Avhør og metode­utvikling - erfaringer fra svensk avhørskurs

I Norge har vi merket oss at en rekke svenske forskere har vært viktige bidragsytere innenfor kognitiv avhørsmetodikk.

  • Endret

Høsten 2007 fikk vi anledning til å delta som fullverdige deltagere på det femukers svenske avhørskurset. To av kursets fem uker er satt av til eget arbeid. Avhørs­kurset gjennomføres tre ganger årlig, noe som betyr at «kun» 72 elever gjennomfører kurset årlig. Selv om det også arrangeres andre lokale avhørskurs i Sverige er antallet elever som gjennomfører avhørskurs i Sverige ganske beskjedent, sammenlignet med situasjonen i Norge hvor over 1000 personer nå har gjennomført avhørskurset KREATIV.

Målgruppen for det svenske avhørskurset er tjenestemenn fra politi- og påtalemyndigheten som har som oppgave å avhøre eller delta i avhør i straffesaker. Tjenestemenn fra det svenske tollvesenet, som også tar avhør i enkelte straffesaker, har også anledning til å søke om plass på kurset.

Avhørsmodeller i Sverige

Svensk politi har ikke utviklet noen egen avhørsmodell, slik vi i Norge har KREATIV-modellen.

Elevene gis riktignok en grundig innføring i PEACE-modellen, men skolen gir ingen anvisning på at PEACE-modellen skal eller bør benyttes. Tvert imot er skolens budskap at PEACE-modellen kan være en av flere gode avhørsmetoder. På skolen gis det også innføring i en avhørsmetode som kalles TIR (Trauma Incident Reduction), en metode som egentlig var utviklet for traumebehandling.

Prinsippet er at den avhørte, fortrinnsvis et vitne eller en fornærmet, skal fortelle om sine opplevelser flere ganger, mens avhører bare skal ta imot opplysningene. Fordelene hevdes å være at den avhørtes forklaring ikke blir styrt, samtidig som forklaringen blir mer komplett og at den vil inneholde flere detaljer. En bakdel med metoden er at fokus ikke kan styres, samtidig som avhøret vil kunne ta lang tid. TIR-metoden skal blant annet ha blitt benyttet under etterforskningen av drapet på Anna Lindh.

Det legges også stor vekt på å trene elevene opp i ulike samtaleteknikker. Hensikten er at elevene i samtaler skulle oppnå og få mest mulig informasjon fra sin samtalepartner ved og bevisst benytte seg av kroppsspråk, strategiske ord eller spørsmål. Skolen hadde knyttet til seg erfarne samtaleforskere som gjennom undervisning og praktiske øvelser viste at det ved bruk av samtaleteknikker var fullt mulig å hente langt flere detaljer fra samtalepartneren.

For øvrig legger den svenske politihøgskolen stor vekt på praktiske oppgaver. Det settes av mye tid til samtaler og øvelser elevene imellom. Frivillige første års politistudenter, som skal fortelle om reelle opplevelser, fungerer som figuranter. Skolen har også knyttet til seg etterforskere som har vært ansvarlig for avhør i større straffesaker, blant annet Thomas Quick, Maleksandersaken og Knutbysaken.

Elevene blir tildelt materiale, herunder skriftlig avhør og videoopptak fra de reelle avhør i saken og får i oppdrag å studere og evaluere avhørene. Oppgavene skal løses gjennom å levere en skriftlig besvarelse, samtidig som det skal foretas en muntlig presentasjon av besvarelsen.

Handledning

To erfarne etterforskere fra Sverige redegjorde for en omfattende etterforskning i en overgrepssak mot mindreårige barn. Belastningen hadde vært stor for etterforskerne, da det var de samme etterforskerne som foretok avhør av alle parter i saken. Hovedbudskapet i foredraget var ikke den omfattende etterforskningen, men etterforskernes erfaring opp mot såkalt«handledning».

Det norske ordet for handledning er veiledning eller faglig veiledning. Be­grepet veiledning er definert av Liv Gjems som fremhever at veiledning først og fremst er kompetanseutvikling, en helhetlig læreprosess der både intellekt og følelser anvendes, og der innholdet i veiledningen springer ut av temaer og situasjoner som deltagerne selv finner aktuelle ved sin yrkesutøvelse.

