Arbeidsmiljøloven eller tjenestemannsloven?

Tjenestemannsloven

Lov om statens tjenestemenn av 4. mars 1983 eller tjenestemannsloven (tjml) gjelder - som navnet sier - bare for arbeidstakere tilsatt i staten, og dermed også alle som er tilsatt i politietaten. Loven omfatter ikke arbeidstakere i kommunene og fylkeskommunene, selv om dette også er arbeidsforhold der en offentlig instans er arbeidsgiver.

Tjenestemannsloven gir særskilte og ufravikelige regler om prosessen som skal følges ved kunngjøring og besettelse av stillinger i staten, forskjelllige typer ansettelsesforhold (fast/midlertidig mv), ordensstraff, opphør og avskjed, suspensjon mv.

I tillegg til tjwnwatwmannsloven er det spesielle regelsett i forvaltningsloven, personalreglementet for politidistriktene og hovedavtalen i staten mv som er med på å regulere arbeidsforholdene innen politietaten.

Arbeidsmiljøloven

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv av 17. juni 2005 (aml) er en mer omfattende lov. Den regulerer blant annet de samme temaene som tjenestemannsloven som nevnt ovenfor, for alle arbeidsforhold der staten ikke er arbeidsgiver. Men i tillegg har den - som navnet tilsier - mange viktige og sentrale bestemmelser om arbeidsmiljøet, arbeidsgivers og arbeidstakers plikter, verneombud, arbeidsmiljøutvalg, informasjon og drøftingsplikt, arbeidstid, vern mot diskriminering mv som gjelder alle ansettelsesforhold, uavhengig av om man er ansatt i staten eller ikke.

I en forskrift fra 2005 om unntak fra arbeidsmiljøloven for visse typer arbeid og arbeidstakergrupper er det gjort en del unntak som får virkning for statstjenestemenn generelt og for polititjenestemenn spesielt. Disse vil jeg nevne nedenfor, samtidig som jeg også vil ta for meg et lite utvalg av bestemmelser i aml som det kan være greit å være bevisstgjort på.

Anvendelsesområdet for AML i politietaten

De viktigste unntakene for alle statsansatte er at amls regler om fortrinnsrett for oppsagte og brudd på denne retten, midlertidig ansettelse, de vesentligste stillingsvernreglene (rettigheter ved oppsigelse, suspensjon og avskjed) ikke gjelder for dem. Årsaken til dette er at tjml har egne bestemmelser om dette.

Men det er viktig å påpeke at aml § 14-3 om fortrinnsrett for deltidsansatte til utvidet stilling også gjelder for statsansatte. Dette er en praktisk regel for de mange deltidsansatte sivile i politiet, og det er viktig å være klar over at man har en klagerett til Tvisteløsningsnemda dersom man mener at arbeidsgiveren har foretatt en ansettelse i strid med denne fortrinnsretten. Se et eksempel på dette i min artikkel i Politiforum nr 3/2010.

Aml § 14-5,som gir pålegg om at arbeidsavtaler skal inngås skriftlig, er heller ikke unntatt. Man skulle tro at det er helt selvsagt at alle i politietaten har en skriftlig avtale, men eksempler jeg har støtt på i den senere tid viser at dette ikke alltid er tilfellet. Også bestemmelser om minimumsinnholdet i arbeidsavtalene er ufravikelige for statsansatte.

Et særskilt unntak for polititjenestemenn er at aml § 10-6 1. til 9. ledd, som regulerer overtid, ikke gjelder. Men det er viktig å påpeke at 10. til 12. ledd i samme bestemmelse også gjelder for polititjenestemenn. Disse bestemmelsene slår fast at det for overtid skal betales et tillegg som skal være minst 40 prosent, og at det kan avtales at overtidstimer helt eller delvis skal tas ut i form av arbeidsfri.

Videre gir 10. ledd i § 10-6 en rett også for polititjenestemenn til å bli fritatt fra å utføre arbeid utover avtalt arbeidstid når vedkommende av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det.Arbeidsgiveren plikter også ellers å frita arbeidstaker som ber om det, når overtidsarbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre.

Kortfattede artikler som dette, om et stort tema, vil aldri gi grunnlag for uttømmende kunnskap for leseren. Men jeg håper at gjennomgangen har gitt en viss forståelse av anvendelsesområdet for de to lovene.