USYNLIG FIENDE: Politiet i Trøndelag politidistrikt bistår her helsepersonell med en utagerende og mulig koronasmittet kvinne.
USYNLIG FIENDE: Politiet i Trøndelag politidistrikt bistår her helsepersonell med en utagerende og mulig koronasmittet kvinne. (Foto: Politiet)

Koronaens pris - Store etterspill for politiet

Koronaviruset er under kontroll, men det vil likevel få enorme etterspill for politidistriktene. Slik påvirkes politiet av pandemien.

Torsdag 26. mars søker politibetjent Silje Tillerflaten ved Trondheim sentrum politistasjon, dekning bak en bildør. Helt uten forvarsel har en anholdt gutt begynt å spytte på politiet i det han føres inn i en maje.

– Jeg snur meg i det celledøra skal gå igjen, og ser at det kommer en dusj med spytt ut. Spyttet treffer makkeren min både i ansiktet og på resten av ham. Så kommer det enda flere spytteklyser. Nå forsøker gutten å treffe en annen politibetjent i ansiktet. Han sikter og spytter. Hun rekker å dukke unna, men spyttet treffer likevel klærne hennes, sier Tillerflaten.

Bare noen minutter før har det gått ut melding via operasjonssentralen om at tre gutter går rundt i Trondheim by og hoster tilfeldige forbipasserende i ansiktet. En hundepatrulje melder seg og kjører ut for å se etter dem. Guttene lokaliseres inne på hurtigmatrestauranten Subway.

Her har de satt seg ned for å spise, selv om restauranten av frykt for smittespredning har spiseforbud. Guttene gjør motstand når politibetjentene vil anholde dem. Situasjonen eskalerer. Hundepatruljen ber derfor om bistand, og Tillerflaten og hennes makker rykker ut. 

Da har vi stått litt for tett oppi situasjonen allerede. Vi hadde bare plasthansker på, men ikke noe annet beskyttelsesutstyr.

Silje Tillerflaten, Trondheim sentrum politistasjon

– Vi er ikke så langt unna. Operasjonssentralen kaller hundepatruljen opp flere ganger, men får ikke svar fra dem. Så vi skynder oss dit. Når vi kommer frem har de fått de tre guttene ut fra Subway. De er veldig lite samarbeidsvillig, og opptrer truende. De sier til to av de andre polititjenestepersonene på stedet at «Jeg vet hvor du bor. Sover du godt om natten? Har du barn?», sier hun.

Så blir Tillerflaten og hennes kollegaer oppmerksom på den ene gutten.

– Han har vi snakket om på utsetting tidligere på morgenen, og fått vite at det er sterk mistanke om at han er smittet av Covid-19. Han bor på institusjon og har brutt karantenereglene. Hvis vi påtreffer ham er ordren at han skal kjøres tilbake til institusjon med pålegg om å holde seg inne i to uker, fortsetter hun.

Da polititjenestepersonene oppdager hvem han er, er det allerede for sent å ikle seg fullt smittevernutstyr.

Silje Tillerflaten, politibetjent ved Trondheim sentrum politistasjon. Foto: Privat

– Da har vi stått litt for tett oppi situasjonen allerede. Vi hadde bare plasthansker på, men ikke noe annet beskyttelsesutstyr. Så vi må tilkalle en tredje patruljebil, med mannskaper som kler seg opp i hvit dress, vernemasker, hansker og fotposer, fortsetter Tillerflaten.

Politiet i karantene

Ingen av patruljebilene på stedet egner seg for å frakte personer som er eller kan være smittet av korona. Tillerflaten reiser derfor tilbake til politihuset for å hente en maje.

– Vi fikk igjen celledøra til slutt. Det ble besluttet at han skulle inn til politihuset, og settes på celle på grunn av smittevern. Det var ikke sannsynlig at han kom til å oppføre seg på institusjon, for han var rimelig aggressiv, sier hun.

Mens gutten sitter i maja, må de seks polititjenestepersonene nå gjennomgå et risikovurderingsskjema de har fått utdelt i forbindelse med korona. De må sjekke om de er innenfor karantenekriteriene. Den siste patruljebilen kommer etter at kontrollen er utført, og har dermed ikke blitt utsatt for smitte.

– Det endte opp med at tre av de andre havnet i karantene, fordi de var så nærme gutten i såpass lang tid. Jeg slapp unna, fordi jeg hadde dratt for å hente maja, sier hun.

Det er Tillerflaten og hennes makker som kjører gutten inn til politihuset.

