Den nære voldens stygge ringvirkninger

LEDER

Den nære voldens stygge ringvirkninger

Dette er ikke bare et problem for den enkelte familie, og det strekker seg lenger enn øyeblikkets vold.

Tenk deg at du får en beskjed på telefonsvareren. Høye pistolskudd smeller i ørene dine i flere sekunder, før ekskjæresten din sier: «Se jeg skal drepe dere ….., jeg skal drepe dere så jævlig». Så høres nye pistolskudd. 

Eksempelet er fra en trusselsak, hvor politiet laget utskrift av en beskjed fra en telefonsvarer. Eksemplet er ikke enkeltstående. Omfanget av vold i nære relasjoner er stort. Mørketallene er antagelig også store. 

Politiet bruker risikoanalyseringsverktøyet SARA, for å vurdere konkrete hendelser med vold i nære relasjoner, og om det er fare for gjentakelse. 

Denne risikoanalysen er viktig av en rekke grunner. For det første for å forhindre at mennesker blir utsatt for nye voldsangrep, i verste fall drap. 25 prosent av alle drap i Norge begås av en person som er, eller har vært, i et forhold med den drepte. 

En annen grunn er at vold kan læres. Barn som vokser opp med voldelige foreldre kan lære seg deres handlingsmønstre, eller at denne atferden kan tolereres, som igjen fører til at de havner i forhold hvor de selv blir mishandlet fysisk eller psykisk. 

Personer som blir utsatt for fysisk og psykisk vold brytes ned, både mentalt og fysisk. Og om ingen griper inn vil personen som utøver vold, ofte heller ikke få hjelp til å dempe aggresjonen. 

I denne månedens utgave av Politiforum skriver vi om risikovurderinger av saker med vold i nære relasjoner.

I vestre del av Oslo politidistrikt klarte de å risikovurdere 88 prosent av til sammen 162 partnervoldsaker i 2018. De er blant de beste i politiklassen. 

Politidirektoratet (POD) har bestemt at alle saker som handler om vold i nære relasjoner skal risikoanalyseres. Det er det en god grunn til. Rett og slett for å få stanset volden. Men ordren fra Politidirektoratet blir ikke fulgt. Politidistriktene risikovurderer ikke alle sakene. Andelen saker som vurderes varierer fra politidistrikt til politidistrikt. 

Problemet er at de ikke har nok folk til å gjøre det.

I Agder registrerte de 261 partnervoldsaker i fjor. Per i dag er 96 av disse risikovurdert, og politidistriktet har er et mål om å være ajour med alle sakene i mars/april. I Innlandet hadde de i fjor 149 saker om familievold som skal risikovurderes. Det er foreløpig kun gjennomført i 81 av sakene.  

Risikovurderingene registreres ikke i STRASAK. Dermed har ikke POD oversikt over om disse faktisk blir gjort, og i hvor stor utstrekning de gjøres. Politidistriktene blir ikke målt på den viktige risikovurderingen. Med knappe ressurser, bruker de penger på oppgaver de blir målt på.

Når POD ikke har oversikt over dette, hvordan skal politiet selv vite ressursbehovet? Og hvordan skal justispolitikere som brenner for å få stoppet vold i nære relasjoner få påvirket, hvis de ikke kjenner til fakta? 

Risikovurderingene av vold i nære relasjoner må telles nøye, for å synliggjøre ressursbehovet for dette arbeidet. Vi forutsetter at når Politidirektoratet har bestemt at alle slike saker skal risikoanalyseres, så er ikke dette valgfag. For de som rammes av volden innenfor hjemmets fire vegger, er dette for viktig til å velges bort. Politiet må få nok ressurser til å kunne gjøre dette. 

Denne volden har ringvirkninger i et større samfunnsmessig perspektiv. Den fører til sykehusinnleggelser, psykiske problemer, og i flere tilfeller at mennesker faller utenfor arbeidslivet. Dette er ikke bare et problem for den enkelte familie, og det strekker seg lenger enn øyeblikkets vold. Det kan ta år før fysiske og psykiske sår er helet.

Å risikovurdere muligheten for nye voldhendelser bidrar til forebygging på mange områder samtidig. Det er ikke et privat problem, det angår oss alle. 

LES OGSÅ: Partnervold-saker øker: - Vold kan læres. Vold kan arves

Til toppen