I framtiden kan trolig brukere av narkotika vente seg andre reaksjoner enn tradisjonelle straffereaksjoner. Men forbudet bør opprettholdes, mener Actis.
I framtiden kan trolig brukere av narkotika vente seg andre reaksjoner enn tradisjonelle straffereaksjoner. Men forbudet bør opprettholdes, mener Actis. (Foto: Erik Inderhaug)

Actis vil avkriminalisere, men ikke fjerne forbudet mot narkotika

Fredag sperret mange øynene opp over et tilsynelatende nytt vedtak fra organisasjonen der NNPF er organisert og Arne Johannessen er styreleder. Men Johannessen selv avdramatiserer det hele.

Før helga skrev Klassekampen om styrevedtaket til organisasjonen Actis, en paraplyorganisasjon der Arne Johannessen, tidligere PF-leder og nå politileder i Sogn og Fjordane, er styreleder og der Norsk narkotikapolitiforening er blant medlemsorganisasjonene. Ifølge styrevedtaket ønsker Actis å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika.

Det fikk kanskje noen til å sperre øynene opp. Seinest 14. mai stilte Johannessen nemlig spørsmål om avkriminalisering var en riktig løsning, i et innlegg på Politiforum.no.

Johannessen avkrefter imidlertid at vedtaket om avkriminalisering er et linjeskift.

– Det Actis' styre er svært opptatt av, og som kan leses ut av vårt vedtak, er at det fortsatt skal være forbudt å bruke og besitte narkotika. Det skal ikke bli lovlig på lik linje med alkohol. Dette er viktig for ikke å øke den sosiale aksepten av narkotika. Det handler om det forebyggende arbeidet, som er en rød tråd gjennom det vi står for både politisk og ellers, sier Johannessen.

Han skiller skarpt mellom avkriminalisering og legalisering, og forutsetter altså at førstnevnte innebærer et fortsatt forbud. Dette skillet presiserer også generalsekretær i Actis, Pernille Huseby, i et debattinnlegg i Klassekampen i dag.

– Avkriminalisering er vi for og det handler om at vi flytter reaksjonene fra straffesporet til helsesporet. Men vi er svært opptatt av at brudd på forbudet mot narkotika må få en rask og tilpasset reaksjon. Hva slags reaksjoner det er snakk om, er det opp til utvalget som utreder rusreformen å utrede, sier Johannessen.

– Hva kan man sammenligne avkriminalisering, men fortsatt forbud mot narkotika, med?

– Det finnes forbud som medfører gebyr, for eksempel. Det er ikke det samme som straff. Men det viktige er å se hva helseapparatet kan bidra med. Hva helsesøster, barnevern eller ulike kontrakter for eksempel kan bidra med. Men så må vi også ha et system som svarer på hva man gjør hvis man bryter kontrakter eller det ikke fungerer å ha kontakt med helsevesenet. Kan man da overføre ansvaret til politiet? Det må også utvalget svare på.

– Forbud er et nøkkelbegrep

Arne Johannessen har ikke skiftet mening, sier han selv. Foto: Erik Inderhaug

Johannessen er videre opptatt av at avkriminalisering ikke må svekke politiets mulighet for å drive etterforskning som omfatter innførsel og omsetning av narkotika.

– Det handler om å ta bakmenn, og derfor vil politiets verktøy være svært viktige også i framtida. Den store forskjellen slik jeg ser det, er at politiet ikke skal kunne skrive ut forelegg ved bruk av narkotika. Det er svært viktig at vi trekker opp skillet mellom avkriminalisering og legalisering. Nå blander mange begrepene, men legalisering er altså Actis grunnleggende og sterkt i mot

– Så du har ikke endret mening det siste halve året?

– Nei. Noen velger kanskje å lese og tolke det sånn, men jeg har hele tiden vært opptatt av to ting: Det ene er forebygging. Det andre er at det får en reaksjon å bruke narkotika og at det fortsatt er forbudt. Forbud er et nøkkelbegrep for meg, for narkotika kan ikke være en lovlig vare på lik linje med narkotika. Derfor er jeg fornøyd med vedtaket Actis-styret. Hadde de ikke gått inn for at forbud skal opprettholdes, kunne jeg ikke stilt meg bak vedtaket.