TRUET MED KORONA: I mars rykket politiet ut for å pågripe en mann som knuste seg inn i Levanger sykehus. Mannen skal ha truet med at han var koronasmittet og derfor ikledde politiet seg i fullt verneutstyr. Foto: Jan Arne Austad

– Siden makkeren min var spyttet på så ville vi ikke sette oss inn i en ren politibil. Du må tenke skittent og rent hele tiden. Den siste patruljen som hadde ikledd seg hvite dresser, hadde ikke blitt eksponert for smitte, så en av dem kjørte bilen vår inn. Det var jeg og makkeren min, pluss de som var fullt påkledd verneutstyr som var involvert i inkvireringen. Jeg stod riktignok langt bak i rekka. De andre ville ikke eksponere meg for smitte, men makkeren min var allerede spyttet på, så han ofret seg for laget, fortsetter hun.

Lege blir så tilkalt.

– Gutten måtte ta koronatest. Det var han ikke samarbeidsvillig til å gjøre, så det måtte gjøres med tvang. Det krevde mye planlegging og ressurser, siden han ga såpass mye fysisk mostand ved pågripelsen. De måtte være fire tjenestepersoner inne på cella når legen kom. Så da var det full påkledning av verneutstyr. Det tar ikke nødvendigvis så lang tid, men det gjør det å ta det av seg igjen, sier Tillerflaten.

Det må gjøres etter riktig prosedyre.

– Vi har en plass som er forhåndsutpekt. Hos oss er det vaskehallen. Da slipper vi å gå inn i bygget og ta med oss koronasmitte inn. Da er det en person som følger med og passer på at vi tar av oss lagene i riktig rekkefølge. Vi har på oss minst et dobbelt sett med hansker, og må sprite hanskene etter hvert lag vi tar av oss. Det tar 10 - 15 minutter, men hvis vi er flere tar det gjerne litt lenger tid, avslutter hun.

BISTOD: Disse to rykket ut da Silje Tillerflaten og hennes kollegaer oppdaget at gutten som sto foran dem kunne være smittet av korona. Foto: Politiet

Noen dager senere får politibetjentene komme tilbake igjen fra karantene. Prøven viser at gutten ikke er koronasmittet.

Manko på smittevernutstyr

På dagen en måned før hendelsen i Trøndelag politidistrikt, registreres det første offisielle koronatilfellet i Norge. Siden da har regjeringen innført de strengeste tiltakene som er iverksatt i fredstid. Alt for å hindre utbredelsen av koronaviruset. Samtidig sier regjerningen nå at de har kontroll over koronaepidemien. 

Men ikke alle følger myndighetenes retningslinjer. Politiets arbeidshverdag rundt om i landet blir derfor også preget av å passe på at folk følger lover og regler som er satt.

Maren Haugdal, som er hovedtillitsvalgt for forebyggende og patrulje ved Trondheim sentrum politistasjon, forteller at de har hatt flere tilsvarende episoder med spytt og hosting på politiet og andre.

– Samtidig er det også en stor utfordring at flere påberoper seg at de er smittet av Covid-19 i oppdrag med politiet, som senere viser seg å ikke stemme. Da må politibetjentene i karantene til prøvesvar foreligger. Det kan skje med flere politibetjenter samtidig, hvis flere var i kontakt med vedkommende på oppdrag, sier hun. 

Konsekvensene

Færre oppdrag
Koronautbruddet har ført til at antallet anmeldelser
stuper. Det er ventet større etterslep på saker når
koronautbruddet har lagt seg. 

Dyrere stillinger 
Politiet frykter at de 400 nye politistillingene ikke er fullfi nansiert, og at de selv må dekke ekstrautgiftene som påløper som følge av korona. 

Studenter i trøbbel
180 politistudenter mangler det obligatoriske leirprogrammet, som gjør at de ikke får vitnemålet sitt. 

Manko på smittevernutstyr
Selv om mange politidistrikt har nok smittevernutstyr, er det flere som melder om at dette er mangelvare. 

Mangler arbeidsutstyr
I flere politidistrikt har hjemmekontor bydd på utfordringer, ved at man ikke har nok bærbare PCer. 

Tøffere arbeidsbelastning
Endrede vaktplaner med hyppigere helgejobbing for
mannskapet kan føre til slitasje. 

Ras av sivile saker
Når koronakrisen er over frykter flere politidistrikt et ras av sivile saker. Det er blant annet et stort etterslep på passutsendelser. 

Utsetter avhør
En rekke avhør er utsatt både for å forhindre smittespredning og fordi mye av aktiviteten har måtte gi seg over i annen aktivitet. 

Rettssaker utsatt
Da de strenge koronatiltakene ble innført ble circa 80
til 90 prosent av alle norske rettssaker utsatt. 

Smittefrykt
Operativt politi er bekymret for at de smitter kollegaer eller familie med korona.

I tillegg må mannskapene bruke ekstra tid på å ikle seg smittevernutstyr, og i etterkant rense utstyr og klærne de var iført. Samt vaske ned og desinfisere bilene.

