Politibetjent Erik Wågene i garasjen på politihuset i Skien.
Politibetjent Erik Wågene i garasjen på politihuset i Skien. (Foto: Erik Inderhaug)

Budsjettskvisen

Politidistriktene står i spenn mellom nyansettelser og nyinvesteringer. I Sør-Øst politidistrikt er det rett og slett ikke penger nok til begge deler.

Gard Hagen sitter på langsiden av et møtebord inne i det nærmere 40 år gamle politihuset i Tønsberg. Administrasjonssjefen i det tidligere Vestfold politidistrikt – nå «virksomhetsområde Vestfold» – har koblet opp PC-en til storskjermen i møtelokalet.

Tallene på skjermen er skrevet i sort, men kunne like gjerne vært røde.

– Vår kjempeutfordring er hvordan vi i all verden skal forholde oss til den budsjettrammen vi har fått tildelt. Vi sliter med å se hvordan vi skal få balansert budsjettetsamtidig som vi skal oppbemanne slik det kreves. Selv om vi har et stort budsjett på over 1,2 milliarder kroner, er til og med det å finne 10, 20 eller 30 millioner kroner, veldig vanskelig for oss, sier Hagen.

Gard Hagen, administrasjonssjef.
Gard Hagen, administrasjonssjef. Foto: Erik Inderhaug

Etterslep på 50 millioner

Siviløkonomen har god oversikt over økonomien i Sør-Øst politidistrikt. For 2017 har distriktet en underdekning på cirka 38,6 millioner kroner, en underdekning de ikke ser for seg at de klarer å dekke opp på årets budsjett. En av salderingspostene blir da sannsynligvis – slik det ofte er i politiet – nødvendige investeringer.

– Vi har ikke en bærekraftig økonomi på grunn av et altfor lavt investeringsnivå over tid. Det handler selvsagt om kjøretøyinvesteringer, som er den store utgiftsposten her. Basert på en ideell utskiftingstakt har vi nok et etterslep i størrelsesorden 40-50 millioner kroner på kjøretøyene. Og det er kritisk, for dette er jo arbeidsverktøyet til de ansatte.

De to siste årene har distriktet kun kjøpt inn 15 nye biler, like mange som de har planlagt å handle inn i 2017. Prislappen blir på drøyt 18 millioner kroner. Det er penger som ikke finnes innenfor den tildelte budsjettrammen.

– Dere er avhengige av et merforbruk i 2017 for å få gjort nødvendige investeringer?

– Ja. Eller tilleggsbevilgninger, hvis vi skal få det til å gå rundt på investeringssiden. Men det er ikke realistisk å tro at vi kommer til å få det. Derfor jobber vi med det vi kan jobbe med, svarer han.

Flere av kjøretøyene som skal byttes ut, har kjørt godt over 300.000 kilometer. Mange av bilene som ennå ikke blir prioritert byttet ut, har kjørt like langt – eller lenger. Det gir økte vedlikeholdskostnader.

– Passerer vi kjørte 300.000 kilometer på en bil, så melder de store kostnadene seg. Det har vi ikke kalkulert med. Vi har ikke bakt inn noen kostnad for det de kommende årene.

Hagen lener seg tilbake i stolen. Etterslepet på investeringssiden er noe som henger igjen i fra mange år tilbake, den gang Vestfold fortsatt var et eget politidistrikt.

– Men jeg tror dette er et gjennomgangstema for de fleste politidistriktene; den ekstremt vanskelige balansen mellom å bemanne opp og balansere økonomien, samtidig som man over tid har hatt et altfor lavt investeringsnivå. Så er spørsmålet, kunne vi gjort flere grep tidligere? Det er godt mulig. Men da hadde vi fått dårligere beredskap og levert dårligere resultater enn det vi gjør i dag.

– Er prisgitt studenter

Sør-Øst politidistrikt har «alt». Fra vinterferieeldoradoet Hemsedal nord i Buskerud, til skjærgårdsidyllen langs kysten av Telemark og Vestfold, gjennom øde og langstrakte daler i innlandet, og inn i noen av landets tettest bebygde områder – kontrastene er store.

