Den uunngåelige bevæpningen

Det er bråk i en leilighet og politiet rykker ut. Når patruljen kommer innenfor døren blir de hjelpeløse vitner til en familiefar som henretter hele sin familie og deretter begge politibetjentene. Ingen vil etter noe sånt kunne si at det var fornuftig at patruljen var ubevæpnet og dermed ute av stand til å redde seg selv og andre.

Dette scenariet er verken urealistisk eller utenkelig.

Bevæpning vil uansett tvinge seg frem. Det kan skje i morgen eller om 30 år. Før eller siden kommer noen til å drepe og skade mange i en situasjon der bevæpnet politi ville ha reddet flere liv. Etterpå vil alle være enige om at bevæpning er det eneste fornuftige. På samme måte som at alle nå er enige i at man ikke skal kunne plassere en varebil inntil bygningen som rommer statsministerens kontor. Som samfunn fungerer vi dessverre slik at det må skje noe forferdelig før vi innser at det kan skje.

Ved enhver beslutning som skal tas må man veie fordeler opp mot ulemper. Argumentet for bevæpning er bare ett: Muligheten til å beskytte publikum og politifolk. Motstanderne vil hevde at det er sjelden behovet virkelig er der, men når man først står i en slik situasjon hjelper det lite å tenke at «dette skjer jo så sjelden».

Argumentene mot et bevæpnet politi er mange, men ingen er tungtveiende. De går stort sett ut på antagelser om et mer voldelig samfunn med større avstand mellom politi og publikum. Dette er noe våre nordiske kolleger ikke kjenner seg igjen i. Jeg spurte en dansk kollega om han trodde folk ville ha lettere for å prate med han dersom han var ubevæpnet. Selvfølgelig ikke, var svaret.

Jeg har snakket med politifolk i flere land, og stilt dem spørsmål om de syns det er greit å være bevæpnet til daglig, og om det skaper noen utfordringer. Svaret er entydig. Det ville være utenkelig å være på jobb i politiet uten å ha muligheten til å beskytte seg og andre med eget våpen. Er det grunn til å tro at vi i Norge fortsatt ville se annerledes på det om norsk politi ble bevæpnet? I følge utenlandske kolleger som selv har erfaring med å gå bevæpnet, er de utfordringene bevæpningsmotstanderne i Norge viser til er stort sett oppkonstruerte.

Hvis du er polititjenesteperson og mot bevæpning, må du spørre deg selv følgende: Se for deg at det ble innført alminnelig bevæpning av politiet og at du derfor gikk med pistol på deg til daglig i flere år. Tror du da at du fortsatt ville være motstander av bevæpning?

Hvis du havner i en situasjon der du blir vitne til at en kollega eller en tilfeldig annen person blir drept eller skadet for livet, og du kunne ha hindret dette dersom du hadde våpen tilgjengelig. Ville du fortsatt krysset av «Nei til bevæpning» på neste spørreundersøkelse?

Hvis du er folkevalgt, og av de få som bestemmer om jeg skal ha våpen tilgjengelig for å beskytte publikum og meg selv må du spørre deg selv følgende: Kunne jeg ha sagt i media at «Vi vet liv vil gå tapt som følge av at vi har et ubevæpnet politi, men vi står fortsatt fast på at det er verdt det»?

Mitt ønske er at vi blir bevæpnet i tide og jeg slipper å si «hva var det jeg sa».

Til toppen