– Vi er spente på hvordan situasjonen blir framover og hvor lenge koronakrisen vil pågå. Per nå har vi vært heldige med lite frafall på mannskapene, men vi er fullt klar over at det vil skje. Den største bekymringen er påkjenningen, både med tanke på type oppdrag og turnus som mannskapene vil bli utsatt for, sier Haugdal.

Her har omrokkering av mannskapet fra AOPere til IP4-mannskap, gjort at de har flere å spille på.

– Men smittevernmasker/munnbind er fortsatt mangelvare her, sier hun.

Mannskapet bruker i stedet vernemaske. Haugdal forteller at disse maskene faktisk er tryggere, fordi de er heldekkende og så godt som duggfrie, i motsetning til for eksempel briller. I tillegg er maskene mer kostnadseffektive ved at de kan gjenbrukes. En av ulempene er at det kan være tungt å jobbe i over lengre tid. Haugdal sier det hadde vært ønskelig at politiet ble prioritert for koronatesting, men at dette er vurdert og at hun har tillit til at dette blir håndtert på best mulig måte. 

29. april ble kriteriene for hvem som kan testes for korona utvidet, til at alle som har symptomer skal kunne testes. 

MÅ VASKES: Her desinfiserer og vasker politiet i Finnmark ned politibilen etter bruk. Foto: Politiet

I skrivende stund er det registrert 101 straffesaker nasjonalt i forbindelse med koronaepidemien. Disse sakene dreier seg blant annet om brudd på karantene, isolering og opphold på fritidseiendom. I tillegg har politiet hatt et hundretalls koronarelaterte oppdrag, som ikke har bunnet ut i brudd på smittevernloven.

Hvem tar koronaregningen? 

Også Lars Reiersen, leder for Politiets Fellesforbund politilederne, får tilbakemeldinger fra politilederne om at det er en generell bekymring for om det er nok smittevernsutstyr.

– Det har ikke vært nok hittil. Nå er det andre etater enn oss som naturlig nok er mer prioritert. Det gjør sitt til at politilederne føler at de ansatte ikke har alt det de trenger av smittevernutstyr. De må nok tåle å stå i kø, det går en prioriteringsrekkefølge her, men samtidig er det snakk om å mette det behovet vi har. I politietaten er det ganske kritisk for de som er ute og som ikke har riktig utstyr, sier han.

MÅ VASKES: Her desinfiserer og vasker politiet i Finnmark ned politibilen etter bruk. Foto: Privat

Det som skaper størst hodebry for politilederne nå, er hvem som skal dekke de ekstra kostnadene som påløper i forbindelse med koronakrisen. Koronautgiftene spiser av et allerede stramt politibudsjett.

– Den største utfordringen blir hva som skjer når korona er ferdig, og om man da har et ekstra underskudd. Fordi det har vært brukt mye penger på overtid og ulike tiltak som har med korona å gjøre. I tillegg så har det kommet en klar varsling om at politibudsjettene skal bli enda strammere i fremtiden, og hvis politidistriktene da drar med seg en større koronaregning, så ser de fleste politilederne ganske mørkt på situasjonen, sier han.

Allerede før koronakrisen valgte enkelte politidistrikter å selge politibiler for å få endene til å møtes.

– Men biler er bare småtteri mot hva ansatte koster. Man ser at man har ikke budsjett til å ha den bemanningen man har i dag. Da blir man nødt til om ikke å si opp folk, så i hvert fall å avslutte vikariater og midlertidig stillinger så fort man får anledning, sier han.

I mars ble det kjent at politiet får opptil 400 nye politistillinger, for å styrke bemanningen som følge av koronaviruset. Stillingene fordeles etter behov til de tolv politidistriktene.

– I forbindelse med de nye stillingene er politidistriktene veldig opptatt av om stillingene faktisk er fullfinansiert. Man regner med mellom 40.000-50.000 kroner bare i utstyr per ansatt, fortsetter Reiersen.

Hvis et politidistrikt får ti nye ansatte vil det da påløpe opptil en halv million kroner ekstra i bare utstyr.

– Vi har ikke fått en klar tilbakemelding om de nye stillingene skal fullfinansieres eller ikke. Politilederne er veldig fornøyd med at de stillingene kommer, så det virker litt smålig å tenke på sånne småutgifter. Men det sier litt om den økonomiske situasjonen som er og var, fortsetter Reiersen.

Det har også knyttet seg noen utfordringer til hjemmekontorsituasjonen.

– Man har ikke nok utstyr til hjemmekontor, og mye av det man har er ikke godt nok. Det er ansatte som behandler ganske sensitive opplysninger, som ikke kan sendes gjennom et hjemmekontorregime. I tillegg er det veldig mange politidistrikter som ikke har nok bærbare PCer. Det gjør noe med effektiviteten med hjemmekontor og hvor mye de får jobba. Så det er noen brudd i linjen, avslutter Reiersen.