Politihuset i Skien.
Politihuset i Skien. Foto: Erik Inderhaug

Halvannen times kjøring vest for Tønsberg, er politibetjent og seksjonstillitsvalgt Erik Wågene på jobb på politihuset i Skien. Han gjør seg klar til patrulje i en 2015-modell BMW X5, skinnende nyvasket og uten så mye som en liten skrape på støtfangeren.

– Bilparken her i Grenland er bra. Vi har en bilansvarlig som har stålkontroll på bilene, så det er ikke noe problem her hos oss. Det vi sliter med, er bemanningen, sier politibetjenten.

Wågene har jobbet i Skien siden 2008, og merker at det har blitt tynnere i rekkene. De siste årenes styrking av etterforskningen i politiet, har gått ut over den operative delen av styrken, mener han.

– Det er helt på sin plass at etterforskningen blir styrket, men det har tappet ressurser fra oss operative. Vi har blitt færre og færre. Vi merker det når dyktige folk forsvinner og vi blir færre igjen ute på gata. Ofte kjører vi på minimumsbemanning, sier politibetjenten.

Han forteller om en hverdag hvor praksisstudentene får mer ansvar enn de kanskje burde.

– Vi er ofte prisgitt å ha studenter, selv om de i utgangspunktet ikke skal være en ressurs. Men det er de jo, spesielt når de nærmer seg fullført praksisår. Hvis veileder og student kjører, får vi jo spredd patruljene mye mer. Studentene synes det er moro, men beredskapsmessig er det ikke like bra.

Denne hverdagen skaper frustrasjon og bekymring hos de operative mannskapene i Grenland-distriktet.

– Vi har 120.000 mennesker her, med storbykriminalitet, gjenger, tunge kriminelle og våpen. Så føler vi oftere og oftere at vi står helt på «scratch» når det kommer til bemanning. Det er en stor forskjell mellom den beredskapen som politikerne prediker og hvordan vi føler beredskapen er, sier Wågene.

Har for lite tid

Den stramme bemanningssituasjonen gjør at økonomi også er et tema også blant de operativt ansatte. De kjenner på frustrasjonen over å ikke strekke til i jobben sin.

– Vi vil jo yte god service, men det er ikke alltid vi får gjort jobben vår så grundig som vi skulle ønsket. Publikum har høye forventninger til oss når vi kommer, men oftere og oftere må vi skuffe dem. Det er ingen god følelse for oss. Det går på yrkesstoltheten vår at vi ikke har tid til å gjøre den jobben vi ønsker å gjøre, sier Wågene.

Politibetjenten mener det er viktig å være god på de små hendelsene og hverdagskriminaliteten.

– Om noen bryter seg inn i huset ditt og romsterer i alle personlige tingene dine, og politiet ikke kommer før etter tre timer, så føler jo både publikum og politiet på det. Hadde det skjedd meg, ville jeg jo ønsket at politiet skulle vært der umiddelbart for å pensle etter fingeravtrykk og lete etter innbruddstyven.

På politihuset i Skien merker de den pressede bemanningen blant annet i form av dårligere personkunnskap.
På politihuset i Skien merker de den pressede bemanningen blant annet i form av dårligere personkunnskap. Foto: Erik Inderhaug
– Får dere høre noe misnøye fra publikum?

– Stort sett er folk glade. Ofte regner de ikke med at vi kommer i det hele tatt, svarer Wågene med et skjevt smil.

Mannskapsmangelen gir seg utslag også på andre arenaer. Patruljene merker at de mister initiativet ute på gata, sier Wågene.

– Vi har ikke nok tid til å jobbe ute i kriminelle miljøer. Det kjenner vi på kroppen hver gang vi er på vakt. Før satt vi med masse personkunnskap om hvem som var sammen med hvem, hva de gjorde og hvor de holdt til. Vi er i ferd med å miste den personkunnskapen, fordi vi er færre folk og har flere oppdrag. De fleste av oss har ikke den gode personkunnskapen lenger, og konsekvensen er at vi blir mer reaktive enn forebyggende, sier politibetjenten.

– Tallene fra POD viser jo at det har blitt flere ansatte i politiet de siste årene?

– De har i hvert fall ikke havnet her hos oss.

– Har ikke handlingsrom

Nå skal det, ifølge justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp), bli vei i vellinga. Tidligere i år gikk han ut og lovet politijobb – ute i politidistriktene – til alle nyutdannede fra 2016-kullet på Politihøgskolen innen sommeren. Det, understreket statsråden, er et absolutt krav.

