«Det er dramatisk å slutte når du føler deg så ung»

Finn Abrahamsen har en innrømmelse å komme med.

- Det er sprøtt å si at når du er 57 år, skal du bort (foto: Stig Kolstad)

Å levere fra seg uniformenblir vemodig. Men med en fraværende seniorpolitikk i politiet, var valgetenkelt da Viasat4 ringte og ville ha en krimekspert til «Etterlyst».


Bildet i Karl Johans gate i sommeruniformen er trolig detaller siste av politioverbetjent Finn Abrahamsen blant publikum. Det ble tattèn dag før han fratrådte stillingen som sjef for voldsavsnittet iOslo-politiet, det mest profilerte avsnittet ved landets størstepolitidistrikt. En profil som media har elsket og som Finn har trivdes i.

Fra 1. oktober blir han i stedet å se på den nye tv-kanalenViasat4.

Politiforum møtte Finn på hans nest siste arbeidsdag. Liketravel arbeidsdag som ellers, og kontoret like uryddig. Engasjementet er likestort rundt temaene seniorpolitikk, media og minoriteter.

Seniorpolitikk

Han skapte overskrifter da han etterlyste en mer aktivseniorpolitikk i politietaten. Nå er plutselig seniorer blitt tema blantnettbloggere. Få andre politifolk kunneklart å få en utenforstående til å blogge om politiets manglendeseniorpolitikk.

Finn Abrahamsen mener politiledelsen bør kalle inn alleansatte til samtale når de er 56 ½ år. Spørre seniorene hva de ønsker å drivemed når de fyller 57. Se fremover - ikke bakover. Kanskje gi seniorene som vilslutte, permisjon med lønn et halvt år, i tilfelle de skulle angre seg.

Selv ble Finn Abrahamsen 56 ½, 57 og 58 uten at noen iledelsen la noen planer for hva de skulle bruke hans kompetanse til. Så daViasat4 ringte og tilbød godt betalt engasjement, takket Finn ja. Han startetenmannsforetak og sa opp to år før han måtte slutte.

Men Finn klager ikke: Han har følt seg privilegert i Oslo.Han har hatt en utfordrende lederstilling, hatt et utrolig innholdsrikt liv ipolitiet - men kunne sittet til han ble 60 og kanskje enda lenger.

- Jeg var for eksempel ikke kjent med at man kunne søke åfortsette ut over fylte 60, sier Finn. Det sa Killengreen til avisene da ogsåhun forsto at Oslos profilerte avsnittssjef plutselig forsvant.

- Det er sprøtt å si at når du er 57 år, skal du bort.Politiet må lage seg et system som ivaretar seniorer på en bedre måte enn idag. Det må være et system bygget på tillit mellom arbeidsgiver ogarbeidstaker. Blant seniorene vil det være veldig individuelle behov når denærmer seg 57 år. Noen er kanskje slitne og preget av et langt politiliv, ogønsker å slutte. Andre, som meg, føler oss ikke gamle i det hele tatt. Jegføler meg jo like ung innvendig nå som da jeg begynte i politiet, og kunnestrengt tatt fortsatt mange år i etaten. Det er dramatisk å slutte når du følerdeg så ung, sier han.

Abrahamsen synes det er rart at jurister kan sitte til de er67 år mens det ikke er tradisjon for å holde på politifolk lenger enn til de er60. Juridikum gjør folk neppe friskere enn politifolk, mener han.

Etter snart 37 år i politiet, vet Finn Abrahamsen hva hansnakker om. Han har sett «seniorpolitikk» i praksis i mange år. Kolleger somfylte 57, måtte motvillig slutte. De tok i mot blomsterbukettene fra ledelsenog kastet dem umiddelbart i søppelkassa. Heiv kontornøklene rundt seg ogmarsjerte ut i kulden - i bitterhet. Bitre overå forlate en etat de hadde tilbrakthele sitt yrkesaktive liv i - uten mulighet til å fortsette da 57-årsdagenopprant.

- Jeg har sett kolleger rett og slett bli dyttet vekk når defylte 50. I lengre tid gikk de rundt og var bekymret over fremtiden. Det ertrist, sier Finn, og oppfordrer seniorer til å fortelle sine historier slik atnoe blir gjort. Selv er han glad for alt han har fått vært med og utviklet ietaten - og fratrer ikke i bitterhet.

Media

Siden 1994 har Finn Abrahamsen vært ofte å se i mediene. Dettilhører jobben som sjef for voldsavsnittet. Han takler unge, uerfarnejournalister, krimjournalister så vel som direktesendinger i radio og tv. Hanforklarer og forklarer. Det ringer i ett, og den avtroppendepolitioverbetjenten må hjelpe en ung nettjournalist med detaljene fra skytedramaetpå Kalbakken. Hun lurer på hvordan tilstanden er til den hardest skadde.

