En kartlegging Politiforum har gjort viser at kun et fåtall av Norges arrester har faste turnuser med minst to ansatte i arresten, i tillegg til en vaktsjef på huset. Det vil si at turnusene baserer seg på at arrestforvarere i varierende grad er alene på jobb.

Samtidig har antall «uønskede hendelser» i politiets arrester steget fra 144 til 259 de siste fire årene. Det viser tall fra rapporteringssystemet Synergi. Slike hendelser er ofte alvorlige, og kan handle om selvskading og selvmordsforsøk.

I forrige utgave av Politiforum fortalte arrestforvarer Irene Vinje i Skien om en ensom og krevende arbeidshverdag da store deler av turnusen tok utgangspunkt i at hun var eneste arrestforvarer på jobb. Dette gjorde henne bekymret for de innsatte, samt kollegaenes psykiske helse.

Belastningen ved å være eneste person på jobb blir også trukket frem av andre politidistrikter Politiforum har snakket med under kartleggingen. Innlandet og Trøndelag politidistrikt velger nå å ansette flere arrestforvarere på grunn av dette, til tross for tøffe økonomiske prioriteringer.

Jobbet systematisk med å melde avvik

Med unntak av arresten i Oslo, er det kun sentralarresten i Bergen, Grålum arrest utenfor Sarpsborg og snart sentralarresten på Hamar, som alltid har minst to arrestforvarere på jobb som en del av turnusen. 

Ikke engang i sentralarresten i Trondheim, en by med over 200.000 innbyggere, er det fast minst to arrestforvarere på jobb.

– Sentralarresten i Trondheim har per i dag ikke minimumsbemanning på to på alle vaktsett, men de fleste dager og kvelder er dekt opp med to stykker, forteller fagansvarlig Knut Lennart

Elvrum i Trøndelag politidistrikt. De fleste vaktsettene vil derimot ha to personer på jobb fra høsten av, da ledelsen har økt bemanningen til tross for utfordrende økonomiske tider.

– Dette skyldes i stor grad at ansatte ved sentralarresten har vært dyktige til å dokumentere uønskede hendelser ved alenevakter i Synergi.

I tillegg har seksjonsleder arrest, sammen med tillitsvalgte og vernetjenesten, jobbet systematisk for å øke bemanningen, legger han til. Slik arrestinstruksen er i dag, er kravet til bemanning en døgnkontinuerlig funksjon som vaktsjef samt en leder for arresten.

«Den enkelte arrest skal være bemannet med det antall ledende arrestforvarere og arrestforvarere som ut fra arrestens størrelse og belegg er nødvendig av hensyn til forsvarlig drift, sikkerhet og ivaretakelse av arrestantene», står det i instruksen.

I år kommer en ny arrestinstruks som nå er under arbeid. Der er det foreslått at det alltid skal være minst to tjenestepersoner inne i arrestlokalet, om det er mulig for arrestanten å

komme i fysisk kontakt med de ansatte. Om dette likevel skjer uten at to tjenestepersoner er til stede, skal det føres som et avvik og begrunnes i arrestjournalen.

Politiforum har spurt Politidirektoratet (POD) hvordan dette skal tolkes sett opp mot bemanning og turnus, uten å få noe klart svar.

– Vi gjennomgår for tiden høringsuttalelsene, og vurderer disse for å finne mest mulig praktiske regler som også ivaretar hensynene bak revisjonen, svarer seksjonssjef Torgeir Haugen i POD.

Ansetter flere

Arresten på Hamar i Innlandet politidistrikt har allerede sett seg nødt til å gjøre tiltak og ansette flere arrestforvarere, etter at flere tilsyn har pekt på HMS-forhold som går ut over de ansatte. Isolasjon, arbeidspress og mange psykisk ustabile og rusede personer i arresten, er temaer som er tatt opp med vernetjenesten. 

I november 2023 ble lav bemanning tatt opp under et internt tilsyn. Der kom det fram at den lave bemanningen er  en utfordring for sikkerheten og helsen til de ansatte.

«Informasjon om at det er lav bemanning i arresten, særlig i forbindelse med helgetjenesten. Ansatte er alene på jobb uavhengig av hvor mange det er innsatt i arresten. De har begrensede muligheter/ingen mulighet til fritt å kunne oppsøke/få adgang til OPS der resten av «vaktlaget» er, i de tilfeller det er rolig i arresten og derav være noe avskåret for en sosial arena når de er på jobb», heter det i tilsynet.

Svak bemanning har vært påpekt i rapporter fra arresttilsynene i Innlandet politidistrikt flere år på rad, uten at det først førte til noen endring. 

Under tilsynet i fjor, påpekte det lokale tilsynsutvalget at situasjonen med én ansatt som er alene på jobb gir økt risiko for uønskede hendelser i arresten, ettersom det kun er én til å oppdage, observere og vurdere situasjoner som oppstår. 

For dårlig bemanning gir risiko

Tilsynsutvalget vurderer at kun én ansatt på jobb i arresten medfører sikkerhetsrisiko for den innsatte, fordi én arrestforvarer ikke vil klare å holde god nok oversikt hele tiden og at akutte hendelser i cellene ikke tidsnok vil bli fanget opp.

I tillegg går det ut over sikkerheten til arrestforvareren, gjennom utrygghetsfølelse, stress, isolasjon og belastningen ved å forholde seg til rusede, utagerende, psykisk syke og voldelige personer.