Politihuset i Tønsberg.
Politihuset i Tønsberg. Foto: Erik Inderhaug

I Tønsberg sitter Gard Hagen og vrir hodet for å finne ut hvordan han skal løse sitt økonomiske puslespill.

– Det er en kjempevanskelig avveining mellom å fylle opp stillinger, som man har vært veldig tydelige på, og det å styre i balanse. Det synes vi er tilnærmet umulig.

Hagen understreker at de har en god dialog med Politidirektoratet (POD), som politidistriktet opplever som stadig mer «proffe i sin tilnærming» til budsjettarbeidet.

– POD vil nok si at vi må se på alle mulige grep rundt overtidsbruk og tjenesteordninger, for å trimme dette bedre. Men vi har snudd mange steiner allerede. Vi har for eksempel her i Vestfold hatt mye lavere overtidsbruk enn de fleste andre politidistrikter. Og når vi er i reformmodus, og både skal opprettholde drift, gjennomføre en reform, og samtidig stramme inn, så er ikke det så enkelt. Vi har ikke noe handlingsrom som gjør at vi kan ta grep, sier Hagen.

For bemanningsøkning blir det.

– Vi skal fylle målsettingene fra POD om hvor mange ansatte vi skal være. Ved årsskiftet manglet vi 25 stillinger i forhold til målet. De må vi fylle opp. Det skal være en netto økning, så også de som slutter vil bli erstattet, sier Hagen.

– Så det er ikke lenger mulig å holde stillinger ledige for å spare lønnsmidler?

– Nei, dette er en klar føring som trumfer det meste annet. Vi kan selvsagt somle litt, den muligheten har vi fortsatt. Men vi kommer helt sikkert til å ha måletidspunkter fra politisk ledelse som er tindrende klare, og som vi må levere på. Så er det slingringsmonn mellom tidspunktene.

I tillegg til etterslepet på 25 stillinger, skal Sør-Øst politidistrikt også oppbemanne med ytterligere 20 politistillinger i 2017. De skal ansettes i løpet av høsten, men nøyaktig når de skal lyses ut, er ennå ikke klarlagt.

– Det er ikke sagt noen ting om det enda, men det er laget en opptrappingsplan hos POD, som jeg regner med vi vil se hen til. Der kommer det kanskje også klarere føringer. Vi ser nok for oss at ansettelsesprosessen starter tidlig på høsten. De klare føringene vi har fått, er å prioritere arbeidsledige fra 2016-kullet, men dersom alle politidistriktene gjør som de får beskjed om, vil nok også en stor andel fra 2017-kullet få jobb i løpet av høsten, sier Hagen.

– Hva med sommervikarer?

– Vi prøver å snu på kronene også her, og ser mer kritisk på vikarbruken enn tidligere. Vi blir nok litt mer restriktive enn i 2016, men noen radikal nedgang blir det ikke. Både Vestfold og Telemark er sommerfylker, og da er det nødvendig å ha et visst nivå på sommervikarene for å møte trykket.

Reformen ikke utslagsgivende

En tiltagende utfordring for politidistriktene har vært den omfattende bruken av øremerkede midler – penger som politimestrene må bruke til politisk bestemte formål. Stadig mer av politidistriktenes midler har blitt bundet opp på denne måten.

Det gjør at selv om budsjettøkningen i kroner og øre ser stor ut, så bidrar den i liten grad til å øke handlingsrommet til politidistriktene. Dermed er det begrenset hvor stor mulighet den enkelte politimester har til å prioritere ut ifra sine egne behov.

I følge Politiforums beregninger, økte Sør-Øst politidistrikts reelle økonomiske handlingsrom med rundt 20 millioner kroner fra 2016 til 2017 – altså den delen av budsjettøkningen som politimestrene fritt kan disponere, når låste penger til øremerkinger, lønn- og prisstigning og pensjonsutgifter er trukket fra. Det utgjør kun snaue 1,5 prosent av distriktets totale 2017-budsjettet på over 1,3 milliarder kroner.

– Det er puttet mye penger inn i politiet, men det er øremerket. 80 prosent går til lønn og lønnsrelaterte kostnader, så mesteparten av pengene får vi ikke gjort noe med. Hadde vi hatt mindre grad av øremerking, ville det gitt mer handlingsrom for vår del, sier Hagen.