- Det går ikke så bra, det er ingen bedring, forklarer Finn.

- Det går ikke så bra, det er ingen bedring? sierjournalisten.

- Nei, altså, heller verre, hjelper politioverbetjenten.Like tålmodig. Egentlig et hint om at dette neppe ville gå bra.

To dager senere døde mannen.

Hver dag ringer mellom 50 og 60 journalister for å fåoppdatering. Men de har til gode å møte en politioverbetjent som ikke tarmobiltelefonen fordi han ikke vil. De gangene han ikke har tatt den, har hanbare vært opptatt. Eller batteriet har vært flatt. Det må nemlig lades allerederundt lunsjtider.

All den store oppmerksomheten skyldes selvsagt at nasjonalemedier har flest ansatte i Oslo, og en voldssak her får naturlig nok størreoppmerksomhet enn om den skjer i grisgrendt strøk. Som avsnittssjef harAbrahamsen gått i bresjen for økt oppmerksomhet rundt satsing på psykiatri iNorge og barns rettigheter. Enkelte ganger har han blitt korrigert av ledelseni Oslo-politiet og hatt mugne jurister på tråden. Når det er snakk om jus, såhar juristene ønsket å ta seg av det.

«Politi-politikk» er det som kjent ledelsen som skal ta segav, men når det har vært mangelvare, har Finn tatt saken. Til noe ergrelse internt,men til jubel eksternt. Så populær har Finn vært at han har mottattkommunikasjonspris og «Årets Oslo-borger»-pris. Det kan bli lenge til enpolitimann mottar en kommunikasjonspris i dette landet.

Men all oppmerksomhet har også en bakside. Kjendis som haner blitt, fører det også med seg frierbrev. Dem er det blitt en del av,innrømmer Finn.

- Jeg er glad frierbrevene er kommet hit til kontoret ogikke hjem. Slike brev har jeg ikke akkurat satt pris på, sier han, og bekrefterat det har vært varierte og dristige forslag i frierbrevene. Som er kommet frakvinner på 40+. Men Finn har aldri besvart brevene og er godt gift fortsatt.Privat har han fått fred fordi hjemmenummeret ikke er offentlig. Men mobilenhar jo ringt til alle døgnets tider. Journalister hater å sitere hverandre, ogringer derfor uansett selv om de får nøyaktig de samme kommentarene.

- Når det er kommet telefoner til sentralbordet hvor deansatte ikke visste hvem de skulle sette over til, er jeg ofte blitt kontaktetderfra. Da har jeg sagt «sett den over» og tatt det, sier han. Vel vitende omat det burde vel strengt tatt informasjonsenheten tatt seg av.

- Har du skjemt bort journalistene slik at det blirvanskelig å ta over etter deg nå?

- Nei, jeg tror ikke det. Grete (Metlid,journ.anm.) må væreGrete, og si til journalistene at hun ikke er Finn. Hun må finne sin profil.Jeg har svart mye på henvendelser og dermed spart mye bryderi for andre.

Rasisme

Høyrøstede advokater og andre forståsegpåere har i helesommer skreket seg hese om rasisme i politiet. Dette har heller ikke gått Finnhus forbi. Han tror, som de fleste andre i etaten, at det heller ikke errasister i politietaten, men at det sikkert er elementer som kunne veiet sineord bedre. Heller ikke tror han det har et slikt omfang som enkelte vil ha dettil.

Selv har han vært en svoren støtte til minoriteter heltsiden han tidlig på 1970-tallet tok dørvaktjobb på Oslos første homosted. Davar det straffbart å være homofil i Norge. I lang tid har han forsøkt årekruttere etterforskere med utenlandsk minoritetsbakgrunn til voldsavsnittet.

- Av de etterforskerne jeg har forsøkt å få hit, manglet deden treårige bakgrunnen. Men jeg håper avsnittet snart får en medminoritetsbakgrunn, sier Finn, vel vitende om at rasisme ville vært fullstendigumulig å sette i system i politiet. Folk vil bare ikke akseptere det i egnerekker, sier han bestemt.

Men han har ledet etterforskningen av saker som værtrasistisk motivert. Den saken som gjorde politioverbetjenten sjokkert ogskremt, var drapet på Benjamin Hermansen. Nynazister kjørte rundt på Holmliafor å finne en utlending de kunne plage, og den unge gutten ble et helttilfeldig offer for galskapen. Men Finn glemmer heller ikke de groteske drapenehovedstaden har opplevd på homofile, bare fordi de var homofile.

Politiliv

All oppmerksomhet rundt overbetjenten har også ført til atmange tror det er Finn som er sjef for volds- og sedelighetsavsnittet eller tilog med politimester i Oslo. Det har han hørt mye. Men det er kanskje ikke sårart, all den tid folk ikke leser stillingstitler, selv om media som oftestskriver det riktig. Aftenposten skrev nylig at han fortsatt var«politioverkonstabel», men det begynner å bli noen år siden!

