ENDRET PRAKSIS: Fra november i fjor til februar i år, ble det besluttet at mannskap som strøk på skyteprøven i Agder politidistrikt, fikk beholde godkjenningen frem til alle fire forsøk med oppskyting var gjennomført. ILLUSTRASJONSFOTO: Erik Inderhaug
ENDRET PRAKSIS: Fra november i fjor til februar i år, ble det besluttet at mannskap som strøk på skyteprøven i Agder politidistrikt, fikk beholde godkjenningen frem til alle fire forsøk med oppskyting var gjennomført. ILLUSTRASJONSFOTO: Erik Inderhaug

Agder politidistrikt endret praksisen: Politi som strøk på skyteprøven kunne beholde våpengodkjenningen

Agder politidistrikt endret i fjor praksis for regodkjenning av skyteprøven, og lot politi som strøk få beholde våpengodkjenningen. Nå gjør politidistriktet helomvending.

I politiet er det strenge krav til hvem som kan bære våpen. Politiets innsatspersonell, forkortet IP, er som kjent delt inn i kategorier etter kompetanse.I IP1 finner vi beredskapstroppen, IP2 er livvakttjenesten, IP3 er politidistriktenes utrykningsenheter, og IP4 er andre politifolk som utfører operativ tjeneste i politidistriktene. 

IP4-mannskapet er politidistriktenes grunnleggende beredskapsressurs og må kunne håndtere alt fra trivielle hendelser til krevende bevæpnede oppdrag. For å få IP4-status må mannskapet hvert år avlegge 48 treningstimer og bestå godkjenningsprøven (også kalt skyteprøven) med våpen. Prøven avlegges både for pistol og maskinpistol. Det er svært få som stryker på skyteprøven med sistnevnte våpen.

Godkjenningsprøven skal verifisere at tjenestepersonene kan håndtere våpen på en sikker og trygg måte, ifølge Politidirektoratets (POD) rundskriv. Stryker mannskapet på skyteprøven skal de i tråd med rundskrivet miste godkjenning på det aktuelle våpenet med øyeblikkelig virkning.

Ny godkjenning oppnås først etter at ny prøve er avlagt og bestått. IP4-mannskapet har inntil fire forsøk per våpen per år til å bestå godkjenningsprøven, og gis mulighet til to forsøk per oppmøte.

Nå viser det seg at Agder politidistrikt over flere måneder valgte å endre praksisen for regodkjenningen. Fra november i fjor til februar i år, ble det besluttet at IP4-mannskap som strøk på skyteprøven fikk beholde godkjenningen frem til alle fire forsøk med oppskyting var gjennomført. Forslaget om ny praksis ble behandlet på et ledermøte.

LES OGSÅ: Politiets skarpskyttervåpen avfyrte seg selv

Snur

Politiforum kontaktet Agder politidistrikt i slutten av februar. I begynnelsen av mars svarer leder av felles enhet for operativ tjeneste Bård Austad det følgende:

TYST: Politimester Kirsten Lindeberg ønsker ikke å kommentere saken.

- Politimester i Agder fattet etter råd fra FOT-leder (undertegnede) beslutning om at vi kunne endre praksis i forhold til stryk. Følgende ble i denne forbindelse presisert: Dette skulle bare gjelde personer som utelukkende strøk på skyteprøven. Alle IP-treninger skulle være gjennomført, og en fortsatt våpengodkjenning skulle ikke kunne ansees som en sikkerhetsrisiko, skriver han i mailen.

Austad skriver videre at bakgrunnen for rådet, og beslutningen, var en oppfatning av at Agder politidistrikt hadde en strengere praksis enn andre politidistrikter.

- I ettertid har jeg sett at det rådet jeg gav til politimesteren var dårlig. Det er forelagt politimesteren, som med øyeblikkelig virkning har gjort om sin beslutning, fortsetter han.

- Kan Agder politidistrikts praksis stride med PODs rundskriv?

- Det har vært noe uklart i rundskrivet om hva som skal anses som underkjent årlig prøve. Første eller fjerde forsøk? Her har det vært noe forskjellige fortolkninger i politiet. Dette er det nå bragt felles forståelse omkring, og Agder pd er tilbake til den «strengeste fortolkningen». Førstegangs stryk effektueres da ved at man øyeblikkelig mister godkjenning på det aktuelle våpen, skriver Austad videre.

- Bar ikke våpen

- Har noen av de ansatte som strøk båret våpen på jobb i etterkant? I så fall hvor mange?

- Den korte tiden Agder pd levde med «oppmykningen» av strykfortolkningen, har ikke medført noen sikkerhetsrisiko eller at noen med stryk har båret eller brukt våpen. Det var en del personer som strøk på godkjenningsskytingen i høst, men de aller fleste av disse fikk bestått samme dag i forsøksrunde nummer to.