Knekker nakken

I Oslo politiforening er lokallagsleder Kristin Aga bekymret for koronakrisens etterspill.

ANGRIPER: Politiet i Trøndelag bistod her helsepersonell med en kvinne, som både kunne være koronasmittet og som har en forhistorie med å angripe politi- og helsepersonell.

– Det vi ser er at Oslo politidistrikt kommer til å slite skikkelig med å holde budsjettene fremover. Med den budsjettsituasjonen vi har ville fremtiden ha vært krevende uavhengig av korona. Allerede før korona, var enhetene i Oslo tydelige på at de må foreta drastiske kutt og gå ned på antall stillinger, sier hun.

Aga mener det derfor er ekstremt viktig at politidistriktene får dekket alle koronautgiftene.

– Det viktigste for Oslo politiforening er at distriktet får tilleggsbevilgninger sånn at vi kan få dekket våre utgifter. Det verste som kan skje er at vi i en allerede krevende tid ikke får dekket koronautgiftene våre. Det vil tære på en økonomi som allerede ikke går rundt. Det vil ikke gjøre oss i stand til å møte alle de utfordringene som ligger foran oss når livet skal tilbake til det normale, mener hun.

Hvis koronautgiftene ikke dekkes frykter Aga at det får store konsekvenser.

– Konsekvensen blir at vi overlever gjennom krisen nå, men knekker nakken når vi skal inn i normal drift. Det er ikke nå bekymringen er, det er senere, fortsetter hun. 

Det verste som kan skje er at vi i en allerede krevende tid ikke får dekket koronautgiftene våre. Det vil tære på en økonomi som allerede ikke går rundt.

Kristin Aga

I all hovedsak tilskrives de økte utgiftene i Oslo politidistrikt seg til ATB (arbeidstidsbestemmelsene i politi- og lensmannsetaten). Aga sier at i det øyeblikket andre bestemmelser i ATB tas i bruk vil utgiftene kunne øke veldig.

Frykter ras av sivile saker

Pandemien gjør at mange av oppgavene i Oslo politidistriktet blir satt på vent.

– De aller fleste sakene på tinghuset er satt på vent. Når det åpnes opp igjen venter mange aktorater og saker. Dette vil kreve mange ressurser. Antallet leverte anmeldelser går ned. Man antar at dette vil ta seg opp igjen ved en normalsituasjon, forklarer hun.

Når det kommer til sivil rettspleie, forventer Aga et kjempehopp av saker.

– Sivil rettspleie melder allerede i dag at det med budsjettet for 2020 ikke vil klare å ta unna alle sakene. Hvordan vil det bli i fremtiden? Så har man pass. Vi hadde allerede før korona lange køer på utsiden hver morgen. Dette medførte at man allerede så for seg at det ville komme topper fremover, av vanlige passkøer for de som trenger pass for reise. Mange av de antar man har avventet siden det har vært så stort press på søknad av pass som en følge av bankenes nye regler. Hvordan blir dette fremover i en normalsituasjon? Så kan man si at det sikkert ikke er så mange som reiser utenlands fremover, men på et eller annet tidspunkt skal folk reise igjen og da vil det ligge et stort etterslep i systemene, forsetter hun.

Det er ikke bare Aga som frykter høye saksbunker når koronakrisen er over. Det frykter også flere politiledere, og ikke minst politimestere.

Rett før påske snakket Politiforum også med Britt Hjeltnes i Øst politidistrikt. Hun er leder for felles enhet for sivil rettspleie. Hun fortalte da at det har kommet en nasjonal veileder for namsmannen, som sier noe om hva som skal gjøres og hva som kan settes på vent.

BLIR MER Å GJØRE: – Går det sånn som i vanlig takt når det er økonomiske dårlige tider så vil vi få flere saker, sier leder Britt Hjeltnes for felles enhet for sivil rettspleie i Øst politidistrikt.BLIR MER Å GJØRE: – Går det sånn som i vanlig takt når det er økonomiske dårlige tider så vil vi få flere saker, sier leder Britt Hjeltnes for felles enhet for sivil rettspleie i Øst politidistrikt. Foto: Sverre Jarild

– Vi har for eksempel ikke forliksrådsmøter. De er utsatt inntil videre til vi får nye føringer fra regjeringen. Vi har stengt publikumsmottak, så det som tidligere kom til skranken tar vi vi over telefon og epost. Vi har så å si ingen uteoppdrag, og drar hverken på fravikelser eller henter biler. Det er kun i veldig spesielle tilfeller at vi blir pålagt av tingretten å dra ut. Foreløpig har vi ikke hatt noen slike saker, sa Hjeltnes, før påske.

Også hun hun tror antall namssaker vil øke som følge av pandemien.

