Ivar Fahsing.
Ivar Fahsing. (Foto: Gunnar Mjaugedal, Politihøgskolen)

Anbefaler ekstern godkjenning

Etterforskningsnestor Ivar Fahsing er i ferd med å avslutte en doktorgrad innen politietterforskning.

Fahsing sier til Politiforum at han mener det snarest mulig bør bli innført et godkjenningssystem for etterforskere.

– Men jeg tror ikke det er tilstrekkelig at Politidirektoratet (POD) alene kommer på banen for å få en fast standard på hva etterforskere skal kunne på de ulike nivåene. Skal en slik ordning få den nødvendige legitimiteten, bør den ikke være underlagt dem som også er ansvarlig for å levere kvaliteten i tjenestene, forklarer han.

Fahsing viser til at Statens autorisasjonskontor for helsepersonell for eksempel ikke er fagpolitisk underlagt Helsedirektoratet.

– I England har man etablert det som kalles «Skills for Justice», et samarbeidende organ som håndterer en nasjonal standard for ulike yrker knyttet til beredskap og rettshåndhevelse. Der har de etablert standarder for politi og samarbeidende etater som blant annet brann, redning, skatt og toll. Det vil gi oss et sunt blikk utenfra.

Ikke i et vakuum

Hverken politiet eller etterforskningsfaget lever i et vakuum, påpeker han.

– Jeg mener det er viktig at vi får kalibrert kompetansen bade internt og eksternt. Det handler derfor om mer enn etterforsking. Man må se alt dette i sammenheng, slik at det kan bli et optimalt produkt og uten at det blir en konkurranse mellom de ulike delene av faget, sier Fahsing.

Men alt er ikke svart, sier han. Fahsing har gjennom sin forsking holdepunkter for å hevde at en nyutdannet politibetjent gjennom sin solide grunnutdanning har gode forutsetninger for å gjøre meget godt arbeid i etterforskningsfaget, uten nødvendigvis å kalle seg etterforsker.

– Jeg testet norske og britiske politifolk på deres abduktive evne, som handler om evnen til å forstå hva alle former for etterforskning egentlig går ut på. Det man som etterforsker må være god til, er ut fra et gitt faktum som et spor eller en samling av spor, å kunne diagnostisere hva alle sannsynlige forklaringer til at dette kan ha oppstått er. Hva kan forklare dette? Og hvordan kan det undersøkes? Det er selve logikken bak oppdagelser jeg interesserer meg for, og som jeg undersøker empirisk.

Fahsings funn var at nyutdannede, norske politigeneralister scoret høyere enn britiske politigeneralister.

– Samtidig er det tydelig at vi har noe å lære av våre engelske kollegaer på ekspertnivå, nivået for de som skal drive med etterforsking på heltid og med tyngre saker. Der ser vi at engelskmennene har kommet lenger i både å drive utdanning og beskrive hva som kreves for å gjøre de tunge etterforskningssakene, sier Fahsing.

En overgangsfase

Han beskriver etterforskningsfaget i norsk politi som å være i en overgangsfase mellom det gamle og det nye.

– Det er ikke slik at vi har et ferdig opplegg å rulle ut. Vi har ennå ikke beskrevet all den tause håndverksmetodikk som ligger i etterforskningsfaget, og følgelig har vi heller ingen omforent standard. Skal vi godkjenne og systematisk utvikle faget, må vi ha en kalibrert standard i bunn. Der må det ligge en beskrivelse av hva man skal kunne når man uteksamineres fra Politihøgskolen, hva man skal kunne for å bekle en etterforskerstilling på både allment og ekspertnivå, og ikke minst må det beskrives hva en etterforskerleder må kunne, sier Fahsing, og legger til:

– Her ligger det en omfattende oppgave, men vi kan sikkert også her hente mye fra britisk politi.

Til toppen