- Når folk tror det er jeg som er politimester, føler jeg atjeg har gått for langt i jobben. Men jeg har gjort det jeg mener er best forarbeidet. Da jeg etterlyste satsing på psykiatri og barnevern, var det på grunnav erfaringer fra jobben. Hvordan skal politikere kunne fatte beslutninger utenå forhøre seg med dem som jobber med problemene til daglig? I dag kan jeg leseog høre mine egne ord gjengitt i beslutninger som er tatt. Det gleder megveldig, sier han engasjert. Finns frustrasjoner har gitt resultater.

Folk hoppet i stolene da politioverbetjenten dro fram endiger kniv på beste sendetid på tv og fortalte at det var en slik som ble bruktunder trikkedrapet. I dag ser han at metodikken er benyttet av andre, uten atspor eller bevis i sakene er ødelagt av den grunn.

Han var ansatt i politiet i 30 år før avhørsmetodikken bleendret. På voldsavsnittet, som etterforsker ca 10 drap i året, innhentet deselv nye erfaringer fra andre land. Hektisk reisevirksomhet sammen medpolitiinspektør GunnarLarsen førte til at avsnittet tilegnet seg ny kunnskap omavhørsteknikk fra Storbritannia. Det ble slutt på å starte avhøret med spørsmålog smelle bevisene på bordet som en velkomsthilsen til siktede. Den frieforklaring så endelig dagens lys.

I årene Finn har arbeidet på avsnittet, haretterforskningsmetodene stadig utviklet seg. Videoavhør er ofte benyttet isaker hvorvitner eller andre har hatt opphold i andre land.

Uoppklart

De fleste drap i hovedstaden er oppklart. De to nyestedrapene som ikke er det, skal tas opp i Etterlyst i høst, så Finn har ikke gittopp håpet om å finne gjerningsmennene også i disse sakene.

Tiden som sjef for avsnittet som etterforsker drap,drapsforsøk, grov vold, branner, trusler og utpressing, er over. Ingen fleremennesker i ytterste nød, ingen flere møter med beintøffe personer dypt viklet inni organisert kriminalitet.

Eller jo; helt slutt blir det ikke. Enkeltmannsforetakethans skal etterforske saker, eksempelvis for forsikringsselskaper, men ingen avden type han nå forlater.

En epoke er over. Mangel på seniorpolitikk i politiet harfått nok et offer.

Men i motsetning til andre tar Finn blomstene med seg hjemog leverer kontornøklene på en anstendig måte.

«Når folk tror det er jeg som er politimester, føler jeg atjeg har gått for langt i jobben»

«Jeg er glad frierbrevene er kommet hit til kontoret og ikkehjem»

«Det er sprøtt å si at når du er 57 år, skal du bort»

Spennende

Hvem påsto at det å jobbe på økonomiavsnittet ikke erspennende? For Finn Abrahamsen var de ti årene på avsnittet en viktig epoke ihans lange politiliv. Store bedragerisaker med voldsom medieinteresse pregethverdagen også da. Kreditkassesaken var «artig».

Sigøynere hadde fått takstpapir på «diamanter» pålydende 146millioner kroner på det som viste seg å være nærmest verdiløse glassperler.Sigøynerne ga banksjefen Mercedes og Rolex-klokke, fikk bankremisse i retur,dro til Norges Bank og hentet ut to ishockeybager stappfulle av millioner (18).

Finn forteller:

Sjefen kom inn på kontoret og sa: Denne saken må vi klare!

- Få med`n KjellBerge og gi oss fritt leide til å reise, sa jeg. Som sagt så gjort. Det ble myereising i Tyskland for å finne ut av perler og diamanter. Mye av pengene bleborte, men det ble en rekke domfellelser i saken, som gikk i rettsapparatet iet halvt år.

20 000 treff

Kanskje ikke så rart at mange tror Finn Abrahamsen erpolitimester i Oslo. Et søk på Google gir 19 900 artikler hvor han ersitert, inkludert medier i spansktalende land, Frankrike, Storbritannia,Sverige og Danmark. Politimester AnsteinGjengedal har til sammenligning medvirket i 871 artikler, og blitt navngitt medfeil navn i norske medier hele 204 ganger.

Navn: Finn Abrahamsen (58).

Stilling: Politioverbetjent, voldsavsnittet, Oslo

Aktuell som: Pensjonist fra 1. oktober. Begynner i«Etterlyst».

Bakgrunn i politiet: Midlertidig konstabel i Møllergata 19,Politiskolen -73, Manglerud og Sentrum politistasjon, ett år i UP,personspaningen, grovt tyveri, krimvakta og økoavsnittet. Til slutt 13 år påvoldsavsnittet, avbrutt av et opphold på Sentrum.

Til toppen