Blandes kortene?

Før jul var jeg på frokost hos Knut Storberget.Det var ikke helt tilfeldig at frokostbordet var dekket - den nå permitterte statsråden hadde en statusliste over vellykket justispolitisk satsing han ønsket fokus på. Suksessene var godt beskrevet i et eget hefte på 53 sider.

Publisert Sist oppdatert

Før jul presenterte han og deler av regjeringen lovforslaget om implementering av EUs Datalagringsdirektiv (DLD). Det blir spennende å se om han kan slå fast at regjeringen fikk det som den ville - i 2011-heftet.

At pressgrupper og politikere feilinformerer i debatten om direktivet, har irritert flere enn statsråden. Når Storbergets kolleger i regjeringen, Kleppa og Navarsete, setter seg sammen og skriver innlegg hvor de fortsatt påstår at personvernet blir svekket om vi tar i bruk DLD i norsk rett, blir jeg litt urolig. Her må noen pressgrupper ha fått gjennomslag. Stopp Datalagringsdirektivet påstår faktisk at politiet nå skal «overvåke» hele befolkningen. Burde slike pressgrupper vite bedre?

For å styrke personvernet, skjerpes reglene for utlevering av data til politiet. Flere data enn tilfellet er i dag, kan lagres. Men innholdet (for eksempel i en epost) skal ikke lagres. Ei heller skal det sitte politi med høretelefoner og lytte til folks samtaler eller lese deres sms- eller epost-utveksling. Hva motivet kan være for skremselspropaganda rundt hva DLD-innføring innebærer, er helt uvisst.

Det verste med DLD-debatten er kanskje ikke at Storbergets regjeringskolleger Navarsete og Kleppa toer sine hender og frykter svekket personvern. Spørsmålet er om de faktisk ikke har tillit til at domstolene skal praktisere innsyn i datatrafikk svært strengt. Det verste er at de vanligvis politivennlige partiene Frp og Høyre ikke synes å forstå rekkevidden av det enkelte nå argumenterer mot. DLD er et svært viktig virkemiddel for politiet til å oppklare alvorlig samfunnsskadelig kriminalitet som pågår over tid. Til dette må verktøyet på plass i verktøykassa.

Utlevering av data skal etter hovedregelen skje etter rettens kjennelse, og det må foreligge skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling som kan straffes med fengsel i fire år eller mer før politiet får kloa i datatrafikken.

På denne måten kan politiet nøste i saker som ofte pågår over tid; for eksempel kommunikasjon mellom pedofile menn og overgrep mot barn over nett. Alle svar ligger ikke i kastrering eller meldeplikt for aktive pedofile,men også om muligheten til å ettergå deres bevegelser over tid på nett.

At mange politikere i så mange partier i Norge ikke vil lytte til PST, Kripos, politiet, påtalemyndigheten og PF, hører med til sjeldenhetene.

Powered by Labrador CMS