Fungerende seksjonsleder ved operasjonssentralen og sentralbordet, Gunn Marit Lockert, forteller at det over tid har det vært meldt om en endring i hva slags personer som blir tatt med inn i arresten på Hamar.

– Presset på de ansatte i arresten har dermed også endret seg, og i september 2023 kom det klare tilbakemeldinger fra de ansatte om at de følte de ikke strakk til, men at de også til tider gruet seg til å dra på jobb i den visshet om at de var alene i arresten. De syntes det var tungt å stå i hverdagen med tilfeller med psykiatri og ustabile innsatte, og flere erkjente at dette hadde en påvirkning på kroppen, både fysisk og psykisk, forteller Lockert.

Da disse utfordringene ble kjent, ble det satt i gang strakstiltak. 

Dette innebar blant annet varsling til bedriftshelsetjenesten, en felles fagdag med psykiater, og opplæring av flere B2-studenter slik at de kunne bidra som ekstra personell i arresten ved behov. Hovedverneombudet i politidistriktet ble også involvert.

Like før jul 2023 ble det i politimesterens  ledergruppe besluttet at arresten skulle forsterke bemanningen i helgene. 

Etter hvert ble det også tatt en beslutning om å ansette seks arrestforvarere i 34,5 prosentstillinger som skulle jobbe annenhver helg på dag, kveld og natt.

– På den måten kan vi både forsterke arresten slik at de er to på jobb hele helgen, samtidig som vi også kan bidra til å få flere politiutdannede i jobb i etaten, sier hun.

Det er nå ansatt fem politibetjenter til arresten, hvor den siste startet opp like etter påske. Det jobbes med å få på plass den sjette personen. 

Lockert forteller det er vanskelig å forutse når på døgnet de alvorlige hendelsene skjer i arresten, og at ansettelsene derfor vil skape en robusthet.

– I ukedagene har man stort sett vært to eller tre på jobb, men det er helgene som har vært den største utfordringen. Dette vil være et steg i riktig retning, og så kommer den nye instruksen som foreslår at man skal være to stort sett hele tiden. Jeg håper å få til at vi blir 18 tilknyttet arresten, sier hun.

Reagerer på praksis

Arne Gustav Lien er fag- og opplæringsansvarlig ved arrestene i Vest politidistrikt, og jobber til daglig på Bergen sentrum politistasjon.

Han forteller arresten i Bergen er døgnbemannet, og at det alltid er minst to arrestforvarere på jobb. Slik har det vært siden 2002. Kun én arrestforvarer på jobb vil etter hans syn føre til økt risiko for både den innsatte og de ansatte ved arresten.

– Man kan bli overmannet, arrestanten kan komme seg ut, eventuelt skade andre arrestanter. Skadepotensialet er stort og det er derfor svært viktig å ta høyde for dette når man tenker arrest og de risikofaktorene som kan oppstå, sier han.

Lien mener bemanningen må være satt ut i fra perspektivet om at politiet skal ivareta mennesker i en akutt situasjon, som kan ha behov for kontinuerlig tilsyn og oppfølging. 

Noen ganger kan et slikt behov oppstå på svært kort tid. Er det da kun én arrestforvarer på jobb, er man nødt til å vente på at en til person kommer til før man kan åpne celledøren.

– Vi har mennesker vi skal ivareta, og det må vi gjøre på en mest mulig human måte innenfor gjeldende lover og regler. Alle de nye føringene som har kommet de senere år, både i instruks og anbefalinger fra ulike arresttilsyn, gir arrestforvarere flere oppgaver. Dette krever en bemanning som klarer å ivareta dette på en god måte, sier han.

Lien påpeker at han uttaler seg på vegne av arrestsituasjonen i Bergen, og sier at det kan være andre utfordringer andre steder. Han beskriver likevel den samme endringen av innsatte som i arresten på Hamar.

– Vi opplever at det er færre innsettelser i arrest, men at de som tas inn er svært krevende og en annen type arrestanter enn tidligere. Det er mer psykiatri, alvorlig kriminalitet og mindreårige, som da krever en bemanning som dekker de oppgavene instruksverket pålegger oss. Her tenker jeg på tilsyn, loggføring, risikovurderinger og helsehjelp, sier han.

Politiforum har stilt Politidirektoratet følgende spørsmål i denne saken:

•  Bør flere politidistrikter gjøre som Innlandet, og ansette flere arrestforvarere sett i lys av økningen i Synergi-meldinger og ny arrestinstruks?
• Hvis man ikke har to arrestforvarere på jobb og vaktsjefen ikke sitter i direkte nærhet til arresten, vil ikke dette øke risikoen for den innsatte og de ansatte i arresten? Ved at man da må vente på at flere ansatte kommer til slik at man oppfyller kravet om to ansatte, slik det er foreslått i instruksen?
• Mener Politidirektoratet at det å ikke ha krav om minst to arrestforvarere på jobb er nok, særlig i litt større arrester? Hva er grunnen til at dette ikke er et krav?

Seksjonssjef Torgeir Haugen svarer at krav til bemanning er del av de vurderingene som gjøres når det jobbes med ny arrestinstruks.

– Det dreier seg i hovedsak om å utarbeide en instruks som i større grad enn i dag samler aktuelle bestemmelser og vurderinger i forhold til fagområdet arrest i ett dokument. Men den skal også ivareta påpekte kritikkverdige forhold fra tilsynsorganer og organisasjoner som Sivilombudet, Barneombudet, Advokatforeningen, Spesialenheten for politisaker og Europarådets torturkomité, sier han.