– Politiet er nødt til å etablere et senter som kan koordinere hvordan dere jobber med data, algoritmer og kunstig intelligens, mener den danske forskeren. (Foto: Erik Inderhaug)

Dansk «IKT-rockestjerne» trollbandt politiets toppledelse

Politiet må snu opp ned på måten de tenker IKT på, mener dansken. Og kanskje blir datakompetanse viktigere enn svømmeferdigheter for framtidens politistudenter.

  • Endret

Det var noen av budskapene til Peter Sondergaard, senior vice president i det amerikanske forsknings- og rådgivningsfirmaet Gartner Research, da han holdt et to timer langt foredrag for politiets nasjonale ledergruppe i mai.

Dansk-amerikanske Sondergaard regnes som en «thought leader» innenfor IKT, et næringslivbegrep som beskriver personer eller organisasjoner med høy kompetanse og ekspertise innenfor sitt felt – eller som politidirektør Odd Reidar Humlegård introduserte ham som:

– Peter er en av de ledende stemmene mange lytter til. Han er en rockestjerne innenfor dette området. Å få anledning til en slik lukket forestilling innenfor dette området, er et privilegium.

Ikke «science fiction»

Med alle landets politimestre og visepolitimestre, Politidirektoratets toppledergruppe og lederne for særorganene til stede, skisserte Sondergaard en helt ny retning for måten politiet – og samfunnet – må tenke IKT på.

– I løpet av de neste fem årene, vil teknologien forandre livet ditt, begynte han.

– Ansvaret for digital endring, ligger i dette rommet. Derfor handler ikke dette om teknologi, det handler om lederskap. Måten dere har organisert dere på i dag, vil ikke bidra til å ta norsk politi inn i framtiden. Akkurat nå bør dere være midt inne i en prosess hvor dere går fra tradisjonelle IKT-systemer til å bruke nettskyen, sosiale medier og mobile løsninger. Det må dere bruke penger på. Hvis dere er bekymret for sikkerheten, så husk at moderne skyløsninger er sikrere enn systemene dere bruker i dag. Jo eldre systemene er, jo mindre sikkert. Dere er nødt til å utvikle et skybasert IKT-system, fortsatte Sondergaard.

På storskjermen tok han fram en illustrasjon av «den nye digitale plattformen», formet som en firkløver, hvor fire sentrale komponenter i framtidens digitale hverdag utgjorde de fire «bladene»:

  • IT-systemer
  • Kunder
  • Ting
  • Økosystemer

I midten av firkløveren, hadde han plassert den femte komponenten, som knytter de andre fire sammen: Intelligens. Dette handler om hvordan systemer analyserer og bearbeider data, og hvordan de lærer av den.

– Innen fem år vil vi begynne å ansette mennesker for å lære opp maskiner. Og når maskinene er opptrente, vil de gjøre ting mennesker ikke kan gjøre. Det er viktig å ta innover seg hvor raskt denne utviklingen skjer. Dette er ikke «science fiction». Det skjer nå, understreket Sondergaard.

LES OGSÅ: Mens andre land satser på nasjonalt cybercrime-senter, sakker Norge akterut på nett.

– Dere må ikke designe systemer i dag som ikke kommer til å være i bruk om fem år, var en av oppfordringene fra Peter Sondergaard til Odd Reidar Humlegård.
– Dere må ikke designe systemer i dag som ikke kommer til å være i bruk om fem år, var en av oppfordringene fra Peter Sondergaard til Odd Reidar Humlegård.

Virtual reality

Kun en av de fem komponentene er altså tradisjonelle IT-systemer, med fysiske datasentre og lokal hardware. Den største feilen man kan gjøre, ifølge Sondergaard, er å bygge videre på dette.

– Altfor mange politiorganisasjoner bruker 90 prosent av tid, penger og ansatte på tradisjonelle IT-systemer. Det må også brukes tid og penger på de fire andre komponentene, sa Sondergaard.

Han mener det er vesentlig å se på hvordan publikums – «kundenes» – interaksjon med myndighetene kommer til å se ut i framtiden.

– Dere må ha noen som er ansvarlige for dette. Dere må ikke designe systemer i dag som ikke kommer til å være i bruk om fem år, sa Sondergaard, og trakk parallellen til dagens tiåringer som ikke kommer til å se på TV på samme måte som dagens voksne gjør det.

