Alle har en sjef
I løpet av noen få måneder har politiets resultater svingt fra en sakte bedring over flere år på rad, til plutselig å havne i nærmest fritt fall.
Riksadvokaten avlyser målet om en oppklaringsprosent godt oppe på 30-tallet så lenge Oslo politidistrikt ikke klarer mer enn 19 prosent oppklaring, et fall på hele fem prosentpoeng siden Knut Storberget overtok som justisminister.
Politidirektoratet la nylig frem dramatisk dårlige tall for narkotikabekjempelsen. Politiets trafikkinnsats stuper. Domstolsadministrasjonen melder om 1300 færre meddomssaker (alvorligere saker) fra politiet til domstolene. Politiansatte, både sivile og politiutdannede, rømmer fra politiet i rekordhøye tall.
Hvis noen noensinne var i tvil. Det er Arne Johannessen og hans medlemmer som påvirker i hvilken grad politiet skal nå målene. Ikke justisministeren. Ikke politidirektøren. Valget den enkelte politiansatt gjør om å heller prioritere omsorg for familie og sosialt liv, i stedet for å løpe rundt for å nå justisministerens mål, har blitt meget synlig i statistikken for 2008.
Det justisminister Knut Storberget har klart den senere tiden, er å skape et dårlig samarbeidsklima med Politiets Fellesforbund. Han har ertet på seg den mektige politifagforeningen, og ikke minst, de ansatte. De som daglig opplever at hans beskrivelse av politisituasjonen ikke stemmer med virkeligheten.
Det medfører at politiet nå er i ferd med å rakne fullstendig. Hvis Storberget får lov til å fortsette med sitt eksperiment med den famøse forskriften som skal uthule arbeidsmiljøloven for politiansatte, kan jeg ikke si annet enn lykke til. Han bør imidlertid merke seg at politiansatte ikke aksepterer å bli diktert arbeidstidsordninger som er direkte helsefarlige - som følge av en situasjon som er politikerskapt.
Men alle har en sjef. Også Knut Storberget. Nå er det opp til statsminister Jens Stoltenberg om justisministeren skal få lov til å lykkes. Gjør han ikke det, går regjeringen på et nytt politisk nederlag hvor Storberget er hovedmannen. Blasfemisaken ble en belastning for regjeringen i en sak der regjeringskollega Liv Signe Navarsete utpekte Storberget som arkitekten.
Nå er politisituasjonen i ferd med å bli en solid politisk hemsko, på samme måte som forslaget om å endre politiloven for at politidirektøren skal kunne fortsette åremålet utover tilmålt tid. På samme måte som "hijab"-saken har blitt det. Dette hadde ikke holdt til fagbrev som arkitekt. Spørsmålet flere nå stiller er om dette er godt nok politisk håndverk til å bli sittende som justisminister. Storberget fremstår nå som politisk svekket. For politiet er det uheldig.
Samfunnet vil ikke akseptere at staten ikke lenger er i stand til å yte de mest basale polititjenester. Samfunnet består av velgere. Og til høsten er det valg!
