- Barn utsatt for overgrep forskjellsbehandles

Bare 4 av 10 barn blir dommeravhørt på barnehusene. Resten blir avhørt i tingrettene. En grov forskjellsbehandling av barn utsatt for vold og overgrep, mener koordinator for dommeravhør.

  • Endret

Fram til ganske nylig var politioverbetjenten og koordinatoren for dommeravhør i Follo, Inger-Lise Brøste Fossnes, svært skeptisk til å bruke både tid og ressurser på å reise inn til barnehuset i Oslo for å gjennomføre dommeravhør av barn. Det var helt til hun begynte å bruke det.

- Etter å ha gjennomført mange avhør både i tingrettene og på barnehuset ser jeg at det er to vidt forskjellige verdener. Både for barna og de pårørende, sier Fossnes.

Hun ser derfor med bekymring på at bare 681 av 1599 barn ble dommeravhørt på barnehusene i fjor, mens sorenskriverne valgte å avhøre resten på tinghusene. Tallene på antall dommeravhør totalt, og antallet som gjøres på barnehusene, har Politiforum innhentet fra Domstolsadministrasjonen og barnehusene. Det er viktig å ta med i betraktningen at barnehusene i Oslo og Kristiansand (med totalt 85 avhør) ikke var ordentlig i gang før i september i fjor.

Prestisjeprosjektet

De seks barnehusene i Norge, som er justisministerens prestisjeprosjekt, har blitt opprettet de siste tre årene for å sikre at barn som har opplevd vold og overgrep skal slippe å sendes fra sted til sted. Barnepsykologer, sosionomer, medisinsk personell og familieterapeuter skal sikre nødvendig oppfølging av barn og pårørende på ett sted.

- Mens barn som blir avhørt i tingrettene ofte slippes ut til ingenting, sørger barnehusene for at barn og pårørende blir fulgt opp i etterkant dersom det er behov for det. Når over halvparten av barna fremdeles avhøres i tingrettene fører dette til en grov forskjellsbehandling av barn utsatt for vold og overgrep, sier Fossnes.

Hun peker dessuten på at når de vet at barna blir tatt vare på, får avhører i større grad fokusert på sin egen jobb, som er å avhøre barnet.

Manglende kunnskap

Fossnes mener det er manglende kunnskap om hva barnehusene kan tilby, som gjør at omtrent halvparten av landets 67 sorenskrivere unnlater å bruke barnehusene til alle, eller mange, dommeravhør.

Men, i følge sorenskriver, Rolf Ytrehus, er det heller ressursene som er en viktigere årsak til at rundt halvparten av barna i de syv kommunene som sogner til tingretten hans i Heggen og Frøland, blir intervjuet der.

- For en dommer kan det gå en hel dag dersom han skal reise inn til barnehuset i Oslo. Vi må se an ressursene og den enkelte sak. Jeg mener det ikke bør være en automatikk i at alle barn avhøres på barnehuset. I dag foretar vi en vurdering i hver enkelt sak om det er nødvendig at avhøret skjer på barnehuset, sier Ytrehus.

Han får støtte av sorenskriver, Stein Arne Vedde, i Hallingdal tingrett.

- Jeg mener ikke at barnehusene er overflødige, men langt ifra alle barna trenger den ekstra oppfølgingen som tilbys der. Ved hjelp av barnets bistandsadvokat og et tilpasset avhørsrom for barn her på tinghuset, mener vi ivaretar barnas behov, sier Vedde.

Lang reisevei = mislykket avhør

Vedde peker på at beslutningen om å gjennomføre alle dommeravhørene ved tingretten er av hensyn til barna, ikke dommerne.

- Å sende unger inn til Oslo betyr en reise på fire timer hver vei. En så lang reise påvirker ungene i slik grad at det går utover innholdet og kvaliteten på avhøret. I de to tilfellene vi besluttet å sende barn til barnehuset var avhøret mislykket og i ett av tilfellene måtte vi gjennomføre avhøret på nytt. Når et dommeravhør fører til gjentatte avhør, er jo et viktig poeng med dommeravhør borte, sier sorenskriver, Stein Arne Vedde, i Hallingdal tingrett.

Til toppen