Han nevnte også «Virtual reality»-utstyr som eksempel på nytt utstyr som er på vei inn i hjemmemarkedet, og noe politiet må ta høyde for når de tenker framtidig kontakt med publikum.

– Da vil publikum ønske å bruke det utstyret til interaksjon med for eksempel dere. Derfor må dere finne ut av hvordan «virtual reality»-utstyr kan brukes. Tro meg når jeg sier at det vil få mange bruksområder. Dere må ha noen som kan koordinere dette. For en organisasjon som ikke bare kan fortsette å pumpe flere og flere folk ut på gata, kan gevinsten bli stor. Kanskje er dette den eneste måten politiet på en økonomisk bærekraftig måte kan tilby publikumstjenester i fremtiden, sa Sondergaard.

Tingenes internett

Et annet element allerede er i ferd med å forandre samfunnet, er det såkalte «tingenes internett». Det handler i korthet om at stadig flere ting – det kan være alt fra kjøleskap til toaletter – kobles opp mot hverandre gjennom Internett.

– En del av det, handler om programvaregrensesnittet som disse tingene styres av. Dette grensesnittet er bygget opp av algoritmer, og fra et politiperspektiv er det veldig viktig. I framtiden kommer vi til å oppleve at mennesker skades som en konsekvens av at maskiner samhandler med hverandre. Da er spørsmålet; hva var kodet inn i algoritmen? Dette må dere i politiet være eksperter på, understreket Sondergaard.

Innen 2020 vil så mye som 25milliarderting være koblet opp mot Internett. Antallet koblinger mellom disse tingene, skyter i været i en svimlende hastighet.

– Globalt sett oppstår det 53 millioner slike koplinger i sekundet. Det er en eksplosjon. Og derfor må vi gjøre noe med dette, ikke bare snakke om det.

En annen ting er størrelsen på datamengden som genereres av disse koblingene.

– Den er ubegripelig stor. Innen 2020 vil datamengden globalt være på nesten 30.000 exabytes, sier Sondergaard.

En exabyte tilsvarer over én milliard gigabytes.

– Det er derfor det er så viktig å begynne å forberede seg til framtiden allerede i dag. Vi må finne ut hvordan vi skal forholde oss til sikkerhetsaspektet ved alt dette. Allerede i dag er det for eksempel umulig å samle og lagre all dataen som blir generert av en selvkjørende bil som kjører gjennom Oslo. Vi må ha verktøy som kan gjøre sanntidsanalyser, og som kan sortere og forkaste data som ikke er verdifull, forklarte han.

Samtidig vil dette gjøre det vanskeligere å være politi, mener dansken.

– Om to biler kolliderer og fører til personskade, så vil du derfor ikke kunne samle inn all relevant data. Dere er nødt til å undersøke algoritmen.

– Dere må ta et valg

Her kommer intelligensen inn i bildet. Sondergaard advarte sterkt mot å skille vanlig politiarbeid og digitalt politiarbeid.

– Dere må se helhetlig på det. Dette handler om å bygge opp kapasitet til å forstå data. Nå bygges den «algoritmiske verdenen», hvor matematikere definerer politiets framtid. Det kommer på sikt til å involvere kunstig intelligens. Og politiet er nødt til å etablere et senter som kan koordinere hvordan dere jobber med data, algoritmer og kunstig intelligens, sa Sondergaard.

Ikke minst, fortsatte han, må politiet tenke nytt og bredere når det kommer til økosystemer.

– Med det mener jeg for eksempel måten politiet og rettsvesenet har knyttet sine IT-systemer sammen de siste 10-15 årene. Men det er et veldig forenklet økosystem, og ikke et økosystem for framtiden. Dagens teknologi gjør det mulig å skape et langt mer åpent økosystem. Teknisk sett handler dette om at dere som politiorganisasjon må tilby eksterne tilkoblingspunkter for andre aktører og organisasjoner, sa Sondergaard.

Det kan blant annet bety at norsk politi kopler sine systemer opp mot systemene til andre lands politi eller private firmaer.