- De som stod igjen med stryk på tredje og fjerde forsøk har ikke kunnet la seg godkjenne, enten fordi de har manglet treningstimer i forhold til pålagt treningsmengde, eller fordi de har vært vurdert som for faglig svake. Det sistnevntes antallet er svært lavt, skriver Austad avslutningsvis i mailen.

Eksakt hvor mange som strøk ønsker ikke politidistriktet å opplyse om.

I en e-post fra kommunikasjonsavdelingen heter det også at politimester Kirsten Lindeberg synes at Austad belyser saken godt og har ikke behov for å kommentere saken ytterligere.

LES OGSÅ:Skarpskytterne oppgraderer med nytt våpen og nytt kurs

Var uenig

Hovedverneombud Stein Watne i Agder politidistrikt forteller at han tok opp saken med politiledelsen i fjor. Han mente at den nye praksisen var i strid med PODs rundskriv.

- Det er bra at de har snudd. Jeg tok opp dette internt i fjor, men de var uenig med meg og mente at dette var riktig. Jeg rådførte meg derfor med andre og politiets hovedverneombud, Audun Buseth, som var enig med meg og vi stilte derfor spørsmålet om dette til POD. Det er veien vi går når vi er uenig, sier Watne.

- Hvorfor er det så farlig at IP4-mannskap som stryker på godkjenningsprøven får beholde statusen?

- Arbeidsmiljøet skal være trygt, godt og fullt forsvarlig. Det er et krav i arbeidsmiljøloven at ansatte skal få nødvendig opplæring og ha nødvendig kompetanse på det de gjør. Hvis de da styrker på noe og retningslinjene sier at da er du ikke god nok, så må man forholde seg til det. Rett og slett for å opprettholde et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø, avslutter han.

- Synd at de ikke lyttet

Politi- og lensmannsetatens hovedverneombud Audun Buseth sier det er bra at Agder politidistrikt har snudd, men han skulle ønske de tok innspillene fra Agders hovedverneombud på større alvor i høst.

REAGERER:- Jeg synes det er synd at de ikke har lyttet til hovedverneombudets merknader, sier hovedverneombudet for politi- og lensmannsetaten Audun Buseth. Foto: Torkjell Trædal

- Jeg er fornøyd med at de har endret praksis og følger rundskrivet fra POD. Det er å ta hensynet til borgerne og egne ansattes sikkerhet på alvor. Jeg synes det er synd at de ikke har lyttet til hovedverneombudets merknader, sier Buseth.

Han mener ordlyden i PODs rundskriv er tydelig, forståelig og at det er et enkelt budskap å følge.

- Hvis budskapet ikke var vanskelig å forstå, hva kan motivet være da?

- Det er uheldig hvis ressurssituasjonen nå gjør at det vurderes alternative løsninger og organiseringer av arbeidet, som svekker HMS-hensynet og fokuset på å løse samfunnsoppdraget så godt som mulig. Det var aldri intensjonen med politireformen og de endringene som er gjort de siste årene, avslutter Buseth.

FOT-leder Bård Austad forteller at han diskuterte Watnes innspill med kolleger i fagmiljøet, og at han etter en samlet vurdering anså det som forsvarlig å anbefale en ny praksis. Austad gjorde også det i forkant av praksisendringen i november.

Han kommenterer Buseths uttalelser slik:

- Det er feil å vise til politireformen. I min vurdering ligger det ressursmessige hensyn, men jeg er fortsatt av den oppfatning at HMS-hensynet og hensynet til å løse samfunnsoppdraget er tilstrekkelig ivaretatt  ved en slik endret praksis . Jeg er godt kjent med rundskrivet, og mente altså at forslaget lot seg forsvaret også i forhold til det, svarer han i en ny mail.

Vil presisere i brev

VIL HA ENHETLIG PRAKSIS: - Politidirektoratet vil sende ut et brev til alle politidistrikt og særorgan med nødvendige presiseringer, skriver seksjonsleder Elisabeth Rise i Politidirektoratet i en e-post til Politiforum. Foto: Karianne Grindem

POD skriver i en e-post til Politiforum at de er kjent med at det er noe ulik forståelse av hvordan punktet om stryk i rundskrivet skal forstås og praktiseres.

- Vurderinger knyttet til gjeldende praksis vil være gjenstand for dialog med det enkelte politidistrikt, hvor målsetningen er å sikre retningslinjer som er enklere å etterleve. Politidirektoratet vil derfor sende ut et brev til alle politidistrikt og særorgan med nødvendige presiseringer for å sikre en enhetlig praksis i hele landet, skriver seksjonsleder Elisabeth Rise i Politidirektoratet i en e-post til Politiforum. 

LES OGSÅ: Koronaviruset: 50 politiansatte hjemme fra jobb

Til toppen