– Vi tror nok at det vil komme, men det er avhengig av hvordan den manglende betalingen møtes. Jeg har hørt at inkassoselskapene skal være lempeligere, og mer behjelpelig med betalingsutsettelser. Så hvis inkassobyråene bruker de mulighetene de har, så er det ikke gitt at vi får så mange saker, sier hun.

Hjeltnes legger til at følger de derimot den vanlige praksisen, så er bildet et annet.

– Man hører også at huseiere er behjelpelig med å utsette husleie, så det kommer litt an på hvordan hele samfunnet reagerer på det her. Men går det sånn som i vanlig takt når det er økonomiske dårlige tider så vil vi få flere saker, sier hun.

Namsmannen tar også spesielle hensyn, når det nå nedlegges lønnstrekk.

– Vi er oppmerksomme på og tar hensyn til skyldnere som jobber i type bransjer hvor det er usikkerhet og permitteringer. Vi setter også første trekkdato flere måneder frem i tid, enn det vi gjorde tidligere. Nettopp for at folk skal ha tid til å kunne gi beskjed om endringer. Det samme gjelder gjeldsordning, der har vi ikke møter personlig, vi tar det via telefon eller video hvis de gjeldsordningssøkerne har mulighet for det, avslutter hun.

Endrede vaktplaner bekymrer

Karen Vikanes Bjelland er bekymret for at deler av mannskapet i Møre og Romsdal politidistrikt får en for stor arbeidsbelastning i tiden fremover. Hun er lokallagsleder for PF Møre og Romsdal.

– Arbeidsgiver var tidlig ute med å si opp arbeidsplanene, og med de nye arbeidsplanene er politidistriktet beredt for å kunne tåle et større frafall av mannskaper, enten det er karantene eller smitte. Dette ble gjort tidlig, og de nye arbeidsplanene ble iverksatt den første uka etter påske, sier hun.

Bjelland uttrykker at de stort sett er fornøyde med de midlertidige arbeidsplanene i distriktet, med unntak av operasjonssentralen. 

Nå må de jobbe annenhver helg mot hver tredje helg tidligere. I tillegg må de ansatte ha beredskapsvakter i helg, noe som tilsier at de ansatte er tilgjengelig for arbeidsgiver i fire av seks helger.

Karen Vikanes Bjelland, leder av PF Møre og Romsdal

– På operasjonssentralen har de ansatte gått over på en turnus som har mye større arbeidsbelastning. Nå må de jobbe annenhver helg mot hver tredje helg tidligere. I tillegg må de ansatte ha beredskapsvakter i helg, noe som tilsier at de ansatte er tilgjengelig for arbeidsgiver i fire av seks helger, sier Vikanes Bjelland.

Hun legger til at medlemmene vet at dette er en unntakstilstand som vil gå over en lengre tid, og at de hele veien har vist stor velvilje, og forståelse for at arbeidsplaner må tilpasses situasjonsbildet.

– Men nå som situasjonsbildet nasjonalt har endret seg, ved at regjerningen sier at de nå har kontroll over koronakrisen og begynner å åpne opp barnehager og skoler igjen, samtidig som politidistriktet ser en nedgang på henvendelser til operasjonssentralen og oppdrag, har de ansatte meldt tilbake til oss at de opplever det som frustrerende å måtte jobbe en så belastende turnus. De mener det ikke er behov slik situasjonsbildet er i dag. Det har vi meldt tilbake til arbeidsgiver om, sier hun.

Videre tilføyer hun at dette er et ukjent terreng for alle. Utviklingen av pandemien er uforutsigbar. Da de nye arbeidsplanene ble drøftet var prognosene til Folkehelseinstituttet (FHI) at Norge ville nå en topp av smittetilfeller i april/mai måned.

HOSTET GULT SLIM: Her håndterer Oslo-politiet en kvinne som de mistenker er smittet av korona. Foto: Helge Mikalsen / VG / NTB Scanpix

– Det var av den grunn nødvendig å lage arbeidsplaner som kunne tåle frafall av mannskaper, men som samtidig sørget for at vi har nok mannskaper til å kunne opprettholde forventet beredskap. Prognosene fra FHI er nok mye av grunnen til at arbeidsgiver har iverksatt de nye arbeidsplanene, fortsetter hun.

– Frykter du en økning i sykemeldinger fra ansatte på operasjonssentralen?

– Operasjonssentralen må også gå en slik turnus ved sommeravvikling. Frykten blant de ansatte er at de må jobbe annenhver helg fra påsken av og utover høsten. Over en lengre periode så vil det være veldig belastende og skape slitasje på mannskapene. I 2018 jobbet de en tilsvarende turnus over en lengre periode. Dette skapte da slitasje, og det ble blant annet vanskelig å få folk til å jobbe overtid. Det er viktig at vi nå ikke kommer i en lignende situasjon, sier hun.

Vikanes Bjelland har forståelse for frustrasjonen til de ansatte på operasjonssentralen. Hun har tro på at de sammen med arbeidsgiver vil komme frem til en god løsning for neste turnusperiode.

