HR-direktør Karin Aslaksen sier hun vurderte sin habilitet da hun bestilte to rapporter fra SINTEF. Her er hun på PFs landsmøte i fjor høst.
HR-direktør Karin Aslaksen sier hun vurderte sin habilitet da hun bestilte to rapporter fra SINTEF. Her er hun på PFs landsmøte i fjor høst. (Foto: Torkjell Trædal)

Bestilte rapport fra SINTEF – sitter selv i SINTEF-råd

HR-direktør Karin Aslaksen er selv tilknyttet stiftelsen hun bestilte to rapporter av. – Jeg vurderte min habilitet, sier hun.

Aslaksen hadde fungert i jobben som HR-direktør i Politidirektoratet (POD) i under ett år da hun sammen med Knut Smedsrud bestilte den første SINTEF-utredningen sommeren 2014. Rapporten skulle være en evaluering av seksjon for kriminalitetsbekjempelse, etter at forhandlingsgrunnlaget med foreningene om ny POD-struktur og medarbeiderundersøkelsen fra 2013 pekte på problemer med arbeidsmiljø og hverdagsledelse.

SINTEF Teknologi og samfunn vant et rettet anbud, da stiftelsen var den eneste av tre tilbydere som svarte på anbudet. Ifølge Aslaksen var fagforeningene orientert om prosessen.

SINTEF leverte sitt resultat av evalueringen desember 2014. Samme måned ble varslersaken mot Smedsrud behandlet i arbeidsmiljøutvalget i POD. For å få fortgang i behandlingen av varslingssaken, benyttet POD seg av en klausul i kontrakten med SINTEF som åpnet for utvidelse av oppdraget.

POD ba SINTEF om også å undersøke varslersaken mot Knut Smedsrud, ettersom det ble vurdert at et eksternt miljø burde utrede den, forklarer Aslaksen. SINTEF-rapport 2 ble levert våren 2015.

LES DEN STORE SAKEN: Slik endret Humlegård Politidirektoratets toppledelse.

Sitter i SINTEF-råd

Aslaksen satt i SINTEFs råd i perioden 2007-2010, og sitter i dag i instituttrådet for SINTEF Teknologi og samfunn – et verv hun har hatt i over ti år.

Rådet skal, ifølge SINTEF, holde «seg orientert om Teknologi og samfunns økonomiske stilling og gir konserndirektøren råd om faglig og markedsmessig utvikling samt drøfter saker som konserndirektøren forelegger Instituttrådet».

Instituttrådet i SINTEF Teknologi og samfunn fungerer som strategisk rådgiver til konsernledelsen, og halvparten av rådsmedlemmene sitter der som representanter for sin virksomhet. Aslaksen sitter altså i rådet på vegne av POD, og bestilte to utredninger for POD fra det samme SINTEF-instituttet hun selv sitter i rådet til.

Fra 2007-2010 satt Aslaksen også i SINTEFs råd sammen med Alexandra Bech Gjørv, leder av 22. juli-kommisjonen, og den nåværende konsernsjefen i SINTEF

Alt dette synes Aslaksen er uproblematisk.

– SINTEF er en ikke-kommersiell organisasjon, det er ingen eiere. Jeg sitter i et faglig råd, ikke et styre. SINTEF har et eget styre med et helt annet mandat. Jeg tror jeg deltok på to til tre møter i rådet i 2015. Hensikten er å bringe inne faglige tema av forskningsmessig interesse og bidra til strategisk utvikling av instituttet. Det har ikke noe med enkeltsaker å gjøre. Jeg har sittet der siden 2008 og ser på det som faglig inspirasjon, noe som kan bidra med å gi det til stedet jeg jobber. Dette tok jeg opp med Humlegård under ansettelsen av meg og spurte om det var OK. Han synes det var greit. Min nærhet til SINTEF er på det nivået, forklarer Aslaksen.

Tok doktorgrad på samme tid

Det var Tore Nilssen, forskningssjef ved SINTEF Teknologi og samfunn, som leverte anbudet fra SINTEFs side. Det er han og seniorforsker ved SINTEF, Lisbeth Øyum, som ledet arbeidet med begge rapportene. De har begge vært involvert i studieprosjekter i Trondheim samtidig som Karin Aslaksen, på hver sine tidspunkt.

– Når det gjelder de to personene, så deltok Nilsen og jeg på samme prosjekt under studietiden på begynnelsen av 80-tallet. Øyum var student ved Institutt for industriell økonomi der vi begge avla en doktorgrad på slutten av 90-tallet. I ettertid har jeg jo møtt dem i faglige sammenhenger i og med at de som jobber på instituttet, sier Aslaksen.