I 2006 foreslo Justitieutskottet i Sverige at regjeringen måtte tilse at veiledning ble obligatorisk i politiet. Rikspolisstyrelsen utarbeidet en arbeidsplan for dette og hvor det blant annet fremgår at veiledning skal iverksettes for alle høyest prioriterte grupper senest desember 2008. Blant de høyest prioriterte grupper er definert som:

  • Etterforskere innen familievold,sedelighet og grov vold.
  • Politi i ytre tjeneste, inkludert trafikkpoliti.
  • Kriminalteknikere.

Län eller distrikt i hele Stockholm og Uppsala har gjennomført en bred satsing for personalet siden dette ble foreslått i 2006. Erfaringene har gjennomgående vært positive så langt.

Veiledning fungerer på den måten at faste grupper mellom 6-12 personer innen samme fagfelt samles minst hver femte uke innenfor tjenestetiden. Oppmøte er obligatorisk. Veiledningen pågår kontinuerlig hele året og blir ledet av en profesjonell veileder. I Stockholm har de for eksempel samarbeidet med vitenskaps­kyndige fra Karolinska Institutet.

Rikspolisstyrelsen har i sin handlingsplan definert den kompetanse en veileder skal inneha. Vedkommende skal blant annet ha dokumentert eksamen innen psykologi eller adferdsvitenskap, minimum tre års dokumentert yrkeserfaring innen handledning etc.

Erfaring med veiledning i politiet i Norge er ikke særlig kjent eller for den sagt skyld utbredt. Ved Oslo politidistrikt har det vært gjennomført veiledning ved Kriminalvakten i den form som beskrevet over. Politipresten som er ansatt ved distriktet ble brukt som leder for gruppene. Hensikten var at deltagerne skulle gis rom for å dele sine inntrykk og erfaringer.

Dette med tanke på å motvirke stress, dele erfaringer med mestring og ikke minst forebygge utbrenthet. Etter vel et år ble gruppeledelsen overtatt av vaktlederne og gruppene ble relativ raskt innstilt. Et forprosjekt ble evaluert, men ikke selve gruppeprosjektet.

I 2008 startet en gruppe bestående av etterforskere og en leder ved Voldsavsnittet med veiledning. Politipresten, som har veilederkompetanse, blir også her brukt som leder. De har til nå hatt fire møter og gjennomført en evaluering av arbeidet så langt. Gruppen er enig i at dette har opplevdes positivt og hvor de har hatt stort utbytte. Samtlige ønsker å fortsette og det er bestemt at handledning for gruppen vil bestå. Voldsavsnittet jobber for at dette også skal bli tilbydd de resterende gruppene på avsnittet.

Politiet møter daglig mennesker i krise. Innen mange andre yrkeskategorier som møter mennesker i krise ville det være utenkelig å ikke tilby veiledning for å bearbeide personalets opplevelser. Politiet tilbyr ofte debrifing i forbindelse med større hendelser.

Veiledning oppfattes som en metode for å redusere kontinuerlig yrkespåført stress og utvikle de ansattes kompetanse. Med det som mål ville kanskje politiet kunne motvirke utbrenthet i større grad enn nå.

Hva var etterforskerne erfaring med veiledning? De fortalte at veiledningen hadde vært en avlastning i seg selv. Detå kunne komme i deres trygge gruppe, få snakke ut om tanker, følelser, problemstillinger føltes svært verdifullt og ikke minst avlastende. Deres erfaring var at de burde ha blitt tilbydd individuell veiledning også. Deres problemstillinger opplevdes så mye større enn de andres i gruppen. De følte ikke at de fikk tid nok i gruppen.

Deres budskap var at ledelsen måtte bli mer oppmerksom på etterforskernes behov. I noen saker måtte ledelsen tilby individuell veiledning i tillegg til gruppeveiledning, slik Rikspolisstyrelsens plan legger opp til.

Til toppen