– Vi har tidlig signalisert overfor arbeidsgiver at vi er fleksible, og at vi ønsker en tett dialog og et godt samarbeid fremover – noe vi også opplever. PF Møre og Romsdal har gjennom hele prosessen påpekt viktigheten av å følge ATB og gjeldene regelverk, selv i en ekstraordinær situasjon, fortsetter hun.

Anmeldelser stuper

Bare siden korona ble påvist her til lands har antall anmeldelser blitt barbert. Under normale forhold ville dette kanskje være gode nyheter. Men politiet frykter derimot at det er store mørketall her, og er bekymret for sakene de ikke får kjennskap til.

Fra uke 11 til uke 15 gikk antallet registrerte straffesaker tilbake med 25,9 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Voldssaker, med en tilbakegang på 33,8 prosent, narkotikasaker (32,8 prosent) og vinning (32,1 prosent) er blant kategoriene hvor nedgangen er størst.

Det er imidlertid kategorien seksuallovbrudd som prosentvis går mest tilbake. Der var tilbakegangen på hele 44,2 prosent.

I en pressmelding fra POD heter det at det «sannsynligvis er en økning i det reelle antall saker som omhandler vold i nære relasjoner, herunder vold og overgrep mot barn – både i hjemmet og på nett».

Siden barnehager, skoler og fritidstilbud har vært stengt, og det er restriksjoner på hvor mange man kan møte, har ikke barna hatt lærere eller andre voksenpersoner å henvende seg til. Eller voksne som på eget initiativ har kunnet følge med og melde fra til politiet.

PÅ MED UTSTYR: Etter at en person som ble pågrepet av politiet i Oslo hevdet at vedkommende var smittet av korona, var det på med fullt smittevernutstyr. Foto: Sven Bjelland

– Vi oppfordrer alle til å følge litt ekstra med på hvordan barn og familier har det, kommentere politidirektør Benedicte Bjørnland i en pressemelding.

Politimester Ole Bredrup Sæverud i Sør-Øst politidistrikt deler bekymringen.

– I kriminalitet ser vi en markant nedgang i anmeldt kriminalitet innenfor de fleste områder. Noen er helt naturlig, som vold knyttet til rus og utelivsproblematikk i det offentlige rom. Men vi ser også en nedgang i anmeldelser innenfor en del områder der vi er mer bekymret, og hvor vi vet at det er mørketall. Det gjelder vold og overgrep mot barn og i nære relasjoner. Dette er en bekymring vi deler med mange av våre samarbeidspartnere lokalt og nasjonalt, og her må vi alle bidra til å være årvåkne, og melde fra bekymring, sier han.

Politimesteren legger til at det har vært et overordnet mål under koronakrisen at politiets oppgave er å prioritere å sikre liv og helse, opprettholde ro og orden og bidra som en del av samfunnets samlede beredskap.

– Slik situasjonen er nå, opprettholdes politiets operative evne og beredskap, og vi gjør løpende vurderinger om hvordan vi kan løse oppdraget vårt og samtidig ivareta sikkerheten for mannskaper og ansatte. Det er en spesiell situasjon som krever at det tas mange hensyn, spesielt i oppdragsløsningen for våre operative mannskaper. Vi må hele tiden vurdere hvordan vi best mulig kan legge til rette for at tjenesten kan utføres med ønske om å ivareta oppdraget samtidig som det må tas smittevernhensyn, avslutter han.

Fare for økonomisk kriminalitet

Også politimester Astrid Nilsen i Troms deler denne bekymringen, og mener dette vil få konsekvenser på både kort og lang sikt. 

Vi tror også den raskt økende arbeidsledigheten og mange konkurser vil ha langsiktige konsekvenser for samfunnet, og dermed også for kriminalitets-utviklinga.

Astrid Nilsen, politimester i Troms

– Vi tror også den raskt økende arbeidsledigheten og mange konkurser vil ha langsiktige konsekvenser for samfunnet, og dermed også for kriminalitetsutviklinga. Som flere også har påpekt må man være oppmerksom på faren for økt økonomisk kriminalitet knyttet til de ulike økonomiske tiltakspakkene som løpende er lansert, sier hun.

Rett før påske ga avsnittsleder Merete Løkkebakke ved sentrum politistasjon i Oslo politidistrikt, Politiforum en oppdatering på hvordan arbeidsdagen deres er nå kontra før korona.

– Arbeidshverdagen har endret seg en del for de som jobber i Oslo sentrum. Det har selvsagt en stor betydning at spesielt utesteder holder stengt. For det er ikke tvil om at mye av den kriminaliteten som gjør at vi er opptatt har sammenheng med utesteder. Så har vi fortsatt en del tilfeller av alvorlig voldskriminalitet som inneholder skytevåpen og kniver. Men nå har vi litt flere patruljer til å håndtere disse sakene, fordi de ikke er opptatt med det andre, sier hun.

