Det enkleste er ikke pistol

Jeg har jobbet i politiet siden 1978, det meste av tiden operativt i Oslo. Jeg var hundefører i en årrekke og har siden jobbet ved to stasjoner i Oslo. I tillegg har jeg tjenestegjort to og et halvt år sammenhengende i Kosovo, da som sjef for det som tilsvarer Spesialseksjonen. For tiden er jeg sjef for det norske politibidraget i Afghanistan.

Jeg har ved ti forskjellige anledninger i mitt politiliv rettet våpen mot et annet menneske, ved en av anledningene ble våpenet avfyrt.

Siden jeg har tjenestegjort sammen med et relativt stort antall internasjonale kolleger og i tillegg har vært i såpass mange bevæpnede situasjoner, har jeg selvsagt stor interesse for området. Jeg har sett på de sakene som har vært etter 1978 hvor tjenestemenn er blitt skutt og/eller drept, og det som slår meg er at i så godt som ingen av sakene hadde det utgjort noen som helst forskjell om tjenestemannen hadde vært bevæpnet. I et tilfelle var sågar begge de drepte bevæpnet og iført verneutstyr.

Ved å sammenligne med Sverige og Danmark ser man at det skytes mye oftere der enn i Norge. Man må være særdeles klar over at i det øyeblikket man trekker et våpen har man eskalert en situasjon og mulighetene for å hylstre og begynne på nytt er, for å si det mildt, små.

Det jeg har erfart i utenlandstjeneste er at norske politifolk er blant de aller beste når det gjelder taktikk og våpenbehandling/skyting. At man i det daglige er bevæpnet gir altså ingen kompetanse. Men ved å være fast bevæpnet er muligheten for å bruke våpenet større, jfr våre naboland. Jeg har snakket med mange kolleger fra Danmark og Sverige som misunner oss. De ville gjerne gått tilbake til å være ubevæpnet, men det er som sagt en umulighet.

Det ville være interessant om PF kunne bistå med å fremskaffe statistikk over hvor ofte våpen blir brukt i våre naboland, hvor mange tjenestemenn som er blitt skutt og ikke minst en oversikt over tilfeller hvor våpen er brukt feil av politiet og har ført til domfellelser i de samme land. Jeg tror en sammenligning med Norge vil være interessant.

Fremskutt lagring er en god ting av flere grunner. Selvsagt fordi man har tilgang på våpen dersom et behov oppstår, men også fordi man får et par sekunders ekstra tenketid. Da vurderer man situasjonen bedre og man får ofte senket skuldrene litt.

Sigve Bolstad henviser til en snekker som trenger en ny hammer for å gjøre jobben bedre. Hva er det som gjør at dette er blitt så høyaktuelt akkurat nå? Er det virkelig et flertall av de operative mannskaper i Oslo som ønsker fast bevæpning, eller er det noen som snakker høyere enn andre og som dermed gjør seg til talsmenn uten mandat?

Bolstad og Eriksen advarer mot å være forutinntatt i debatten. Allikevel tillater de seg å stille spørsmål om hvor mange politifolk man er villig til å se drept i tjenesten før man tar et valg. Og hvem er "man" i dette tilfellet?

Jeg synes spørsmålsstillingen i aller høyeste grad vitner om forutinntatthet og jeg ser frem til å bli gjort kjent med i hvilke saker Bolstad mener at tjenestemenn er blitt drept fordi man ikke var bevæpnet.

Og helt til slutt tilbake til snekkeren: Hvis man bare har en spiker er hammer det eneste redskap man kan bruke. Det enkleste er ikke pistol.