NNPF på samme linje som Actis

Da helseminister Bent Høie fra Høyre gjestet Rusreformkonferansen i august, gikk han langt i å si at politiet i framtiden vil få en mer begrenset rolle når det kommer til bruk og besittelse av narkotika i framtiden, sammenlignet med i dag.

– Politiets eneste oppgave blir å henvise til et helsetilbud. Kriminalisering bidrar til at vi ikke kommer inn med hjelpetiltak raskt nok, sa Høyre-ministeren.

I mandatet til rusreformutvalget, påpeker imidlertid også regjeringen at det ikke er snakk om noen legalisering.

Norsk narkotikapolitiforening (NNPF) er én av 32 medlemsorganisasjoner i Actis. Oddgeir Høyekvam, styreleder i NNPF, sier at de i likhet med Actis støtter en rusreform, men at også NNPF ser på forbudet som narkotika som en hjørnestein i samfunnets forebyggende arbeid.

Oddgeir Høyekvam Foto: NNPF

– Vi skal ikke undervurdere forbudets normdannende effekt, og vi skal huske at Norge har et generelt lavt forbruk av narkotika. Norsk ruspolitikk er derfor ikke mislykket slik enkelte hevder. Å gjøre for store endringer i ruspolitikken kan vise seg å bli et sosialt eksperiment med uante konsekvenser. Vi er derfor svært glade for at forbudet består og at dette har bred støtte i den norske befolkningen. Norsk ruspolitikk kan imidlertid bli bedre enn i dag, spesielt i forhold til behandling, oppfølging og ettervern, skriver han i en e-post til Politiforum.

Forsiktige med begrepsbruken

Rusavhengighet i seg selv ikke skal møtes med straff, men med behandling og hjelp – det standpunktet har NNPF har hatt i mange år, skriver Høyekvam. Det innebærer andre og nyere reaksjoner, enn tradisjonelle straffereaksjoner.

– Rusreformen handler om en overføring av ansvaret for reaksjonene for bruk og besittelse fra justissektoren til helsesektoren. Det er NNPF positive til. Dette betyr at vi kan støtte sivilrettslige reaksjoner for bruk og besittelse, fremfor strafferettslige reaksjoner. Imidlertid er det viktige aspekter ved dagens lovgivning som vi mener må ivaretas i eventuell ny lovgivning. Dette er blant annet muligheten for avdekking, etterforskning bakover og rullebladets forebyggende effekt. For mange unge er det blant annet tidlig avdekking og oppdagelsesrisikoen som ligger i dagens forbud, som tidlig stanser en begynnende ruskarriere.

Høyekvam skriver at NNPF håper rusreformen vil sikre bedre tverretatlige oppfølgingstiltak, og at det også skal bidra til å styrke politiets forebyggende arbeid. Men å ta avkriminaliseringsbegrepet i sin munn, er foreningen forsiktige med.

– Vårt premiss for å støtte det endelige innholdet i rusreformen, er at den ikke øker risikoen for mer bruk og omsetning av narkotika i samfunnet. NNPFs holdning er imidlertid at vi støtter rusreformsutvalgets mandat og avventer hvilken totalløsning rusreformutvalget anbefaler for rusreformen. Begrepet avkriminalisering tillegges ulikt innhold av ulike aktører i rusdebatten. NNPF vil derfor ikke bruke begrepet for å unngå å bli tillagt meninger vi ikke har, skriver Høyekvam, og avslutter med å påpeke at NNPF er på linje med Actis:

– NNPF deler mål og hensikt med Actis. Vi ønsker begge å jobbe for redusert rusproblematikk i samfunnet gjennom god forebygging og et tydelig forbud mot narkotika. På den måten vil vi sammen bidra til at flere kan få et godt liv i trygge omgivelser.

Til toppen