlsen
Vidar Brein-Karlsen

Og det er på tide å gjøre noen grep, mener han.

– Vi har sett at det har blitt mindre tilstedeværelse av politifolk ute i lokalsamfunn. For å bevare forankringen politiet skal ha, er det viktig å gjøre grep. Ved å samle noen oppgaver på den ene siden, frigjør vi tjenestemenn som kan være ute og komme nærmere folk. I tillegg stiller vi strengere krav til kontakt med kommunene og at jobben skal gjøres med lokalsamfunnet i sentrum, sier Brein-Karlsen.

– Betyr «nærpoliti» noe annet i dag enn før for Justis- og beredskapsdepartementet?

–Jeg mener ikke det. Det som har vært vårt mål er å gi organisatoriske rammer for å ivareta nærpolitirollen i samme grad som man har tenkt før. Jeg er redd vi har sett at politiet har vært mindre synlige ute, og da må vi gjøre grep for å få dem nærmere, forteller statssekretæren.

– Det sivile preget er en viktig del av nærpolitimodellen. Ivaretas det?

– Vi skal fortsatt ha sivilt preg. Det er en kjent sak at det som ligger bak at man skal ha sivile oppgaver er at man skal komme i kontakt med innbyggerne på andre måter enn gjennom kriminalitet. Samtidig må politiet få mulighet til å jobbe med primæroppgavene sine. Ved å være mer kontakt med lokalsamfunnet tror vi man kan ivareta kontakten og kjennskapen til lokalmiljøet.

Det var på talerstolen under landsmøtet til Politiets Fellesforbund i november at politidirektør Odd Reidar Humlegård kalte reformen for en desentraliseingsreform, to måneder før den ble lagt fram. Han påpeker at reformen er desentraliserende ved at distriktene skal kunne ivareta en større oppgaveportefølje selv.

– Dette er ikke en reform som har til hensikt å bygge opp større miljøer sentralt i politiet. Flere av våre politidistrikt har i dag så små fagmiljøer at de for ofte må trekke veksler på nasjonale ressurser, selv i relativt ukompliserte saker. Ved å få større distrikter, vil fagmiljøene i hvert enkelt distrikt bli større. Da blir det lettere å holde på og bygge opp kompetente fagmiljøer i hvert enkelt distrikt, og distriktene vil være i stand til å prioritere og etterforske flere saker selv. Målet med reformen er at politiet skal settes i stand til å løse oppdrag bedre og med likere kvalitet, uansett hvor folk bor. Det er i dag for store kvalitetsforskjeller på den tjenesten som tilbys. Ved å være færre steder, kan vi derfor være mer til stede, sier politidirektøren.

Han får støtte av Brein-Karlsen i Justis- og beredskapsdepartementet.

– Er det ikke sentraliserende når man legger ned lensmannskontorer og politidistrikter?

– Det kan du si, og det er en innvending vi ofte møter. Men samtidig ser vi at politidistriktene i stadig mindre grad klarer å ivareta etterforskning av organisert kriminalitet, drap og større saker på egenhånd. Oftere må Kripos og Økokrim komme inn og ta over etterforskning. På den måten er det desentraliserende hvis distriktene klarer å gjennomføre oppgavene selv.

Brein-Karlssen og Justis- og beredskapsdepartementet mener de har ordene i behold, når de går høyt på banen og kaller politireformen sin for «Nærpolitireformen». De lover ikke noe løfte de ikke klarer å holde, mener han.

– Kunne «nærmere politi» kanskje vært et bedre begrep enn «nærpoliti» for den nye politireformen?

– Nærpoliti er dekkende, synes jeg. For vi skal få publikum nærmere publikum. Så kan man alltid diskutere ord, men jeg mener vi følger opp det som var meningen da nærpolitibegrepet blir innført, sier Brein-Karlsen.

Hverdagskriminaliteten dominerer

Lensmann Åge Løseth har kunnet rette pekefingeren mot kjentfolk i en årrekke. Han ønsker at lensmannsbetjenter Jon Magnus Larsen også skal kjenne lokalsamfunnet godt.
Lensmann Åge Løseth har kunnet rette pekefingeren mot kjentfolk i en årrekke. Han ønsker at lensmannsbetjenter Jon Magnus Larsen også skal kjenne lokalsamfunnet godt.
I Askvoll tusler lensmann Løseth langs fergekaia. Utenfor fastlandet bor 900 innbyggere på øyene. Han er bekymra for en oppfatning om at alt som er stort skal være bedre for innbyggerne. For situasjonen er ikke lik over hele landet. I de store byene kreves det et annet politi enn på bygda, og omvendt.

– Er det ikke behov for mer spesialisert kompetanse etter hvert som kriminaliteten har utviklet seg?

– Jo, det trengs i et økende antall saker. Men Kripos og Økokrim er blitt styrket kraftig de siste årene og vi har aldri opplevd at det har vært problemer å få hjelp derfra. Det stemmer nok at kriminaliteten har blitt mer grenseoverskridende og at det er mer datakriminalitet. Men her i distriktet er det ikke så mye at det overskygger hverdagskriminaliteten, sier Løseth.

Det er de lokale forholdene som råder i Askvoll.

– De lokale har vi kontroll på. Vi kjenner hver eneste av de som bor her, sier sivilt ansatte Laila Krumsvik.

– Glemmer man forskjellene mellom by og land når man skal reformere politiet?

– Det er viktig å huske at Norge er ulikt. Når man skal gjennomføre reformer er det ulike hensyn som må tas. Men et argument må ikke overskygge de andre. Det frykter jeg at det gjør nå, sier lensmann Løseth.

– Jeg skal ikke utelukke at det blir bra. Men det er på sin plass å være litt bekymra.

I skoger, mellom fjell og innerst i fjorder bor det folk. Vil nærpolitireformen bidra til at lokalkjennskapen ivaretas i politiet?
I skoger, mellom fjell og innerst i fjorder bor det folk. Vil nærpolitireformen bidra til at lokalkjennskapen ivaretas i politiet?

Til toppen