– Noe av oppgavene dere utfører i dag, kan i framtiden utføres av andre. Som for eksempel overvåkning, som om 5-10 år kan gjøres i samarbeid med Amazon eller Google. Men det vil nok kreve noen lovendringer, sa Sondergaard til humring fra politilederne i salen.

Han viste til at disse internettgigantene allerede har stor innflytelse over dagens digitale økosystem, både ute i samfunnet og hjemme hos folk.

– Innen 2020 vil disse gigantene ha en finger med i spillet i 20 prosent av alle digitale interaksjoner mellom biler, kjøleskap, og så videre. Det viktige for politiet er å forstå at de er der, og ikke minst at dere forstår hva som skjer i disse transaksjonene.

Norsk politi må nå ta et valg, mente Sondergaard.

– Skal dere jobbe med disse folkene, eller klare dere uten dem? Vi må utfordre oppfatningen om at vi kan flytte ut IT-systemene, mens prosessene og menneskene forblir i organisasjonen. Dere kan ikke sitte stille i båten og forholde dere passive. Vi er på full fart inn i en verden hvor biler, hjem og byer er koblet sammen. Det er her dere skal være politi. Dere må være tilstedeværende. Dette er en mulighet for dere.

Kostbar omstilling

Internetts globale natur vil bli en stadig større utfordring for norsk politi, mente Sondergaard. Derfor er det så viktig å henge med i svingene og bli med på utviklingen.

– Det er et faktum at teknologi og programvare blir sammenvevd med tingene vi omgir oss med. Programvaren blir i stadig større grad i stand til å ta egne avgjørelser. Lovgivningen må derfor utvides til å også gjelde programvare, for i dag tar den mest hensyn til hvordan ting fungerer rent mekanisk. Utfordringen er at tingene og programvaren ikke blir skapt i Norge, forklarte han.

Norsk politi har derfor ingen oversikt over hvilken etikk – hva som er rett og galt – som legges til grunn for beslutningene programvaren tar.

– Etikken er programmert inn i alt. Det sitter bokstavelig talt 25-åringer og legger inn etikk i programvare. Overordnet finnes det ikke noe organ som ser på dette, eller som overvåker dette. Det betyr at dette er et samfunnsspørsmål, sa Sondergaard.

Omstillingene han skisserer, vil koste penger. Mye penger.

– Og dere kommer ikke til å ha nok penger til alt, derfor må dere være kreative i måten dere strukturerer både organisasjonen og budsjettene på. Tenk dere at dere vil teste ut noe nytt i en organisasjon med årlige budsjetter, som er lagt opp for en 12-månedersperiode. Så får dere en kjempegod idé i februar. Lar det seg gjennomføre å teste den?

Sondergaard lot svaret henge i lufta.

– Jeg vil argumentere for at politiet i større grad bør ha både en langtidshorisont og en korttidshorisont for hvordan dere bruker pengene deres. Korttidshorisonten for å kunne hoppe på gode prosjekter, men samtidig må det fungere på en slik måte at det like fort lar seg gjøre å droppe ideen om den likevel ikke var god. Det handler om smidighet, sa han.

Smidigheten og fleksibiliteten må også gjenspeiles i selve organisasjonen.

– Det betyr at dere ikke kan forvente å være organisert på samme måte i framtiden som dere er i dag. Her er det dere som er viktige, sa han til politiets toppledergruppe.

– Dere får ikke gjort forandringer uten at dere endrer måten dere leder på. Dere som ledere skal ikke personifisere alt organisasjonen står for, men teamet deres må gjøre det. Derfor må dere finne en måte å gjøre organisasjonen mangfoldig på. Dere vil ikke lykkes om dere ikke gjør det.

Politidirektør Humlegård mente digitaliseringen av politiet kan få konsekvenser på flere måter.

– Det blir kanskje viktigere å kreve kompetanse om dette for opptak til Politihøgskolen, enn å stille krav til hvor langt man kan svømme. I Nederlandsk politi har de for eksempel en «Chief of innovation», som er hovedansvarlig for å tenke innovasjon og for å prøve og feile. Det er noe vi i for liten grad har benyttet oss av. Vi har en stor mulighet i politiet hvis vi i større grad kan overta ansvaret for å drive innovasjon i egen organisasjon, sa han.

Til toppen