Berit Lund Koksvik, rettshjelper BLK Rådgivning.
Berit Lund Koksvik, rettshjelper BLK Rådgivning.

Det er ikke private initiativ som skal sikre etaten smittevernutstyr

Koronakrisen gjør at flere ledere stiller spørsmål ved om hvor langt man skal måtte gå uten å sette liv og helse i fare i risikosituasjoner der smittevernutstyr mangler.

Den 16. mars uttalte Oslo politidistrikt til Dagbladet at distriktet manglet smittevernutstyr (SVU), og at det ble gjort forsøk på å anskaffe dette. To dager senere følte avsnittsleder ved Sentrum politistasjon i Oslo, Edvard Danielsen, det nødvendig å etterlyse tilgang på munnbind i et privat innlegg på Facebook.

21. mars påpekte også hans leder Robert Thorsen mangelen på SVU overfor Politiforum. Politiforum skrev videre 26. mars at Politiets Fellestjenester (PFT) får inn SVU daglig, men at de ikke ville uttale seg om hvor store kvanta det dreier seg om.

Enda vet vi altså ikke nok om hvor mye PFT har omsatt av SVU, eller deres reelle tilgang på slikt utstyr. Dette skaper et informasjonshull for ledere, som er avhengige av styringsinformasjon for å ivareta sine medarbeidere. Behovsprøvd distribusjon øker i viktighet nå som vi angivelig nærmer oss smittetopper fremover.

Den 16. april fulgte jeg opp Danielsen og regnet med at situasjonen hadde løst seg, men den gang ei.

Danielsen hadde via sitt private initiativ fått inn bortimot 2000 munnbind, men kunne fortelle at de nå er i ferd med å gå tom igjen. Leveransene fra PFT hadde de ikke sett noe til, uten at årsaken til det er klarlagt.

 

Det har altså gått én måned uten at situasjonen har bedret seg. Samtidig påpekes det at handlingsplikten ligger fast. 

LES OGSÅ: Koronaens pris - Store etterspill for politiet

Politiets handlingsplikt

Handlingsplikten tilligger både politiet som etat og dens tjenestepersoner. Plikten gjelder både i normal- og krisesituasjoner, og kommer blant annet til uttrykk i politilovgivningen og autoritativ rettspraksis. Som del av politiets samfunnsoppdrag tas handleplikten for gitt, og omfatter inngripen både ved kriminelle handlinger, ulykker og naturhendelser. Om nødvendig kan polititjenestepersoner måtte utsette seg for livsfare i oppfyllelsen av handleplikten.

Handleplikt må imidlertid skilles fra lydighetsplikten. Det er ikke adgang til å utføre eller å beordre utført aksjoner som setter tjenestepersoners liv og helse i fare ut over gjeldende forsvarlighetsnorm.

I realiteten er det staten som krever at dens tjenestepersoner om nødvendig skal sette livet og helsen på spill i sin yrkesutøvelse. Dette er et utslag av sikringsplikten. Kravet tilbake til staten er da at den har gjort alle grep for å beskytte tjenestepersonenes liv og helse. Det gjør den ved å tilby adekvat utdanning, annen opplæring, trening og ved tilgjengeliggjøring av tilstrekkelig utstyr.

Tjenestepersonenes utrustning kan ha betydning for hvordan oppdraget løses. Tradisjonelt tenker vi på våpen, skjold, vernevest, og lignende når utstyr diskuteres som element under handlingsplikten.

Tilgang på grunnleggende SVU i en krise som denne er klart nok overførbart her da COVID-19 kommer inn som et faremoment i tillegg til øvrig risiko tjenestepersonene utsettes for. Smittefare vil det være både i operative aksjoner og under avhør, med videre.

Under koronakrisen engasjerer norsk politi seg stadig i alle hendelseskategorier.

Politiet i de store byene har til dels mange oppdrag sammen med helse, som kler seg fullt opp i SVU. Da må politiet gjøre det samme. Det er én grunn til at behovet for SVU gjennomgående er stort. Etter det opplyste er det ikke et spørsmål om politiet går tom for SVU, men når.

I Oslo sentrum har man vært- og står nå igjen i fare for å komme i manko på SVU. I skrivende stund er politiet i Bergen snart tom for engangsdresser og ansiktsmasker.

I ett distrikt har det gått ut melding til alle patruljer og etterforskere at politiets gamle regntøy kan brukes når de går tom for heldekkende smittevern-dresser, fordi dette kan vaskes på høyere temperaturer enn utstyret de har i dag.

Samtidig fastslår justis- og beredskapsminister Monica Mæland overfor Vårt Land 18. april at beredskapen vår som nasjon «aldri har vært bedre».

Lederskap og åpenhet

I relasjon til COVID-19 stiller nå flere ledere spørsmål om hvor langt man skal måtte gå uten å sette liv og helse i fare i risikosituasjoner der SVU mangler.

Her bør POD og arbeidsgivere bidra med avklaring overfor operative, slik at tjenestepersonene kan gjøre en forebyggende vurdering på hvor grensene går. Slik kan etatens ansatte bedre settes i stand til å ta opplyste og trygge valg for yrkesutøvelsen samt for egen og familiens helse.

Beredskapsavdelingen i POD oppleves av kildene til denne artikkelen som lite tilstedeværende både før og under COVID-19. På spørsmål hva de ulike kildene ønsker seg fra POD nå, kommer åpne og ærlige statusoppdateringer på nett og Kilden øverst på lista. Det er altså ikke så mye som skal til - særlig i tilfeller der lokal ledelse oppleves som tydelig og tilstedeværende. I tilfeller der det er lite positivt å melde, ønsker man fortsatt denne styringsinformasjonen. Det er nærmest utrolig hvor mye kredibilitet tydelig lederskap og åpenhet i kommunikasjon kan bringe med seg. Handlingsplikten har tidligere vært satt på prøve.

Det er viktig å forebygge at vi kommer dit igjen. Inntrykket som er skapt nå, er at PFT sitter på verneutstyr som ikke når alle som har behov. Årsaken til det bør klarlegges og kommuniseres til de involverte.

Jeg legger til grunn at hvert distrikt har laget tiltakskort for håndtering av risikosituasjoner både med og uten tilgjengelig SVU. I tillegg til erfaringsutveksling – gjerne på tvers av distrikter – vil dette bidra til en trygg og forsvarlig håndtering av smitterisiko.

Likevel, god nok tilgang på SVU for de som opererer i front under denne langvarige krisen må være en reell prioritet som følges opp i handling.

Jeg oppfatter Danielsens innlegg på Facebook som et uttrykk for den løsningsvilje som ligger i organisasjonen, og som omsorg fra en leder overfor medarbeidere jeg har sett utallige eksempler på gjennom min erfaring med etatens operative.

Noen distrikter har øyensynlig det de trenger, mens andre enheter i høyengasjementsområder ikke har samme tilgang på SVU. Ansvarlige i etaten bør nå sette seg i dialog med tjenestepersoner og ledere for å avdekke de reelle behovene og behovsprøve fordelingen av SVU.

Ta godt vare på dere. Takknemlig hilsen fra hjemmekontoret. 

LES OGSÅ: Politihøgskolen avlyser eksamen i arrestasjonsteknikk og fysisk trening

Leder

Løsningen er ikke å svekke UP, men å styrke politidistriktene.

I en vanskelig ressurssituasjon er det naturlig nok fristende for politidistriktene å ta i bruk UP-personell for å få vaktlistene til å gå opp. Men når mannskapssituasjonen allerede er stram, er det lett å nedprioritere trafikkontroller til fordel for oppdukkende oppdrag.

Til toppen