Bevæpning av politiet

Vi har i forbindelse med fremsettelsen av forslaget merket oss at det internt synes ganske ufarlig å sette fokus på saker som kompetanse, budsjett, utstyr og narkotikapolitikk. Da er meningene mange og debatten god. Når vi derimot har tatt opp bevæpning av norsk politi blir atmosfæren noe annerledes. En beveger seg liksom inn under huden på noen, og det virker ikke som alle er like komfortable med at det stilles spørsmål med det som for mange virker å fremstå som en etablert sannhet.

Grunnen til at OPF fremmet dette forslaget er at vi i løpet av flere år har merket oss en tiltagende debatt i medlemsmassen om det er riktig at man i Norge fortsetter å ha et ubevæpnet politi. Blant annet har vi i OPF de ti siste årene hatt to utvalg som har vurdert spørsmålet. Begge konkluderte med at en permanent bevæpning av norsk politi var uunngåelig i nær fremtid.

Dette var derfor etter vår mening en debatt som ikke lenger kunne dysses ned, eller henvises til piketten, men som var overmoden for å bli tatt med en bred tilnærming og involvering. Vi vet at dette ikke er et spørsmål bare for Oslo. En eventuell fremtidig beslutning om permanent bevæpning av norsk politi vil vedgå oss alle og gjelde alle. Meningene om dette spørsmålet varierer nok over hele landet, og behovene er kanskje ikke like. Nettopp derfor har vi ment at alle burde få anledning til å bli med i debatten helt fra starten av, slik at dette ikke ble en ren ”Oslodebatt.” Vi er derfor glade for at et enstemmig landsmøte gav sin tilsutning til det, og at hele organisasjonen skal engasjeres i debatten.

Årsakene til at debatten går i Oslo tror vi er at flere og flere av våre medlemmer, spesielt de i fremste linje, ser en skremmende kriminalitetsutvikling, med økende råhet og kyniske, som også rammer politiet. Man har fått nye utfordringer knyttet til organisert kriminalitet og terror, som det ikke går an å lukke øynene for. Vi ser også at antallet bevæpningsordre for politiet har en jevn økning og flere og flere oppdrag har forhåndsordre om bevæpning for alle involverte. Det er da kanskje ikke rart at man blant dagens politioperative spør seg hvorfor Norge skal stå igjen som et av de få land som har et ubevæpnet politi, og om dagens ordning er den mest optimale?

Praksisen med et ubevæpnet politi har sin egenverdi, og det er riktig at vi har grunn til å være stolt av å leve i et land der dette er situasjonen. I tillegg har det utvilsomt vært med på å gjøre norsk politi flinkere til å løse vanskelige situasjoner med minimal bruk av makt. Man skal således tenke seg godt om før man endrer denne praksisen. Imidlertid kan man ikke opprettholde den av rent historiske grunner. Ei heller kan man la allmennhetens stolthet over et ubevæpnet politi gå på bekostning av politifolks sikkerhet, eller evne til å gjøre jobben sin.

Det skal gode argumenter til for å endre dagens ordning som har så mye positivt ved seg, men det skal også gode argumenter til for å gi politiansatte nødvendig verktøy i tjenesten. Derfor kan ikke debatten avvises, eller konklusjonen komme som en ryggmarksrefleks, slik det gjorde fra justisministeren da forslaget fra OPF ble kjent i høst.

Dersom vi ikke hadde tatt debatten nå, frykter vi at den ville ha kommet for fullt den dagen man opplever en tragisk hendelse der politifolk blir skadd eller drept som følge av manglende bevæpning. Vårt ønske er å unngå nettopp det ved å ta debatten, og fatte en beslutning nå. Slik at det man blir enige om, også kan stå seg den dagen det blåser rundt ørene på oss, adrenalinet bruser og følelsene er sterke. Vår mening er at man fatter bedre beslutninger når de har basis i en god debatt etter grundig vurdering av alle fakta. Debatten er i gang nå. Vi oppfordrer alle til å senke guarden, lytte til det som fremføres av andre, komme med egne meninger og gjøre det som fremføres til gjenstand for en åpen debatt. På den måten vil vi komme frem til en grundig og godt begrunnet riktig konklusjon.