110, 112 og 113: Samboersuksess

I Søndre Buskerud sitter 110, 112 og 113 vegg-i-vegg i politihusets øverste etasje. Dersom felles nødnummer skal testes ut, kan piloten også bli lagt hit.

– Vi har fått en konkret forespørsel om det, og har sagt ja til å gjennomføre den hos oss, sier politioverbetjent og sjef ved Operasjonssentralen i Søndre Buskerud, Jon Sverre Thorset, til Politiforum.

Men også Vestre Viken HF og Vestviken 110-sentral har avgitt det samme svaret, så pilot for ett felles nødnummer kan havne her, i politihusets sjette etasje.

Samlokalisert

Nå som fellesadressen for 110, 112 og 113 er permanent, er skepsisen forsvunnet fra mange i helsevesenet og brannvesenet. En slik modell kan bli fremtidens modell for nødmeldingssentralene i dette landet, selv om enkelte motstandere fortsatt snakker «med Caps Locken på» i mediene.

– Vi ser det som veldig hensiktsmessig å være samlokalisert – dette har slått positivt ut for vår del, sier seksjonsleder helse, Lise-Mette Lindland.

Hun leder AMK-sentralen i politihuset, som bare er en vegg og en dør unna både 110-sentralen og politiets operasjonssentral.

«Outsider»

Seksjonsleder Lindland blir sett på som en «outsider» i helsevesenet for sitt engasjement for samlokalisering med de to andre nødetatenes alarmsentraler. Internt i helsevesenet er det mye «interessant» lesestoff og meningsbærere for et totalt motsatt syn på slik samlokalisering. Hennes meningsmotstandere frykter brudd på taushetsplikten. Men Lindland arbeider ikke i frykt:

– Vi gjennomfører felles fagdager hvor vi har taushetsplikt som tema. Samlokalisering gjør at vi snakker lettere sammen enn tidligere. Det er bare en dør mellom oss. Vi slipper å ringe til hverandre og å lete opp hverandre, sier hun, og fortsetter:

– Forståelsen av hva taushetsplikt egentlig innebærer, har økt. Medarbeiderne er mer skolert i forholdet til dette temaet. Politiet får vite det de har krav på å få vite.

Men taushetsplikt går også andre veien, er hun og politioverbetjent Jon Sverre Thorset enige om: Pågrepne som åpenbarer seg på videoskjermene eller som går rundt i gangene, navn som henger på politiets tavler – dette er taushetsbelagte opplysninger som helse og brann ikke er vant til å håndtere. Nå vet alle mer om de ulike utfordringene rundt taushetsbelagt informasjon.

«Mange» ansatte

Det kan synes litt «overkill» med tre-fire operatører på hver nødsentral. Men slik er det: Da brannvesenet på Ringerike og hele Vestfold ble slått sammen med Drammensregionen til Vestviken, måtte antall operatører økes med én på 110-sentralen. De tre etatene tar ikke oppdrag fra hverandre, eller telefoner fra hverandre. Det jobbes som tidligere – derav bemanningen.

– Vi ser store gevinster for våre mannskaper på vei til et åsted, som får nøyaktige beskjeder om de andre nødetatene. Der vi har nødnett, har vi også felles sambandsprosedyrer, hvor første enhet på åstedet gir situasjonsrapport, sier Kristian Rosvold, daglig leder på Vestviken 110-sentral.

Men når det virkelig smeller, som på Utøya, kommer den virkelige gevinsten av samlokaliseringen tydeligst fram: Da deltar brann og helse i stab, som i dette tilfellet raskt ble satt da nødtelefonene begynte å komme inn også til Søndre Buskerud politidistrikt fra Utøya.

– Jeg kjenner ikke til mange lokale redningssentraler hvor brannvesenet er med, slik som her, sier Rosvold.

Utfordringene nå er at det både benyttes analogt og digitalt samband i nedslagsfeltet for 110. Noen kommer først med i utrullingen i fase 2. En stor utfordring for Søndre Buskerud under terrorangrepet, var nettopp at distriktet har tatt i bruk nødnett, mens Nordre ikke har gjort det.

Lærer av hverandre

Etter at Vestre Viken HF flyttet sin AMK-sentral til politihuset, har sentralen bestemt seg for å følge politiets organisering – nemlig med bruk av operasjonsledere.

– Helse har nå fått 50 nye kolleger, sier Lise-Mette Lindland fornøyd til politioverbetjent Thorset.

Kollegene er ikke bare samlokalisert, men også mer sammenspleiset. Hver fredag er det pølser for operatørene. Det er felles kjøkken. Tre ulike uniformer tråkker i korridorene. Det er en nesten «litt-utrolig-men-sant»-opplevelse, det man opplever i Drammen.

– Hit er det kommet ministre fra flere land, og spesielt Danmark ser på denne modellen som interessant, sier Kristian Rosvold og Jon Sverre Thorset.

De er begge innforstått med at antall nødmeldingssentraler, både 110 og 112, neppe er like høyt i all fremtid i dette landet. En slik modell som pågår i Drammen, kan vi altså risikere å finne flere av en gang i fremtiden.

Felles anbud

Da pultene til operatørene skulle kjøpes inn, var det politiet som sto for anbudsrunden. Det spesielle er at helse og politi er statlig, mens brannvesenet er kommunalt. Likevel fordeles kostnadene ved de tre sentralene nøyaktig etter størrelse og hoder. Brannvesenet fordeler kostnadene på alle kommunene de dekker i Buskerud og Vestfold.

– Det spesielle er også at de teknikerne i etatene nå har dannet et fagmiljø her. De utfyller hverandre godt med sine ulike spesialkunnskaper, sier Kristian Rosvold.

Til toppen