Derfor fungerte MIK

Ungdom som forsøkte å flytte på seg, ble i tvungetsammen i en klynge og stengt inne i gatene av tungt pansrede kjøretøyer.

Harde tak. Det gikk hardt for seg under opptøyene i København. (foto. Claus Olsen)

Noenkom seg unna (se egen sak) men stein- og molotovkastere som ikke bleinnesperret, ble pågrepet i dagene etter demonstrasjonene. Politiforum har fått«resepten» på hvorfor MIK fungerte så godt.

MIK er laget slik at hvert lag (eller avdeling, som danskenebruker) fungerer sammen. Hver avdeling har 5 biler hvor det sitter 8 mann ifire av kjøretøyene, mens det femte har leder, sambandsansvarlig, sanitetsmannog gasskytter i tillegg til sjåføren.

De fleste operative betjenter i Danmark har tjenestegjort iKøbenhavns beredskapsavdeling, noe som betyr at flertallet av dem som var itjeneste under aksjonen mot Ungdomshuset, har den samme grunnutdannelsen i MIK.

Med flere alvorlige demonstrasjoner samtidig, har hver demoen egen operativ leder. Det kunne være åtte uteledere i aksjon samtidig. Dissehadde direkte samband med de operative styrkene som deltok i respektiveaksjoner. Ble en demonstrasjon blandet med en annen, fortsatte de operativelederne å inneha ansvaret for sitt mannskap. Denne delegerte OUL-formen visteseg å være alfa omega.

Det operative mannskapet hadde ikke samband med andre ennhverandre og sin operative uteleder. Lederen hadde fra sin buss samband medoperasjonssentralen som koordinerte innsatsene og satt med helhetsoversikt.Politiet fikk gevinst i form av sambandsdisiplin og meget rask forflytning avstørre mannskapsstyrker. Dersom to eller flere avdelinger arbeidet sammen,arbeidet disse avdelingene i samme arbeidskanal.

I Politigården i sentrum av København ble aksjonen styrt aven egen operasjonssentral. PO-loggen lå på storskjerm slik at operatørene lesteloggen og fulgte utviklingen foran seg. Blant annet ble pågripelser loggførtmed adresse. Innrapportering om pågripelser gikk altså fra tjenestemann tillokal OUL som igjen informerte operasjonssentralen.

De pågrepne ble påsatt merkede strips - ikke håndjern.Stripsene var merket med tjenestenummer. Etter pågripelsen kjørte politifolkeneden anholdte til et avtalt sted, hvor det sto en transportenhet med trebetjenter. De tok imot den pågrepne og skrev en anholdelseslapp ut fra deopplysninger de fikk. Deretter tok de bilde av den pågrepne sammen med denbetjenten som hadde utført pågripelsen. Politibusser gikk deretter iskytteltrafikk med pågrepne og det var full kontroll på hvem som var anholdtfor hva, av hvem, samt tid og sted - slik dansk lov også krever. Det ble noeventetid på disse plassene, for det var mange som skulle transporteres.

De pågrepne ble siktet for henholdsvis simpel vold, grovvold eller særdeles grov vold. Sistnevnte førte normalt til fremstilling forvaretekt.

Sivile politifolk fotograferte og filmet steinkastere. Blede ikke pågrepet under demonstrasjonene, ble de etterlyst internt og det bleutferdighet en rekke pågripelsesbeslutninger i dagene etter opptøyene.

-

Psykologer, fysioterapeuter

og massører parat

Rigspolitiets psykologer har 24 timers beredskap for å tahånd om politifolk som har deltatt i de voldsomme opptøyene i København.

Politifolkene får dessuten tilbud om massasje og fysioterapietter å ha deltatt i de kraftigste opptøyene i landets historie.

- Vi har apparatet klart og harbesluttet at samtlige avmannskapene som har deltatt, skal gjennom en avdelingsvis debrifing. Derettervil avdelingene få tilbud om individuell behandling til de tjenestemenn ogkvinner som trenger det, sier hovedverneombud for København Politi, TorbenJensen, til Politiforum.

Jensen er svært tilfreds med at bare to politimenn ser uttil å ha blitt fysisk skadet i opptøyene. Det takker han MIK for.

De psykologiske skadevirkningene er det for tidlig å si noeom, og Rigspolitiet (dansk POD) har alltid psykologer parat dersom det skulleoppstå senskader på mannskapene. De fysiske og langvarige fysiske skadenebegrenses kraftig ved rask behandling og oppfølging av fysioterapeuter.

-

Bakgrunn: Ungdomshuset

FolketsHus ble oppført i 1897 og var i eie av den danske arbeiderbevegelsen frem tilslutten av 70-tallet, da tomta ble kjøpt opp av den danske dagligvarekjedenBrugsen. I 1978 ble huset og tomten overtatt av København kommune. Dette for åforhindre at Brugsen skulle få fullføre sine planer om å rive det mange mentevar en historisk viktig bygning.

Denvenstreradikale bevegelsen i København hadde etter hvert vokst seg sterk og i1982 stilte kommunen huset på Nørrebro til disposisjon for bevegelsen. En branni 1996 førte til at kommunen ville legge huset ut for salg, men brukerne fikksatt en stopper for dette og pusset i stedet opp lokalene for egen regning.Bare tre år senere trosset kommunen brukerne og la eiendommen ut for salg. I2001 ble den solgt til frikirken Faderhuset, og i motsetning til Brugsen, fikkfrikirken tillatelse til å rive det som nå ble kalt Ungdomshuset. Etter flererunder i rettssystemet fikk Faderhuset i fjor medhold i at de hadde lov til åkaste ut brukerne og forvalte eiendommen etter eget ønske.

Idesember oppsto det en stor uanmeldt demonstrasjon til støtte for bevaring avUngdomshuset. Det hele utviklet seg og det ble utført omfattende skadeverk i ogrundt området Nørrebro. 1. mars i år stormet politiet huset i Jagtvej 69 oghuset ble revet senere samme måned, noe som betydde slutten på husets 110 årgamle historie.

AvØyvind Skilbrei
Til toppen