– Hvordan spiller politireformen inn på det økonomiske handlingsrommet?

– Vi tar en del personer ut av basisorganisasjonen, og det er ikke gitt penger til det. Det belaster gjenværende mannskaper, og det er selvsagt krevende. Uten reformen ville vi helt klart hatt større muligheter, men det er ikke den som er utslagsgivende. Den er en mindre faktor, svarer han.

– Hva må til for å «redde» økonomien i Sør-Øst politidistrikt?

– Man må i hvert fall gjøre en god jobb for å forsøke å identifisere «best practice», internt i distriktet og politidistriktene imellom. Finnes det noen effektiv arbeidsmetodikk vi ikke har prøvd ut? Kunne vi selv valgt strukturen i distriktet, ville vi kunne drevet mer effektivt. Men det ville kanskje gått på bekostning av noe av intensjonen med politireformen, som tilstedeværelsen i mindre sentrale strøk. Så må vi se hvordan den endelige tjenestestedstrukturen blir. Kanskje gir den oss litt bedre rammebetingelser.

Stine Benjaminsen Nygård er lokallagsleder i Politiets Fellesforbund Sør-Øst.
Stine Benjaminsen Nygård er lokallagsleder i Politiets Fellesforbund Sør-Øst. Foto: Erik Inderhaug

Frykter demotivasjon

– Jeg er drittlei av å høre at politiet er budsjettvinner.

Lokallagsleder Stine Benjaminsen Nygård i Politiets Fellesforbund (PF) Sør-Øst, er engasjert.

– Det er bare triks med tall, og de skjønner ikke at vi ikke kan levere mer enn det de betaler oss for å levere. Det koster hver innbygger i Sør-Øst politidistrikt under 2000 kroner i året for å ha politi. Det er faktisk dyrere å abonnere på Canal Digital enn å ha politi, fortsetter hun.

Som tillitsvalgt er hun dypt bekymret for hva økonomisituasjonen gjør med motivasjonen og arbeidslysten til de politiansatte i hennes distrikt.

– Budsjettsituasjonen er generelt sett ekstremt trang. Og nå står vi midt oppi tidenes omorganisering, hvor vi får veldig mange nye roller og skal snu opp ned på alt. Dette skal vi gjøre så å si uten ekstrabevilgninger. Vi får noen penger som er øremerket til ansettelser, men totalt sett har vi utrolig lite handlingsrom. Det finnes ingen fleksibilitet, og det må snart politikerne ta innover seg. Det koster mer å drifte politiet enn de tror, sier Benjaminsen.

Samtidig trekkes store ressurser ut av det daglige politiarbeidet for å få politireformen i havn.

– Vi gjennomfører heldagsmøter minst hver 14. dag. Sør-Øst driver veldig god involvering, og det er bra, men det betyr mer tidsbruk for de ansatte. Det er forsket mye på at omstilling koster penger, men det tar ikke politikerne eller Politidirektoratet innover seg. Vi må ha romsligere økonomi for å lykkes med reformen, sier Benjaminsen.

– Hvilke konsekvenser frykter du dersom det ikke skjer?

– At man ikke får ut den gevinsten vi skulle få ut. At vi får demotiverte medarbeidere. Vi må aldri glemme at ansatte er politiets viktigste ressurs.

Politisk voksenopplæring

Lokallagslederen ser med skepsis på effektiviseringskuttene i politireformen, som av politikerne trekkes fram som en stor økonomisk gevinst.

– Politikerne sier at det er mer penger å hente med færre kontorer. Men det er jo ikke det. Vi legger ned billige lensmannskontorer på bygda for å leie sentrale lokaler med moderne standard. Det høres ut som en besparelse, men det er det ikke, understreker Benjaminsen.

Administrasjonssjef Hagen er enig, men sier det er for tidig i prosessen å konkludere med effekten av å legge ned lensmannskontorer.

– Men det er klart at for veldig mange av disse tjenestestedene som er foreslått nedlagt, så er leienivået relativt lavt. Det er nok noe å hente på å fortette eksisterende lokaler, men å tro at man ved å legge ned tjenesteenheter og inngå nye leieavtaler får lavere leiekostnader, det er utopi, sier han.