Hun sier hun kan forstå at det stilles spørsmål om hennes rolle og nærhet til SINTEF i den sammenhengen.

– Jeg vurderte min habilitet, og mente at forholdet til forskningslederen som svarte på anbudet, Nilssen, lå 20 år tilbake i tid. Og min rolle i rådet er av en sånn karakter at vi aldri diskuterer konkrete prosjekter, og jeg mente derfor at jeg ikke var inhabil til å vurdere anbudet, sier Aslaksen.

Da Aslaksen tok sin doktorgrad i filosofi, industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU fra 1994 til 1999, var hun en av åtte personer som leverte sin doktorgradsoppgave ved studiets avslutning i 1999. Øyum var en av de sju andre, ifølge et biblioteksøk ved NTNU.

Aslaksen og Øyum hadde samme veileder til doktorgradsoppgavene sine, og de var begge en del av forskningsprogrammet INPRO (Integrated production systems in the process industry) ved NTNU på samme tid.

– Øyum var en person som Nilssen tok inn som ansvarlig for anbudet. Hvordan SINTEF ressurssetter anbudet er ikke mitt ansvar, og det legger jeg meg ikke oppi, sier HR-direktøren.

– Det hadde du aldri lagt deg opp i, ikke hvis det plutselig hadde vært en kjempenær venn som skulle utføre arbeidet?

– Jeg er primært opptatt av det blir kompetansesatt med riktige personer, men jeg ville jo reagert hvis det var en nær venninne.

– Og det er ikke Øyum?

– Øyum og jeg avla doktorgrad ved samme institutt. I tiden etterpå har vi hatt kontakt primært i faglige sammenhenger ved flere anledninger.

– Er dere venner, vil du si det? Omgås dere sosialt?

– Vi har møttes primært i faglige sammenhenger, sammen med andre og bare oss to. Også i sosiale anledninger for eksempel i forbindelser med arrangementer forbundet med rådets arbeid.

Aslaksen påpeker at hun er opptatt av åpenhet.

– Alt vi gjør skal tåle dagens lys. Alt jeg gjør skal være transparent og kunne snakkes om i det åpne rom. Også dette.

– Ser ikke noe inhabilitet

Politidirektør Odd Reidar Humlegård sier til Politiforum at han er godt kjent med at Aslaksen har sittet i flere råd i SINTEF.

– Det er en stor kvalifikasjon og stor kompetanse for oss, mener han.

Humlegård ser ikke noen habilitetsutfordringer i det at Aslaksen bestilte to rapporter fra en organisasjon hun selv sitter i rådet til.

– Flere ble spurt da vi valgte de som skulle gjøre denne jobben, og det var vel SINTEF som var interesserte. Jeg har ikke blitt foreholdt en habilitetsvurdering av henne, men hadde jeg blitt spurt om vi kunne bruke SINTEF til å gjøre en vurdering når Karin sitter i et faglig råd, så hadde jeg sagt at det kan ikke være et problem. Og når du leser rapporten, er også den tilstrekkelig kritisk.

– Du ser ikke noe problematisk ved det?

– I prinsippet gjør jeg ikke det. Jeg ser ikke at det skal være noe inhabilitet i at man sitter i et faglig råd, mens at SINTEF gjør den jobben her i POD. Jeg har ikke sett det som et faglig problem, like mye som det kan hende at det er noen her i huset som bestiller en rapport fra Det norske veritas som jeg har jobbet for, så hadde jeg vel ikke tenkt at jeg var inhabil for å bruke det i mange år etterpå. Men det er klart når man ser ting utenfra så kan man kanskje bli mistenksom. Jeg tenker i alle fall at den rapporten, sånn som den er skrevet, og sånn vi har håndtert den, så er ikke jeg betenkt på resultatet.

Ukjent med Øyum-kobling

Politidirektøren sier han ikke kjenner til at Aslaksen og Øyum har tatt sine doktorgrader på samme tid. På spørsmål om han synes det er problematisk, svarer han dette:

– At de har hatt samme veileder da hun tok doktorgraden for 17 år siden, det er ukjent for meg at det skulle ha påvirket resultatet. Altså, dette kjenner ikke jeg til. Men nok en gang, det er to rapporter, et avgrenset arbeid som er gjort, to rapporter vi har tatt på største alvor. Det var flere kritiske bemerkninger til POD, som vi har tatt og fulgt opp. Det er mulig det skulle vært noen andre. Jeg har forstått det som at det ikke var noen andre enn SINTEF som egentlig var interessert i å gjøre jobben, men jeg kjenner ikke detaljene du nå sier.

Humlegård er sikker på at dette ikke har påvirket resultatet i rapportene.

– De er tilstrekkelig kritiske til at vi tok det på største alvor.

Til toppen