Det er registrert færre politioppdrag i Oslo, men det er fortsatt nok å gjøre for politistasjonen.

– Nå jobber vi i Oslo så det er ikke slik at vi blir arbeidsledige selv om folk er smittet. Veldig mange er flinke til å oppholde seg hjemme, men så er vi en by med mange innbyggere. Hverdagen er litt roligere, men det skjer fortsatt alvorlig kriminalitet som vi må håndtere. Også flytter kriminaliteten seg litt til innenfor husets fire vegger, som gjør at vi har nok å gjøre, sier hun.

Utsatte avhør og rettssaker

Lokallagsleder Ørjan Hjortland i PF Vest forteller at Vest politidistrikts største bekymring er økonomi. Han trekker frem at budsjettet var dårlige før koronakrisen kom.

– Det medfører at vi må ta ned vår aktivitet og bemanning, og det gir også utfordringer som at vi ikke har råd til de investeringene vi bør gjøre, sier han.

MANGEL: Flere politidistrikter melder om at de har for få munnbind. Foto: Sverre Jarild

Hjortland sikter særlig til at politidistriktet ikke har råd til oppgradering og utskifting av bilparken.

– Det er et sikkerhetsspørsmål for våre medlemmer og våre ansatte. Det er kritisk. Vi trenger naturlige og nødvendige utskiftinger også på IKT-utstyr. Dette har blitt ekstra synlig under koronakrisen. Vi har veldig mange som utfører arbeid hjemmefra og som trenger datautstyr for å gjøre en god jobb. Før krisen hadde vi også et behov, nå har vi et kjempebehov, sier han.

Selv om de nye investeringene gjør et kraftig innhogg på budsjettet, har Vest sett seg nødt til å kjøpe inn utstyr som bærbare PCer.

– Det er heller ingen tvil om at vi har fått en stor merkostnad når det gjelder verneutstyr. Det har vært kritisk og er fortsatt kritisk med tanke på å skaffe det verneutstyret vi trenger. Spesielt til det operative mannskapet. Vi har klart oss, men det er helt fra hånd til munn flere steder. Vi er veldig sårbare, sier han.

Nylig oppstod det en alvorlig voldshendelse i politidistrikt. Da brukte mannskapet opp det som var av smittevernutstyr på sin enhet på en enkelt hendelse.

– Det er kritisk, men vi har fått gode lovnader om at vi får det supplert løpende. Jeg får tilbakemeldinger fra våre medlemmer om at de er bekymret for den situasjonen vi er i nå. Både når det gjelder å løse oppdragene de blir satt til å gjøre, og for å dra med seg smitten til andre på jobb eller hjem til familien, sier han.

Også i Vest som i flere andre politidistrikter er det en nedgang i antall anmeldelser.

– Det er også mange avhør som er utsatt. Nesten alle rettsaker er utsatt og avlyst i en periode. Det medfører at en del nye avhør blir utsatt, både for å forhindre smittespredning og fordi mye av aktiviteten har måtte gi seg over i annen aktivitet. Men det som må gjennomføres og må gjøres blir fortsatt gjort, avslutter han.

Domstoladministrasjonen har ikke eksakte tall på hvor mange rettssaker som er utsatt i norske domstoler som følge av koronaviruset.

– Da de første, strenge tiltakene ble innført ble cirka 80 til 90 prosent av norske rettssaker utsatt. Siden den gang har domstolene fått en ny, midlertidig forskrift som gjør det mulig å gjennomføre langt flere saker med fjernmøteteknologi. Vi har i tillegg bedt om at flere saker kan gjennomføres med færre meddommere. Vi håper å kunne klare å gjennomføre circa 50 prosent av normal saksmengde på denne måten, sier seksjonssjef Yngve Brox i avdeling for HR og kommunikasjon i Domstoladministrasjonen.

Når domstolene åpnes for ordinær drift, avhenger av smitteverntiltakene som vedtas av regjeringen. Til Dagbladet har direktør i Domstolsadministrasjonen Sven Marius Urke tidligere sagt at det blir mer strafferabatt i år enn noen annet år, noen gang.

Havner bakerst i køen

Også for politistudentene skaper koronakrisen utfordringer. Politihøgskolen (PHS) er stengt inntil videre. Det vil trolig heller ikke bli gjennomført ordinære eksamener dette semesteret, men i stedet hjemmeeksamen og nettbasert eksamen.

I tillegg er den høytidelige seremonien med utdeling av vitnemål til politistudentene i juni avlyst. Her skulle politistudent Ailin Hem etter planen ha vært med.