Hverken Hagen og Benjaminsen er motstandere av effektivisering, og sier det helt sikkert er forbedringspotensial på mange områder. Og politiansatte er endringvillige.

– Det er en myte at man ikke ønsker å endres, det gjør mange. Men man må få muligheten til å gjøre det, understreker lokallagsleder Benjaminsen.

Hun rister på hodet over effektiviseringskuttene politidistriktenes budsjetter blir utsatt for. Totalt er det snakk om over 320 millioner kroner som har blitt trukket ut av politiet siden 2014.

– Det finnes ingen motivasjon i det. Ansatte motiveres ikke av økonomi, men av større kvalitet og faglig utvikling. Hvis vi sparer tid, tar vi det ut i bedre utført arbeid. Ta Politiarbeid på stedet, for eksempel, som ingen politiansatte er mot. Det gjør at vi bruker mindre tid, og den tiden bruker vi på andre områder som vi har prioritert ned tidligere. Men vi sparer ikke penger på det, sier Benjaminsen, og kommer med et hjertesukk:

– Det virker som om politikerne tror at politiet sitter inne på et kontor og venter på oppdrag, sånn som brann og ambulanse. Og at vi først begynner å jobbe når alarmen går. Kanskje det er på sin plass med litt voksenopplæring.

Høy budsjettrisiko

Dag Arne Thoresen er analytiker for Politiets Fellesforbund.
Dag Arne Thoresen er analytiker for Politiets Fellesforbund. Foto: Erik Inderhaug

Mens Sør-Øst politidistrikt budsjetterer med et betydelig merforbruk, forsøker de andre distriktene å balansere sine budsjetter for 2017. Men sannsynligheten er stor for at de mislykkes, sier Dag Arne Thoresen, som jobber som analytiker for Politiets Fellesforbund (PF). Gjennom fagforeningens lokaltillitsvalgte har han fått innsyn i økonomisituasjonen i 9 av 12 politidistrikter.

– Noen få distrikter, hvorav Sør-Øst er tydeligst, planlegger med merforbruk i 2017. De fleste forsøker å balansere budsjettet, men uttrykker klart at de tar en svært høy risiko og at det kommer til å bli krevende. I det ligger det at det er en større risiko for budsjettoverskridelse enn at de går i null, sier Thoresen.

Diplomøkonomen har god kjennskap til budsjettarbeid i politiet, etter å ha jobbet med det i Oslo politidistrikt i mange år. Fra de forskjellige politidistriktene får han meldinger om en svært krevende budsjettsituasjon.

– Det som er gjennomgående, er at nivået på investeringer i distriktene i 2017 blir svært lavt. Det ser ut til spesielt å gjelde nyanskaffelser av kjøretøyer. Forutsetningen i budsjettet om at etterslepet på 320 stillinger skal tas inn, ser ut til å bli vanskelig å få til. Det samme gjelder oppbemanningen av blant annet nyutdannede fra 2017-kullet fra Politihøgskolen. De distriktene som er tydelige, signaliserer at de vil vente helt til slutten av året med å ansette disse, sier Thoresen.

En annen viktig tilbakemelding, legger han til, er at det kan se ut til at få distrikter har muligheter til å sette av midler til en reserve i 2017.

Uoversiktlig budsjettsituasjon

Han understreker at han har baserer seg på informasjon og dokumentasjon fra tillitsvalgte, og at han ikke har vært i kontakt med de som sitter med budsjettansvaret ute i distriktene.

– Generelt sett er økonomisituasjonen veldig uoversiktlig, forklarer analytikeren.

En årsak til det, er organisatoriske endringer som følge av politireformen, som igjen vil påvirke hvilken modell politidistriktene fordeler sine budsjetter etter. Når strukturen er stokket om og de nye organisasjonskartene er på plass, må også budsjettet i praksis settes opp på nytt – fordi seksjoner og avdelinger splittes, slås sammen eller fjernes.

– Å gjennomføre store organisatoriske endringer midt i et budsjettår, er krevende. Distriktene sier dette er svært vanskelig. Det blir større usikkerhet om man treffer på budsjettet eller ikke, fordi man blant annet ikke kan planlegge ut ifra et helårsperspektiv, sier Thoresen.

– Ville det vært bedre å vente til nyttår med å gjennomføre dette?

– Det er økonomistyringsmessig uheldig at slike endringer skjer midt i et budsjettår, ja. Som regel er det lurest å gjennomføre slike endringer fra starten av et budsjettår, da man blant annet må opprette nye kostnadssteder som må omposteres fra gammelt til nytt distrikt og fra gammelt til nytt organisasjonskart, svarer han.

– Det høres ut som dette bidrar til å gjøre budsjettsituasjonen mer kaotisk og uoversiktlig?

– Ja. Distriktene sier at 2017 blir et rotete år, rent budsjettmessig.

Kan droppe detaljert budsjett

At alle politidistriktene fortsatt styrer uten budsjett, når så mye som en tredjedel av 2017 er unnagjort, bidrar til den kaotiske situasjonen.

– Distriktene mister i praksis en tredjedel av den økonomiske manøvreringsmuligheten. Fordi budsjettprosessen nå er såpass forsinket, og politiet er i en konverteringsfase hvor vi ikke kommer i gang med ny organisering før andre halvår, blir det også et styringsvakuum det første halvåret. Nå er vi i mai, og distriktene styrer stort sett uten budsjett. Det kan føre til at budsjettlojaliteten blir skadelidende, fordi man ikke kan forholde seg til rammene på en seriøs måte, sier Thoresen.

Spørsmålet er hvor hensiktsmessig det er å lande et detaljert budsjett nå, når alt må stokkes om igjen til andre halvår.

– Forsinkelsen gjør at de som har fullmakter først begynner å styre budsjettet etter nesten et halvt år. Så kommer det nye ledere i de nye organisasjonskartene og nye personer med budsjettfullmakter, som skal ta over. Hva gjør dette med budsjettlojaliteten i en slik konverteringsperiode? Det kan se ut som at noen distrikter ut ifra dette vurderer å ikke legge ut budsjettet i det hele tatt nå, fordi de ser at dette er helt uhensiktsmessig. De utsetter det til 2018, sier han.

Denne ulikheten i måten budsjettene føres på i politidistriktene, skaper sammen med organisasjonsendringene stor usikkerhet knyttet til økonomirapporteringen i 2017.

– Hvordan skal vi fange opp konsekvensene av 2017-budsjettet når ulikhetene ser ut til å være så store? Mye av økonomistyringen i politiet er erfaringsbasert, det er oftest fjorårsbudsjettet som er førende fram til nytt budsjett er fordelt.

– Sparebluss så til de grader

Neste mulighet for å få bedret politiøkonomien, er når det reviderte nasjonalbudsjettet legges fram 11. mai. I Sør-Øst politidistrikt har lokallagsleder Benjaminsen og administrasjonssjef Hagen liten tro på at det resulterer i mer penger til politiet.

– Jeg anser ikke det som realistisk, nei, sier Hagen.

Håpet er bedring i neste års statsbudsjett, som kommer i oktober. I det store reformåret 2017 er ledelsen i Sør-Øst politidistrikt nødt til å styre skuta med de pengene de har fått utdelt.

– Det er positivt at det blir delt ut stillinger, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme i mål økonomisk. For oss i ledelsen som skal balansere økonomien, så er dette kjempeutfordrende og energitappende. Det er det ingen tvil om. Og jeg tror nok også mannskapene synes dette har vært utfordrende over tid, sier Hagen.

Erik Wågene gjør seg klar til patrulje.
Erik Wågene gjør seg klar til patrulje. Foto: Erik Inderhaug

I Skien stiller Wågene seg bak den uttalelsen.

– Det er klart at bemanningsmangelen sliter veldig på folk. Og mange frykter det blir verre, sier politibetjenten.

Allerede nå brukes overtid hyppig for å få vaktlistene til å gå opp.

– Vi bruker masse overtid. Vi hadde veldig mange sett bare nå i påska. Det sier jo sitt om situasjonen. I dag går vi på sparebluss så til de grader.

Samtidig opplever Wågene at mye har blitt bedre siden han begynte i politiet for ni år siden.

– Vi har Ipad i de fleste bilene. Vi har Iphone. Og vi får nye jakker rett over sommeren. Det er jo framskritt. Jeg håper inderlig at denne utviklingen fortsetter. Men mest av alt håper jeg at vi blir flere folk og kan yte den servicen til publikum som de fortjener.

Til toppen