Nå frykter hun at koronakrisen vil sette en stopper for hennes videre karriere. Hem er nemlig en av de 180 politistudentene som ikke har fått gjennomført det obligatoriske leirprogrammert B3-studentene må ta på siste året. Det satte koronaviruset en stopper for.

B3-studentene må gjennomføre det såkalte leirprogrammet før de kan få vitnemål. Her øver studentene på hvordan de skal håndtere ulike situasjoner de kan komme opp i som politi. Leirprogrammet går over tre uker og i løpet av denne tiden må studentene også bestå skyteprøven med pistol og maskinpistol.

FRYKTER KARRIEREBREMS: Politistudent Ailin Hem, skulle ha gått ut fra Politihøgskolen til sommeren, men hun risikerer å ikke få vitnemål, siden koronaen satte en stopper for det obligatoriske leirprogrammet. Foto: Privat

– Det jeg er redd for er at vi må gå ut med en gradert IP-grad. Jeg har allerede søkt sommerjobb, og frykter at vi som vi ikke har tatt leirprogrammet ennå blir selektert ut. For jeg vet ikke om det er aktuelt for politidistriktene å ansette personell som ikke kan være bevæpnet, og da faller vi utenfor jobbmarkedet, sier hun.

Hem frykter at det da er de andre som har gjennomført leirprogrammet som får sommerjobbene, og som får oppbygget seg ansenitet. Politistudentene får vite om det får sommerjobber i politiet i mai.

– Hvis politidistriktene blir pålagt å ta inn oss og vi må gjennomføre IP-treningen mens vi jobber der, og vi må ta leir til høsten, hvem skal betale for det? Og vil man få lønn i de tre ukene? Jeg er helt avhengig av lønn. Jeg har fire barn, hus, bil og lån. Jeg kan ikke bo hjemme hos mor og far. Er det lånekassen da som skal betale eller er det arbeidsgiver, spør hun.

PHS har foreløpig sagt at de vil forsøke å få gjennomført leirprogrammet i juni, eller etter sommerferien, dersom situasjonen tillater det.

– Jeg ønsker som alle andre å få en rask avklaring på dette, for hvis jeg ikke får jobb i politiet, så må jeg søke på andre type stillinger. Jeg er helt avhengig av å ha jobb fra den dagen vi ikke får studiestøtte fra Lånekassen lenger, sier hun.

- Et fantastisk politi

Leder for Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad, sier at det forventes fra både regjeringen, politikere og befolkningen at politiet leverer en best mulig beredskap.

– Det betyr at man må ha en tilstrekkelig beredskap, både økonomisk, ressursmessig og utstyrsmessig. Når man må sette krisestab og håndtere dette, løper det ekstra utgifter. Beredskap koster. Det betyr at selv om det ikke nødvendigvis skjer mest hele tiden, så kan man ikke ta ned beredskapen. Hvis ting tiltar igjen, så må beredskapen være der. Det er ikke sånn at du kan ha høyne beredskapen fra klokken 8-12, og ta den ned fra 12-16, sier han.

Tilbakemeldingene PF får nå er at man har klart å få til en bra beredskap.

– Man har omprioritert alt fra ressurser, tjenestelister og spisset beredskapen. Det betyr at det da koster mer å drifte norsk politi. Det er en bekymring hvis man da ikke får dekket den ekstra beredskapen og kostnaden som er knyttet til det, så betyr det at det går utover andre typer oppgaver, sier han.

– Frykter du at det blir et enormt etterslep for politiet etter koronakrisen har lagt seg?

– Jeg skal ikke krisemaksimere. Det er en bekymring, fordi man får ikke gjort like mye nå som man ville gjort i en normal tilstand. Det er naturlig, og særlig hvis dette pågår over tid, sier han.

Også han mener at de 400 midlertidige politistillingene må fullfinansieres og bli faste etter krisen. Avslutningsvis roser han POD og politidistriktene for et godt samarbeid.

– Det er en ekstraordinær situasjon, hvor man hele tiden beveger seg i ytterkanten av et handlingsrom. Både med tanke på arbeidstidsbestemmelser og arbeidsmiljøloven, med mer, og med tanke på bruken av mannskapet. Da er det viktig at vernetjenesten og fagforeningen er tett på. Det har fungert bra i det alt vesentlige, sier han.

Hva som ikke har fungert holder han tett til brystet.

– Vi har et fantastisk politi, og jeg er nesten på gråten når jeg ser hva de utfører og gjør på vegne av publikum, avslutter han. 

LES OGSÅ: Kjære medmenneske, - det er nå det gjelder

Leder

Løsningen er ikke å svekke UP, men å styrke politidistriktene.

I en vanskelig ressurssituasjon er det naturlig nok fristende for politidistriktene å ta i bruk UP-personell for å få vaktlistene til å gå opp. Men når mannskapssituasjonen allerede er stram, er det lett å nedprioritere trafikkontroller til fordel for oppdukkende oppdrag.

Til toppen